Gjennomgang av fakultetsoppgave i etikk

1. Gjennomgang av fakultetsoppgave i etikk Av advokat Marianne K. Bahus www.advokat-bahus.no marianne@advokat-bahus.no

2. Fakultetsoppgave • Gjør rede for hovedpoengene i David Lubans artikkel «Integrity – its causes and cures». Er disse, etter din mening, viktige etiske problemstillinger for jurister i dag? • (Besvarelsens omfang skal gjenspeile at eksamenstiden er 4 timer)

3. Disponering av oppgaven • To hovedproblemstillinger: • Å redegjøre for hovedpoengene i David Lubans artikkel • Å drøfte eller vurdere om poengene i Lubans artikkel er viktige etiske problemstillinger for jurister, med en selvstendig vurdering og med en begrunnelse av konklusjonen. • Den første problemstillingen krever gode kunnskaper om Lubans artikkel. • Den andre problemstillingen krever dybdeforståelse av poengene i Lubans artikkel og evne til å vurdere poengene ved å kunne anvende dem på dagsaktuelle eksempler, og i forhold til ulike etiske regler, retningslinjer og prinsipper for jurister. • Ved anvendelsen av poengene vil egne vurderinger følge samtidig som man kan begrunne hvorfor poengene er eller ikke er viktige etiske problemstillinger for jurister.

4. Disponering av oppgaven • Det er rom for ulik disponering • Å redegjøre først for hovedpoengene og deretter foreta en vurdering av om poengene er viktige etiske problemstillinger for jurister. • Å inkludere vurderingen av om poengene er viktige etiske problemstillinger for jurister i redegjørelsen av hovedpoengene. • Hovedpoengene i Lubans artikkel kan leses noe ulikt. • Manglende selvstendig vurdering eller begrunnelse av svaret vil trekke ned. • En god besvarelse krever forståelse av poengene i Lubans artikkel og evne til å anvende denne forståelsen i forhold til hvilke faktiske og mentale prosesser som kan påvirke jurister til å fravike de etiske krav .

5. Lubans artikkel • Lubans artikkel diskuterer bl.a. utfordringer knyttet til mulighetene for å oppnå integritet. • Luban tar utgangspunkt i kognitiv dissonansteori, om hvordan vi søker etter personlig samsvar mellom handlinger/følelser og holdninger/verdier og illustrerer ved ulike fenomener hvordan dissonansreduksjon finner sted. • Dissonansreduksjon skjer i følge Luban ubevisst.

6. Kognitiv dissonansteori • En teori om holdningsendring • Holdningsendring er sannsynlig når to kognitive elementer står i et konfliktforhold til hverandre. Dette skaper psykologisk spenning – dissonans – som motiverer personene for å gjøre noe for å redusere dissonansen. • Etter et større jordskjelv i India oppsto det rykter i områder - som ikke var rammet og som det var lite sannsynlig at ville bli rammet - som varslet om nye skjelv. Menneskene i disse områdene som ikke var rammet var blitt skikkelig skremt, samtidig hadde de ikke noen synlig grunn til å være redde. Dermed måtte de «finne opp» noe å være redd for slik at det kunne bli en bedre overensstemmelse mellom tanker og følelser. • Kilde: hjernebark.wikispot.org

7. Kognitiv dissonans • Begrepet ble presentert i 1957 av Leon Festinger. • Festingers teori om kognitiv dissonans omhandler i hovedsak inkonsistens mellom atferd og holdninger. • Dissonansen (som er en aktiveringstilstand) oppstår og blir motiverende når vårt selvbilde blir truet fordi vi har et behov for å ville opprettholde verdien av oss selv, med oss selv og andre. • Intuitivt forsvar – Vi har vanskelig for å ta inn over oss at vi kan ha gjort noe galt, og vi velger heller å strekke vår moralske overbevisning/oppfatning for å bli kvitt en uønsket og reell vurdering av egen oppførsel

8. Dissonansreduksjon • «The high road» - Å endre praksis slik at den samsvarer med egne holdninger/verdier • «The low road» - Å endre holdninger/verdier slik at de samsvarer med praksis • Å velge The high road er betegnet som ekte integritet . • «The high road» være for lite sensitiv for kontekst og fremstå som uhensiktsmessig rigid (kontekstuelisme).

9. Dissonansreduksjon • Røykeren får positive kunnskaper om at røyking er svært skadelig for helsa. • The high road – slutter å røyke. Velger å endre atferd i samsvar med forståelsen/holdningene knyttet til kunnskap om faren med røyking • The low road – Fortsetter å røyke og tenker at det ikke er så farlig som kunnskapen man har fått tilsier. Endrer forståelse/holdning til å samsvare med handling

10. Lubans hovedpoenger • 1) Holdningsmotstridende forsvar («Counterattitudinal Advocacy») • 2) Ansvarsforvirring og sosial erkjennelsesteori • 3) Gjentatt forsterkning • 4) Overdrivelse som forsvar • 5) Gruppe polarisering • 6) Å skylde på offeret • 7) Å spille roller

11. Holdningsmotstridende forsvar • Av ogtilvilmennesker ha et utsagnellerpåannetvisstøtte et synspunktsomegentliger i strid med deresegenoverbevisning/tro. • For eksempel ved å fortellehviteløgner for å hjelpeandre, ellernårdet å uttrykkevåroverbevisningkanskadeoss. Når vi gjørdettevil vi forsøke å reduseredissonansenved å rettferdiggjørevårhandling.Dersom vi ikkekanfinneytrerettferdiggjøringsøker vi indrerettferdiggjøring. Dettelederossigjentil å endretro/overbevsing. • Holdningsmotstridendeforsvarerspesielteffektivtnårdetervanskelig for en person I ettertid å benekte at handlingen som utløste dissonansen faktisk fant sted. • Kilde: http://changingminds.org/explanations/theories/counter-attidudinal_advocacy.htm

12. Holdningsmotstridende forsvar • Festinger og Carlsmith (1959) hadde et eksperiment hvor deltakerne måtte gjøre en kjedelig oppgave og så fortelle en hvit løgn om hvor interessant det hadde vært. Noen av deltakren fikk en dollar og noen 20 dollar. Senere ble de spurt åpent om hvor interessant/gledelig de syntes oppgaven var. De som hadde fått 20 dollar sa at oppgaven var kjedelig, mens de som kun hadde fått en dollar svarte significant oftere at oppgaven var interessant/gledelig. • (Kilde: http://changingminds.org/explanations/theories/counter-attidudinal_advocacy.htm) • Overført til advokatyrket kan dette bety at godt betalte advokater er mindre tilbøyelig til å tro på det de forfekter for klient enn advokater som arbeider pro bono.

13. Holdningsmotstridende forsvar • Eksempler: • I USA foregår overvåkning av egne borgere uten domstolskontroll. Det er litt paradoksalt med tanke på de prinsipper USA er bygd opp på. Den senere tiden har det også vært et tema at USA overvåker andre enn egne borgere, slik som sentrale regjeringssjefer i Europa.

14. Holdningsmotstridende forsvar I Norge er Treholdt-saken et eksempel på at holdningsmotstridende forsvar. Arne Treholt ble overvåket i et betydelig tidsrom før han ble pågrepet. Tidligere leder av politiets overvåkningstjeneste mente at overvåkningen av Treholt var et nødstilfelle og at hensynet til rikets sikkerhet trolig gjorde det nødvendig å handle i strid med norske regler.

15. Juristrollen • Forsvarerrollen: Når klienten erkjenner skyld bare overfor forsvareren og ikke overfor politi og domstol. • Situasjonen er etisk vanskelig. Dersom forsvareren fortsetter oppdraget må han sørge for klientens rettssikkerhet og at forsvareregjerningen er i tråd med de etiske retningslinjene på alle punkter, herunder lojalt tilkjennegi utad samme standpunkt til faktum som klienten gjør (RF pkt. 2.3). (Kilde: Jus og etikk ved Nadia Hall) • Kunnskapen om at klienten er skyldig -og handlingen som er å hevde at klienten er uskyldig- skaper kognitiv dissonans. • Statsansatte jurister har en lydighetsplikt som innebærer at de må etterkomme pålegg fra overordnede (ERS pkt. 2.1). Et pålegg som innebærer en arbeidsoppgave som strider mot juristens prinsipper må likevel utføres så lenge pålegget ikke er ulovlig eller uetisk.

16. Holdningsmotstridende forsvar • Dette handler om rettferdiggjøring. Vår overbevisning rasjonaliserer våre handlinger og rettferdiggjør dem. • Når uoverensstemmelsen blir så sterk at den truer med å undergrave den forestillingen vi har om oss selv, så endrer vi våre verdioppfatninger slik at våre handlinger er i samsvar med våre verdier. • Vi har svært vanskelig for å ta inn over oss at vi kan ha gjort noe galt, og velger heller å strekke vår moralske overbevisninger/standarder og til og med vår oppfatning for å bli kvitt en uønsket og reell vurdering av egen oppførsel. Noen psykologer betegner dette som intuitivt selvforsvar.

17. Ansvarsforvirring • Dersom en student får et epilepsianfall i selskap av fem andre mennesker får han hjelp i en tredjedel av tilfellene. • Dersom studenten får epilepsianfallet sammen med et annet menneske, får ha hjelp i 85 % av tilfellene. • Luban forklarer dette med at vi responderer på en situasjon ved å se hen til hva de andre rundt oss gjør og følger deres handlingsmønster.

18. Konformitetspress • Solomon Asch hadde et eksperiment om komformitetspress, om hvordan gruppen påvirker oss. • Det dreide seg om enkle oppgaver hvor riktig svar var ganske åpenbart. • Likevel svarte 37 av 50 forsøkspersoner feil fordi andre før dem hadde svart slik. • Deltakernes begrunnelse var at de jattet med, ville ikke bli til latter eller mente at de andre i gruppen visste mer.

19. Sosial erkjennelsesteori • Vår egen overbevisning har en tendens til å gå i retning av å samsvare med overbevisningen til de vi omgir oss med. • De som omgir oss gjør det samme – vi ser på andre og andre ser på oss – slik at både heldig og uheldig atferd forsterkes. • Luban bruker et bilde av et «moralskt kompass» hvor kompassnålene påvirkes av andres kompassnåler. • Detter er sosial erkjennelsesteori – vi tilpasser vår overbevisning til den overbevisning mennesker som omgir oss har.

20. Sosial erkjennelsesteori • Sosial erkjennelsesteori forklarer hvordan mennesker tilegner seg ogopprettholder et bestemt atferdsmønster. • Å evaluereatferdsendringerberorpåmimljø, menneskerogatferd. • Kilde: http://www.utwente.nl/cw/theorieenoverzicht/Theory%20Clusters/Health%20Communication/Social_cognitive_theory/

21. Sosial erkjennelsesteori og kognitiv dissonans teori • Luban fremhever at sosial erkjennelses teori og kognitiv dissonansteori er to aspekter av samme teori i følge psykologiteoretikere. • Lubanviser til DarylBems ide i en artikkel fra 1967. Bem fremhever at vi slutter fra vår egen overbevisning på akkurat samme måte som vi slutter fra andre folks overbevisning, ved å observere vår oppførsel og dens kontekst og resonnerer fra ytre tilkjennegivelser til indre overbevisning.

22. Nøytralitetsprinsippet under press • Personer som blir fortalt at hr. X har skrevet en kronikk for eller mot abort vil tro at hr. X støtter en slik konklusjon uten å lese kronikken • Dette er ganske urovekkende for advokatyrket hvor man taler for eller mot et standpunkt på vegne av en klient daglig. • RF pkt. 3.2 Forsvareren har krav på å ikke bli identifisert med sin klient.

23. Nøytralitetsprinsippet • Man har som advokat krav på å ikke bli identifisert med klient/klients intersser (RF pkt 2.2, RGA pkt 1.2), men i praksis blir man trolig det i stor utstrekning. Det er ikke uvanlig å oppleve at motpartens klient nesten lager et hat bilde av deg. • Samtidig er det lett å gradvis begynne å tro på det man forfekter… • RF pkt 2.2 Forsvareren skal ikke identifisere seg med sin klient. • RGA 1.2 Advokaten bør ikke identifisere seg med sin klient

24. Nøytralitetsprinsippet • Eksempler fra Media: • Behring Breivik - saken • Mullah Krekar – saken • Lommemannen – saken

25. Nøytralitetsprinsippet • Hva gjør omverdenens identifikasjon mellom person og uttalelser med juristrollen? • Baneheia – saken • Benjamin – saken • Advokaters rykte og troverdighet

26. Gjentatt forsterkning • 1) Handling i strid med egne holdninger • 2) Behovet for å tro på sin egen rettskaffenhet fører til at man rasjonaliserer handlingen slik at den blir i samsvar med egne holdninger og prinsipper • 3) videre handling av samme slag • 4) Rasjonalisering • 5) videre handling • Handling skaper forpliktelse og forpliktelse fordrer til handling og man får en «slipperyslope» effekt.

27. Gjentatt forsterkning – «thefoot in thedooreffect» • Lubanviser til Freedman og Frazer som i 1966 viste at dersom du overbeviser et menneske til å ha et lite «kjør trygt» klistremerke i vinduet, så firedobles deres villighet til å ha et stort og stygt «kjøre trygt» skilt i hagen to uker etter. • I forhold til uetisk opptreden så kan eksperimentet vise et lite steg i gråsonen kan føre til verre og verre handlinger. • Luban viser blant annet til Patrick Schiltz, som skriver fra egen erfaring i et stort advokatfirma. Han beskriver hvordan små uetiske steg kan lede til at man lyver og jukser hver eneste dag.

28. Gjentatt forsterkning eller «thefoot in thedooreffect» • For å illustrere en «slipperyslope» effekt viser Luban til Milgrams eksperimenter. • Sjokk-generatoren hadde 30 nivåer, 15 Volt til 450. Når de først hadde passert grensen for et første støt var det lettere å ta neste og så neste og så videre. • 65 % av forsøkspersonene i Milgrams eksempel var villige til å adlyde oppfordringen om høyeste strømstyrke. Ingen av forsøkspersonene avbrøt forsøket før 300 Volt. Ingen av forsøkspersonene insisterte på å undersøke eller snakke med «offeret» etter forsøket.

29. «The foot in thedooreffect» • I tilsvarende og senere eksperimenter har det vist seg at andelen personer som er villige til å følge forsøksledelsens oppfordringer fullt ut og uten vesentlige innvendinger er påfallende konstans (61 – 66 %). • Milgramutførte også variasjoner av forsøket ved å variere avstandene fra henholdsvis forsøkslederen og eleven. Resultatene viser at lydigheten ble redusert ved økende avstand til forsøkslederen og nærmere kontakt med eleven. • I mange juristyrker eksisterer en form for hierarki. Filmen «The Firm» er et godt eksempel på hvordan en ung advokat lett kan bli viklet inn i en ukultur på veien for å oppnå partnerposisjon. • Plikten til lydighet og lojalitet er sterk og er uttrykt for forvaltningsjurister. • Det kan være krevende å melde fra.

30. Overdrivelse som forsvar • Lubanviser til at refleksjonene rundt gjentatt forsterkning kan forklare hvordan advokater, eksemplifisert ved blant annet Francis Bacon som tiltalte sin tidligere venn og beskytter Jarlen av Essex, går lengre enn det nødvendige i sin rolle for å opprettholde troen på egen beslutning om å påta seg oppdraget. • Advokaten gjør mer enn nødvendig for å overbevise seg selv om at beslutningen om å ta oppdraget var riktig.

31. Gruppepolarisering • Et eksperiment fra 1973 • Subjektene ble gitt oppgaver i par hvor arbeidstakeren skulle utføre oppdraget for betaling mens sjefen skulle gi instruksjoner. • Deretter så de en hendelse hvor sjefen forkludret oppgaven, og ruinerte en betydelige suksess for arbeidstakeren. • Blant de som ble satt til å være arbeidstakere la de skylden på sjefen, mens de som ble satt som sjefer forklarte hendelsen med feil ved utstyr eller omstendighetene, men skyldte ikke på sjefen. • Identifikasjon med den rollen de var tildelt hadde mye å si for hvordan de forklarte det de hadde observert. • Det er snakk om vi og de andre polarisering. Vi identifiserer oss med den gruppen vil tilhører.

32. Å skylde på offeret • 1973 Eksperimentet • Når deltakerne fikk informasjon om at feilen eller uhellet ville koste arbeidstakeren pengene han hadde tjent - gikk de som var inndelt i sjefer videre og nedvurderte de personlige kvalitetene til arbeidstakeren. • I følge Melvin Lerner er det slik at jo verre et menneske blir behandlet jo mer tilbøyelig er menneskene rundt til å observere dette mennesket som en lite attraktiv og lytefull person. • Melvin Lerner fikk bekreftet gjentatte ganger i en serie med åpne eksperimenter at jo verre noen blir behandlet, jo mer sannsynlig er det at de som observerer anser offeret som en uattraktiv og lytefull person. • Av over tusen forsøkspersoner i Lerners eksperimenter prøvde ikke en eneste å hjelpe offeret eller forlate forsøket i protest.

33. Å skylde på offeret • Lerner forklarer dette med at vi nedvurderer offeret for å finne en avstand mellom oss og offeret. • Dette gjør vi for å forsikre oss om at ikke vi blir det neste offeret. • Vi ønsker å skyve fra oss tanken om at når slik urettferdig behandling kan skje offeret så kan det også skje oss. • Vi nedvurderer offeret for å finne en avstand, en viss avstand mellom offeret og oss forsikrer oss om at vi ikke blir neste offer.

34. Å skylde på offeret • Forsøkspersonene så på offeret i grupper – og grupper reagerer ikke så villig som individer som vi har vært inne på under betegnelsen ansvarsforvirring. • Vi ser på andre og andre ser på oss og vi etterligner og forsterker hverandre. • Vurdert i lys av kognitiv dissonansteori skriver Luban at forsøkspersonene rettferdiggjør deres egen manglende reaksjon for seg selv ved å minimere den urett som skjer, og den enkleste måten å gjøre dette på er å degradere eller minimere offeret.

35. Å skylde på offeret • For advokater kan dette vise seg når de har en sak de sterkt misliker å fremme -så misliker de motpartens sak enda mer. • Det er lettere å prøve å slå en part som man oppfatter som en dårlig person. • Det er for eksempel lettere å representere en arbeidsgiver som ønsker å bli kvitt en arbeidstaker hvis arbeidstakeren viser seg å være veldig vanskelig, uærlig og så videre.

36. Å spille roller • Vi kan gå så inn i en rolle at vi «mister» oss selv eller viktige egenskaper ved vår personlighet. • The standford prison eksperiment gikk ut på at studenter deltok frivillig i et eksperiment hvor de tilfeldig ble delt inn i «fange» eller «fangevokter» i en «fengsel-etterligning» • På under en dag begynte fangevokterne å bli bøllete og brutale og de innsatte begynte å fremstille trekkene til ekte innsatte så mye at fem av dem måtte løses fra studiet pga. akutt nervøsitet, depresjon mv. • Hva er det igjen av disse menneskenes personlighet når situasjonen får alle til å spille en rolle?

37. Å spille roller • For domstolen • -Ikler advokater og dommere seg i kappe • -Det er faste regler for hvilken side i rettssalen man skal være på • -Det er faste regler for når man kan snakke • -Det er faste regler for når man skal sitte og for når man skal reise seg. • - Man er motparter • - Det er mye prestisje i å vinne, særlig når dette går på juridiske resonnementer eller utspørring av vitner som gjør at saken vender. • Dette er faresignaler med referanse til Standford prison eksperimentet

38. Å spille roller • Den amerikanske psykologen Zimbardo beskriver hvordan formelle systemer og roller kan forandre samvittighetsfulle folk til bare å være opptatt av at systemet fungerer, uavhengig av om det gjør onde ting. • Rolleforventningen kan gjøre det mulig å bortforklare det personlige ansvaret for situasjonen • Rollen gjør det mulig å forklare konflikter mellom det en person gjør og hvordan han oppfatter seg selv – og dermed er det mulig å bortforklare at man utfører onde handlinger. • (Kilde: Graver, hva er rett)

39. Å spille roller • Oppfyllelsen av rolleforventningen gir en mulighet for å få tilfredsstilt det grunnleggende psykologiske behovet mange har for å bli akseptert og få ros fra sosialt viktige gruppemedlemmer (Kilde: Graver, hva er rett) • Dette gjelder også for mennesker med høy sosial og kulturell kapital. • I følge Graver vil de fleste jurister gå i maktens tjeneneste enten det er snakk om statsmakt eller kapitalmakt, og de vil tjene makten også der denne utøves til å begå overgrep og urett. • Graver presiserer at han har en tro og et håp om at retten og juristene kan spille en rolle i vern mot undertrykkelse og overgrep.

40. Juristens rolle • Tjener et system • Det er vanlig og menneskelig å spille sin rolle i systemet, også når dette systemet utvikler seg i ekstrem retning som i Nazitidens Tyskland (Kilde: Graver, hva er rett med henvisning til Hannah Arendts). • Å være et vern mot undertrykkelse og overgrep • Elizabeth Wilmshurst– assisterende direktør i Uds rettsavdeling i England. Sa opp sin stilling siden hun ikke sluttet seg til det at en invasjon av Irak ville være lovlig, slik den engelske regjeringsadvokaten og den britiske regjeringen hadde besluttet.

41. Situasjonisme • I Milgram eksperimentet var kun 1/3 i stand til å stå imot ordren om å gi elektriske sjokk • I sammen med en annen deltaker som følger situasjonsstrømmen klarte bare en av ti deltakere å stå imot ordren om å gi elektriske sjokk. Ni valgte «thelowroad» • I sammen med en annen deltaker som sto i mot situasjonsstrømmen klarte ni av ti deltakere å stå imot ordren om å fortsette med å gi elektriske sjokk. Ni valgte «thehighroad»

42. Person- situasjon debatten • Personlighet kan blant annet forklares som en persons individuelle, psykologiske særpreg og karakteristiske åndelige og moralske egenskaper • De psykologiske eksperimentene gav grobunn for en opphetet person-situasjon debatt som varte i flere tiår. • Er person eller situasjon viktigst for å forklare atferden?

43. Lubans innspill • Tilsynelatende små manipuleringer av miljøet kan forårsake store forandringer i hvor lett eller vanskelig en handling er å utføre. • Små manipuleringer av miljøet tilrettelegger for forekomsten av «thehighroad» og «thelowroad» • Situasjonen angir vilkårene for hvordan vi velger, men tallene viser at situasjonsvilkårene ikke gjør et valg umulig

44. Våre handlingsvalgKilde: http://www.utwente.nl/cw/theorieenoverzicht/Theory%20Clusters/Health%20Communication/Social_cognitive_theory/

45. Lubans hovedpoeng • Dersom den situasjonsbetingede forstyrrelsen i ditt moralske kompass er jobben, er det svært sannsynlig at man ubevisst aksepterer en dualistisk moral som en naturlig del av deg selv, en moral hvor man skiller mellom profesjonsetikk og sin personlige etikk (egne holdninger, prinsipper og verdier). • Dette kan forklare hvorfor advokater unnskylder umoralske handlinger med henvisning til systemet. • Vi skal fremme rett og hindre urett i et system hvor vi har en avgrenset rolle. Hvordan gjøre dette uten å måtte skille mellom profesjonsetikk og egne verdioppfatninger?

46. Etiske prinsipper, regler og retningslinjer • Kan retningslinjer, regler eller prinsipper skape kognitiv dissonans? • Partisanprinsippet for advokater • Klientkontrollprinsippet • Nøytralitetsprinsippet • Taushetsplikten for advokater og forsvarere • Lojalitetskravet for statsansatte (ERS pkt. 2)

47. Etiske prinsipper, regler og retningslinjer • Er det retningslinjer som kan sikre juristen en mulighet eller enda en plikt til å velge «thehighroad»? • Advokater/forsvarere • Uavhengigihetprinsippet, RGA pkt 1.2 • Mulighet for å frasi seg et oppdrag, RGA 3.6, RF pkt 6 • Avgjør selv om han/hun vil påta seg et oppdrag, RGA 1.2 • Statsansatte • Rapporteringsplikt ERS pkt. 2.2 • Effektivitetsplikt ERS pkt 2.3 • Opplysningsplikt ERS pkt 3.2 • Varsling ERS pkt 3.4 • Habilitet ERS pkt. 4.1. • Tilbud og mottak av gaver/fordeler ERS pkt. 4.5 og 4.6 • Faglig uavhengighet ERS pkt. 5.1

48. Måter å forebygge «The low Road» • Kunnskap og bevissthet om mekanismene. • Kanarifuglen i gruven. Å bestemme seg i forkant for hvilke grenser man ikke er villig til å krysse. • Være oppmerksom på situasjoner hvor man skylder på andre for handlinger man selv har foretatt/har ansvar for. • Sokratiske skeptisisme - En holdning av vedvarende tvil mot egne krav/pretensjoner så vel som andres krav/pretensjoner.

49. Begrunnelse • Er Lubans poenger viktige etiske problemstillinger for jurister? • Mekanismene Luban beskriver kan bidra til at rettssystemet som en institusjon som fremmer rett og hindrer urett ved små steg kan bli stadig mindre egnet til sin overordnede oppgave. Alle spiller bare sin rolle. • «The foot in thedooreffect» kan lede til korrupsjon. • For forvaltningen kan de samme mekanismene lede til korrupsjon, forfordeling og vilkårlige vedtak.

50. Begrunnelse • Kunnskap om Lubans poenger kan bidra til at: • Færre jurister som løper maktens æren. • Flere jurister som er selvkritiske og evner å kritisere det fellesskap vi inngår i ut fra de verdiene vi selv og fellesskapet har hatt. • Flere jurister som stiller spørsmål ved det etablerte og evner å se saken fra en annen side.