Spedbarnsdødelighet

1. Verdens befolkning Av Andrea Føyen With Spedbarnsdødelighet Utvandring fra Norge U-landene storbyvekst og miljøproblemer. Hvorfor flytte til et annet land?

2. Spedbarnsdødelighet Andrea Føyen With Noe av det verste som kan skje for foreldre, er å miste et barn. Kanskje det er ekstra sårt å miste et som ikke har fylt ett år. I Norge er spedbarnsdødeligheten redusert kraftig, men det er ikke slik alle steder i verden. Når vi snakker om spedbarnsdødelighet mener vi barn som dør før fylte ett år. Statistikk I Norge i dag, skjer dette heldigvis meget sjeldent, men det har ikke alltid vært slik hos oss. Når vi ser på statistikken finner vi at det dør gjennomsnittlig 3,8 barn per 1000 fødte i Norge i dag. For 100 år siden var spedbarnsdødeligheten i Norge 93‰. Det er like mange som det dør i Afrika i dag. Det er flere grunner til at spedbarnsdødeligheten er redusert så kraftig i Norge de siste 100 år. I utgangspunktet er fødselen en kraftig påkjenning for barnet. Mange døde før under fødsel hjemme og med mangelfull hjelp der det ble komplikasjoner. I dag fødes de fleste på sykehus, der kan har tilgang til ekspertise og utstyr til å redde mor og barn i en kritisk fase. Smittsomme infeksjoner og andre sykdommer var et stort problem som tok livet av mange spedbarn. Disse infeksjonene har blitt redusert kraftig gjennom bedret renslighet. I gamle dager hadde man verken den riktige forståelse for betydningen av renslighet, eller kunnskapen om bakteriene som fører til infeksjonssykdommer. De fleste spedbarn som dør i Norge i dag, dør av medfødte misdannelser og problemer som oppstår under fødselen. Andre land Spedbarnsdødeligheten er veldig forskjellig fra land til land. I Afrika er den størst og minst er den i Europa, Nord Amerika og andre I-land. Typisk er det at det er i U-landene at spedbarnsdødeligheten er størst. Levevilkårene i landet har stor betydning for spedbarnsdødeligheten. I U-landene dør mange barn av samme grunn som barn døde av i Norge for 100 år siden, infeksjonssykdommer og under fødsel. I tillegg dør mange av mangel på mat og drikke. (www.ssb.no/vis/samfunnsspeilet/utg/200303/06/art-2003-06-20-01.html) Tilbake

3. Innvandring, ikke bare til Norge... Andrea Føyen With Når vi snakker om flyktninger og innvandring, tenker vi gjerne på slik situasjonen er i dag, med innvandring til Norge. Men det har ikke alltid vært slik. For 100 år siden var det Nordmenn som søkte lykken i andre land. Særlig var det det Amerikanske kontinent som lokket. Odelsgutten overtok gjerne familiegården og det var lite interessant å ta seg til for yngre brødre med tiltakslyst. Amerika var oppdaget og ble kalt ”mulighetenes land”. Kommunikasjonen var vel ikke den beste på den tiden, så det var vel mest glanshistoriene man fikk høre om her hjemme og som lokket mange til å selge det de eide og legge ut på den lange ferden til Amerika. For mange ble dette et hardt liv. En av fire ga opp og kom tilbake til Norge. De fleste startet med 2 tomme hender. Derfor ble det et meget hardt liv for første generasjon innvandrere. Mye av motivasjonen for de som reiste over var å skape et bedre liv for neste generasjon enn det de ville ha greid i Norge. Man skal heller ikke se bort fra at språkproblemer var et minst like stor problem den gang. Men det var også mange nordmenn som slo seg opp og gjorde det svært godt i Amerika. Det er ikke så rent få som har hatt glede av en ”rik onkel i Amerika”. De som dro over Atlanteren seilte med skipet ”May flower”. Det var vanligvis 102 passasjerer om bord, og turen var lang og slitsom. Men det døde i gjennomsnitt 1 av 100 på veien over Atlanteren. Litt statistikk I noen tiår omkring 1900 hadde Norge, i forhold til folketallet, større utvandring enn alle andre europeiske land, med unntak av Irland. Hele 900 000 personer utvandret til Amerika i tidsrommet mellom 1865 og 1930. Noen vendte selvfølgelig tilbake, men man regner at det bare var en av fire. Da utvandringen var på sitt høyeste (1881-1882 og 1903) flyttet flere enn 25 000 personer over Atlanteren, nesten 1,5 prosent av folketallet i 1882. (Info fra artikkel av Lars Østby) (Bilder fra google) Dette er en modell av May flower Tilbake Her er to bilder fra inne i May flower

4. U-landene storbyvekst og miljøproblemer Andrea Føyen With Hundre-tusener av mennesker i U-land flytter hvert år inn til de store byene. Av dem er det få som finner arbeid. De fleste er veldig fattige og har flyttet fra landsbygda på grunn av overbefolkning. De må bo i de enorme brakkebyene med skur laget av bølgeblikk, papp og plastsekker. Og de har ikke andre måter å skaffe seg penger på enn kriminalitet og prostitusjon. De fleste sier vel kanskje at de store byene i U-landene ikke er så veldig forskjellige fra byene i Europa, men da har de tydelig vils ikke vært i de store slumområdene. Jeg har selv vært der og syntes det er alt for dårlig at myndighetene i U-landene ikke har nok penger til å gi dem rent vann engang. Forurenset vann er årsaken til 80% av alle sykdommer hvert år og grunnen til at 10 millioner mennesker dør. Også mange dør av slag på grunn av bly i lufta. Nå er det snart på tide at noen hjelper dem! Mexico by har allerede satt i gang tiltak for å unngå enda større miljøkatastrofer, de har blant annet begynt med strenge begrensninger på bruk av bil, kanskje vi bør begynne å hjelpe andre byer som Calcutta, Bangkok og Beijing slik at også de kan få det bedre.... Her ser du forskjeller i Beijing. Over er ett bilde av Beijing sentrum, under fra slummen. Tilbake

5. Hvorfor flytte til et annet land? Andrea Føyen With Borte bra, men hjemme best. De fleste av oss er nok enige om at det er noe eget ved ”hjemme”. Det gir en egen trygghet og ro å få komme hjem. Men det er jo selvfølgelig avhengig av at ”hjemme” er et trygt og godt sted å være. Hva er grunnen til at så mange flytter til et annet land? Behov for lønnet arbeide. Hvis det ikke er mulig å finne arbeide hjemme, setter det selvfølgelig i stand en forflytning av folk mot de steder eller land, der det er lettere å finne arbeide. Statistisk ser vi at det er størst nettoinnvandring til et land i perioder hvor det er stort behov for arbeidskraft. Dette er bakgrunnen for at vi i dag har en netto innvandring mens vi for 100 år siden hadde en netto utvandring fra Norge. Krig og terror. Krig og terror er kanskje en av de viktigste grunnene til at mange flytter, eller flykter som vi da vil kalle det. Det er bare flyktninger med denne begrunnelsen som har mulighet for å søke asyl i Norge og de fleste andre land. Mange håper på arbeid og et godt og trygt hjem, for eksempel her i Norge. Når fred og frihet gjenopprettes der de kommer fra, er det meningen at de skal reise tilbake, men mange har da vært lenge i landet, barn har blitt født og de har fått mange venner. De fleste føler seg da nærmere knyttet til deres nye land enn til hjemlandet de flyktet fra og da vil de helst bli. Økonomiske flyktninger En del innvandrere kommer og later som de er flyktninger fra krig og terror. Dette fordi de vet at de egentlig ikke har en god nok grunn til å få arbeids og oppholdstillatelse i Norge. Egentlig kommer de for å få et bedre økonomisk liv (økonomisk flyktning). Ofte kvitter de seg med sine identifikasjonspapirer før de kommer, slik at det blir vanskelig for norske myndigheter å sjekke hvem de i virkeligheten er og om de virkelig er flyktninger. Dette er et stort problem for Norske myndigheter. Sult og nød. Mange steder i verden er det dårlige levevilkår. Kanskje det har vært ekstrem tørke flere år på rad og avlingene har vært dårlige. Det sier seg selv at det ikke er lett å flykte fra sult. Man må jo smøre niste før man skal reise! Men dette er jo også en helt klar grunn for å flytte. Familiegjenforening Når noen i en familie har flyttet til for eksempel Norge, har fått seg jobb, hus og har fått det mye bedre enn i hjemlandet, er det naturlig at de gjerne vil få resten av familien hit. Dette heter familiegjenforening og er en gyldig grunn for oppholdstillatelse i Norge. Norge trenger arbeidskreft og kompetanse. Ikke alle er klar over, eller har skjønt at Norge trenger både arbeidskreft og kompetanse. De fleste utlendinger som arbeider i Norge er faktisk fra I-land i den vestlige verden. På sommeren kommer mange Polakker og andre Europeere fra det gamle Østeuropa for å hjelpe til med innhøsting av jordbær. Hadde det ikke vært for dem, ville mange norske gårdbrukere ha måttet slutte med jordbær fordi det ikke ville ha vært mulig å plukke dem. Mye norsk industri greier ikke finne kvalifisert arbeidskraft i Norge. Da kan det være en god ide å hente en kvalifisert person fra utlandet. Da Norge skulle bygge opp sin egen oljeindustri, ble det hentet inn mange utlendinger får å hjelpe til å bygge opp dette. I dag er det motsatt, nå har vi stor kompetanse på dette felt, særlig når det gjelder boring på store havdyp og på hav med mye dårlig vær. I dag finner man mange norske oljeeksperter i andre land. Tilbake