Gjennomgang av obligatorisk øvelsesoppgave

1. Gjennomgang av obligatorisk øvelsesoppgave Karen Helene Ulltveit-Moe ECON 1410:Internasjonal økonomi UiO, Vår 2006

2. Oppgave 1: a) OPEC beslutter å redusere sin produksjon av olje. Hvilken konsekvens har dette for verdens tilbud av olje, relativ verdensmarkedspris på olje, Norges bytteforhold og norsk velferd (nasjonalinntekt)?

3. OPEC • Organization of the Petroleum Exporting Countries • Et samarbeid mellom flere av de største oljeprodusentene i verden. • OPEC står for om lag 40% av verdens samlede oljeproduksjon, og for 50% av oljen som handles internasjonalt.

4. Pris på olje Ny tilbudskurve • OPEC beslutter å redusere oljeproduksjonen. Dette innebærer reduksjon i verdens samlede tilbud av olje, og tilbudskurven skifter innover. • Prisen på den oljen som fortsatt tilbys på verdensmarkedet presses dermed opp. Ny pris Etterspørsel Mengde olje

5. Prisen Norge kan selge sine eksportvarer for, relativt til hva Norge må betale for sine importvarer En prisindeks for eksportprisene deles med en prisindeks for importprisene. Norges bytteforhold (terms of trade)

6. Norges bytteforhold (terms of trade) • Eksporten av råolje utgjør ca 50% av Norges samlede eksportinntekter. • Oljeprisen er derfor en viktig del av eksportprisindeksen . • Økning i oljeprisen → øker → Norges bytteforhold forbedres.

7. Norsk velferd (nasjonalinntekt) Import- varer • Et forbedret bytteforhold → Norge kan bytte til seg flere importvarer for en gitt mengde eksportvarer. • Norsk velferd øker. Nytt bytteforhold Eksportvarer

8. Oppgave 1 (forts): b) Kina ekspanderer sin økonomiske aktivitet og bidrar med det til økt etterspørsel etter olje. Hvordan påvirkes relativ verdensmarkedspris på olje, Norges bytteforhold og norsk velferd (nasjonalinntekt)?

9. Pris på olje • Kinas ekspansjon gjør at etterspørselskurven etter olje skifter utover. • Vi ender opp i en ny likevekt med høyere oljepris. Tilbudskurve Ny pris Ny etter- spørselskurve Mengde olje

10. Import- varer • Som i a) gir økt oljepris bedre bytteforhold for Norge, og norsk nasjonalinntekt, og dermed velferd, øker. Nytt bytteforhold Eksportvarer

11. Oppgave 1 (forts): c) Kina, Sverige og Finland produserer mobiltelefoner. Anta at økt tilgang på ingeniører i Kina fører til økt produksjon og økt tilbud av mobiltelefoner. Hvorledes påvirkes bytteforhold og velferd i de ulike nordiske landene?

12. Ingeniørtilfanget i Kina fører til at det for en gitt verdensmarkedspris tilbys flere mobiltelefoner enn det tidligere, altså at tilbudskurven skifter utover. • Resultatet er lavere pris på mobiltelefoner. Pris Ny tilbudskurve Ny pris Etterspørsel Mengde mobiltelefoner

13. Sverige og Finland. Import- varer • Nettoeksportører av mobiltelefoner. • Lavere pris på mobiltelefoner gir forverret bytteforhold. • Nasjonalinntekten og velferden går ned. Nytt bytteforhold Eksportvarer

14. Norge • Nettoimportør av mobiltelefoner. • Prisen på mobiltelefoner inngår i . • Lavere pris på mobiltelefoner → lavere → forbedring av bytteforholdet. • Atter en gang økt nasjonalinntekt/velferd for Norge. Import- varer Nytt bytteforhold Eksportvarer

15. Oppgave 2: Fisk er en av Norges største eksportnæringer. a) Anta at overfiske fører til at fangsten av fisk går ned. Dette gir en reduksjon av tilbudet på fisk og kan samtidig føre til en økning av prisen på fisk idet Norge er en stor aktør i verdens fiskemarked. Illustrer ved hjelp av diagrammer hvordan dette virker inn på norsk velferd. Vis hvordan dette kan gi redusert velferd i Norge. Vis også hvordan dette kan gi økt velferd i Norge.

16. Overfisket har to motstridende effekter på norsk velferd: 1) Endring i produksjonsmulighetene. 2) Endring i prisen på fisk og Norges bytteforhold. • Utfallet avgjøres av hvordan disse to effektene virker på konsummulighetene for norske konsumenter. Umiddelbart skulle en reduksjon i fiskefangsten tilsi lavere velferd i Norge. Men dersom denne reduksjonen medfører en såpass mye høyere relativ pris på fisk, og norske konsumenter er tilstrekkelig interessert i å bytte til seg andre varer enn fisk, kan det hende at norske konsumenter faktisk kommer bedre ut av det.

17. 1) Produksjonsmulighetsområde Import- varer • Nedgangen i fiskebestanden fører til at det norske produksjons-mulighetsområdet innskrenkes fra lysegrønn til mørkegrønn kurve. Innskrenkingen er ujevn (biased) og slår kun ut for produksjonen av eksportvarer. Eksportvarer

18. 2) Bytteforhold • Nedgangen i den norske fiskebestanden gir seg utslag i redusert tilbud av fisk på verdensmarkedet og prisen på fisk presses opp. Dette betyr at Norges bytteforhold forbedres. Import- varer Nytt bytteforhold Eksportvarer

19. Om sluttresultatet er en økning eller reduksjon av norsk velferd, avhenger av hvor sterke de to motstridende effektene er, og av hvordan nordmenns konsumpreferanser (indifferenskurvene) ser ut.

20. Redusert velferd: Import- varer • Dersom produksjons-mulighetsområdet innskrenkes så mye i forhold til forbedringen av bytteforholdet at man tangerer en indifferenskurve for et lavere nyttenivå, vil norsk velferd være redusert som en følge av nedgangen i fiskebestanden. Nytt bytteforhold Eksportvarer

21. Økt velferd: Import- varer • Dersom bytteforholdet forbedres tilstrekkelig til at man, selv med innskrenkingen av produksjons-mulighetsområdet, tangerer en indifferenskurve for et høyere nyttenivå, vil norsk velferd ha økt som en følge av nedgangen i fiskebestanden. Nytt bytteforhold Eksportvarer

22. Oppgave 2 (forts): b) Anta at EU for å beskytte sin egen oppdrettsnæring innfører en såkalt straffetoll på norsk oppdrettslaks. Hvordan påvirker det velferden til konsumenter og produsenter i Norge og EU?

23. EU som lite land • EUs straffetoll påvirker ikke verdensmarkedsprisen på norsk laks, og norsk lakseeksport omdirigeres fra EU-markedet til andre markeder, slik at nedgangen i salg av norsk laks i EU kompenseres ved økt salg andre steder. • De som taper på dette er konsumentene i EU, som må betale høyere pris enn verdensmarkedsprisen for norsk laks. Produsentene i EU tjener på det, mens norske produsenter og konsumenter ikke merker noen endring.

24. EU som lite land (forts)

25. EU som stort land • I og med at EU er en stor etterspørrer etter laks, og Norge en stor tilbyder, er dette det mest sannsynlige scenariet. • EUs straffetoll reduserer etterspørselen etter norsk laks så mye at verdensmarkedsprisen synker. • Prisen innad i EU vil også nå ligge høyere enn den opprinnelige verdensmarkedsprisen, men for samme størrelse på straffetollen vil den være mindre enn i tilfellet med EU som lite land. EUs konsumenter taper stadig på tollinnføringen, men mindre enn de ellers ville gjort. EUs produsenter tjener mindre på innføringen enn de ville gjort om ikke straffetollen hadde påvirket verdensmarkedsprisen. • For Norges del er det en gevinst for norske konsumenter i og med en lavere verdensmarkedspris. Norske produsenter vil derimot tape – både som resultat av at prisen de mottar for fisken går ned, og på grunn av redusert salg i EU.

26. EU som stort land (forts)

27. Oppgave 3: Hvilke handelsteorier kan bidra til å forklare at Frankrike eksporterer biler til Tyskland og omvendt? Anta at det åpnes for handel i biler med Spania, som også har bilproduksjon. Hvilken konsekvens får dette for antall aktører i bilbransjen, bilpriser og konsumentenes velferd?

28. Bilindustrien er preget av monopolistisk konkurranse snarere enn fullkommen konkurranse: Det finnes mange bilprodusenter, men hver produsent har ”monopol” på sitt bilmerke. Stordriftsfordeler i bilproduksjonen gjør at jo flere biler en produsent produserer, desto lavere er gjennomsnittskostnadene per bil: Jo færre andre bilprodusenter (jo større markedsandel), jo lavere gjennomsnittskostnader. Prisen hvert firma kan ta for en bil er lavere jo flere andre bilprodusenter som er aktive på markedet. Teori om næringsintern handel, monopolistisk konkurranse og stordriftsfordeler.

29. Spanske bilprodusenter konkurrerer med franske og tyske produsenter på samme marked. Markedet utvides til også å omfatte spanske bilkjøpere; for det samme antall produsenter på markedet vil hver og en av dem en større markedsandel, og dermed lavere gjennomsnittskostnader. Det vil si at kostnadskurven gjør et nedad skift, fra CC1til CC2. Ny likevekt med lavere pris på biler. Handel i biler med Spania

30. Antallet aktører i den nye likevekten er større enn i hvert land for seg, men totalt sett har antallet aktører gått ned; noen bilprodusenter er med andre ord presset ut av markedet. Det framgår ikke av modellen hvordan de resterende aktørene fordeler seg mellom landene. • For konsumentenes del er det to endringer i deres favør: 1) Lavere pris på biler 2) Flere varianter å velge blant

31. Oppgave 4: Som en følge av EUs utvidelse østover har Norge over de siste årene opplevd en markant økning i innvandringen fra Polen. I henhold til teoriene du har lært i internasjonal økonomi, hvilken konsekvens tror du dette har hatt for norsk og polsk arbeidsmarked?

32. Med en viss lønnsfleksibilitet i arbeidsmarkedet, er lønn en dalende funksjon av antall sysselsatte. Med arbeidsmigrasjon fra Polen til Norge tilsier teorien at lønningene i Norge vil synke, mens polske lønninger vil stige. Uten noen hindringer for fri migrasjon (som for eksempel lovbegrensninger eller hjemlengsel), vil innvandringen fra Polen til Norge foregå inntil lønningene i de to landene er like. Arbeidsmigrasjon

34. Oppgave 4 (forts): SSB offentliggjorde i februar tall for lønnsveksten i Norge det siste året. Hva var disse? Hvordan stemmer de overens med det du ville forventet basert på teoriene?

35. I avsnittet om bygge- og anleggsvirksomhet på SSBs side Lav lønnsvekst i 4. kvartal [2005] står: ”(…) Gjennomsnittlig månedslønn økte med 0,8 prosent, mot 1,9 prosent i tilsvarende kvartal [i 2004].” • Vi ser altså mot slutten av 2005 en meget svak lønnsøkning sammenliknet med lønnsveksten året før. Dette stemmer overens med prediksjonene fra teorien: Et høyere tilbud av arbeidskraft innen bygg- og anleggsvirksomhet, presser lønningene nedover.