70 likes | 208 Views
Øyfergesambandet i Oslo. Dialogkonferanse 7. januar 2013 Rolf Michael Odland Leder for Innovasjon & HMSK Boreal Transport Norge. Øyfergesambandet i Oslo. Hva er det offentliges (Ruters) ansvar?
E N D
Øyfergesambandet i Oslo Dialogkonferanse 7. januar 2013 Rolf Michael Odland Leder for Innovasjon & HMSK Boreal Transport Norge
Øyfergesambandet i Oslo • Hva er det offentliges (Ruters) ansvar? • Sørge for offentlig kommunikasjon året rundt, primært tilrettelagt for jobbreiser og skolereiser, sekundært for fritidsreiser. Sentral målsetting er å redusere personbilbruken. • Utvikle rene turistruter (preget av store sesongvariasjoner) med eller uten guiding og servering. Målsetting: «økt turisme» • For buss og tog er oppgaven delt: En offentlig bestiller tar seg av pkt. 1, private aktører tar seg av pkt. 2, f. eks.: Cruise passasjerer busses rundt til byens severdigheter; togpassasjerer bespises Nordmarka rundt av Kulinariske Togreiser.
Øyfergesambandet i Oslo • Hvilke argumenter taler for at en offentlig bestiller skal inn på turistmarkedet? • Bedre utnyttelse av transportmidlene (gjelder imidlertid kun dersom disse eies av det offentlige). • Dersom turistrutene genererer overskudd, kan dette benyttes til å subsidiere den ordinære rutetrafikken. • Stimulere til økt turisme gjennom offentlig kjøp av utvalgte turistruter.
Øyfergesambandet i Oslo • Hvilke argumenter taler mot? • Turistmarkedet er ikke prissensitivt, dvs. høy betalingsvilje for de rette produktene. • Tildeling av offentlige ressurser til «økt turisme» innebærer at andre målsettinger (for eksempel økt rutetilbud i rushtiden) får mindre ressurser. • «Pickingwinners» er vanskelig: Hvilke turistruter som lykkes er alltid usikkert. Private aktører er bedre i stand til å absorbere denne risikoen.
Øyfergesambandet i Oslo Boreal Transports anbefaling: • Nettokontrakt; operatøren har både kostnads- og inntektsrisikoen. • Oppdragsgiver definer et helårs rutetilbud som primært skal dekke transportbehovet til de som jobber, bor eller har hytte/båt på øyene, sekundært være et tilbud til skoleklasser/grupper og andre tilfeldig besøkende. • For primærkundene er det høy frekvens og kort reisetid som er viktigst.
Øyfergesambandet i Oslo • Tilbudet bør derfor defineres i form av en rutetabell (som fastsetter åpningstiden og implisitt krav til båtenes marsjfart), der tilbyder gir pris på flere opsjoner, f.eks.: • Avgang hver time • Avgang hver halvtime • Avgang hvert 20. minutt • Oppdragsgiver velger opsjon basert på intern kost/ nyttevurdering. • Det bør stilles krav om at båtene skal være nybygg, slik at sist oppdaterte sikkerhetskrav, krav til universell utforming, miljøkrav, etc. automatisk ligger til grunn. • Basert på ovennevnte bør oppdragsgiver overlate til tilbyderne å finne optimal fartøy- og flåtestørrelse.
Øyfergesambandet i Oslo • Oppdragsgiver kan dessuten be om pris på opsjoner med ny teknologi, f.eks. elektriske båter. • Erfaring fra utviklingskontrakt Lavik-Oppedal tilsier at oppdragsgiver i så fall bør stå som bestiller av den nødvendige oppgradering av strømforsyningen til aktuelle kaier. • Dette fordi oppdragsgiver uansett må betale for dette (alternativet er gjennom høyere kontraktssum), og fordi det er mest hensiktsmessig at operatøren ikke eier noe av infrastrukturen.