Informasjonsinfrastruktur som basis for digital forvaltning

1. Informasjonsinfrastruktur som basis for digital forvaltning Temaer: • Hva er en [informasjons]infrastruktur • Hva skiller en informasjonsinfrastuktur fra et IS • Noen viktige egenskaper ved II • Infrastrukturer har alltid en installert base • Hvorfor er II-perspektivene viktig • Utvikling og drift&vedlikehold er mer krevende en for IS • Infrastruktur og nettverksøkonomi • Sammenkobling av infrastrukturer , • Litt om arkitektur for elektronisk samhandling

2. Hva er en infrastruktur? En generell definisjon (Webster dictionarry) • A substructure or underlying foundation; esp., the basic installations and facilities on which the continuance and growth of a community, state, etc. depends as roads, schools, power plants, transportation and communication systems, etc.“ Eksempler på tradisjonelle infrastrukturer • Fysiske infrastrukturer: • Veier, jernbane, flyplasser, strøm-, vann-, søppelhåndtering, kloakk,.. • Tradisjonelle kommunikasjoner: • Telefon, radio, TV, • Informasjons- og kunnskapsinfrastrukturer • Skoler, biblioteker, universiteter og forskningsinstitusjoner, etc

3. Eksempler på nye elektroniske (digitale) infrastrukturer • Nasjonale (basis) kommunikasjonsinfrastrukturer • Telekommunikasjonsnett: ISDN, Internet, GSM, UMTS... • Nasjonal Informasjons Infrastruktur • Internett med WWW + applikasjoner • Servicefunksjoner som infrastrukturer : • PKI (Public Key Infrastructure), • Elektroniske Betalingssystemer • Bedrifts- og konsernspesifikke infrastrukturer • Hydro, Statoil, bankene, dagligvarekjedene • Sektorvise informasjonsinfrastrukturer • Eks Nasjonalt helsenett, skolenett, kulturnett,... • Banksektoren, handelsnæringen, reiseliv/transportnæringen

4. Hvorfor en teorier om infrastrukturer viktig • En teori gir en mer presis beskrivelse av egenskapene ved en II • Eks hva skiller en infrastrukturer fra informasjonssystemer i • En teori kan gi bedre forståelse av hvordan infrastrukturer utvikles og endres • Internet, OSI, ’ERP’-systemer • Kan derved også gi oss kunnskap og erfaringer hvordan vi kan utvikle/vedlikeholde nye infrastrukturer, f eks. • Hvordan lykkes med å skape arkitektur for elektronisk samhandel • hvordan etablere en felles elektronisk pasientjournal • Hvordan etablere felles digitale signaturer/PKI

5. Noen eksempler i norsk forvaltning • Statens tverrsektorielle nett : • Fellesbetegnelse på Depnett- SSI + SRI + • Helsenettet http://www.shdir.no/index.db2?id=330 • Skolenettet.no http://skolenettet.ls.no/ • Kulturnett: http://bibliotek.kulturnett.no/ • Public Key Infrastructure (PKI) • Forsvarets felles ’EPR-system (FISBasis) • IT-arkitektur for elektronisk samhandling http://odin.dep.no/aad/norsk/aktuelt/hoeringssaker/under_behandling/002001-991446/dok-bn.html • Samordna opptak (http://www.samordnaopptak.no)

6. Hva skiller infrastrukturer fra informasjonssystemer • Informasjonssystemer • Bestemt, avgrenset formål • Topp-styrt utvikling • Begrenset levetid • Kan erstattes med et nytt (gjennom ’revolusjon’) • Baseres på sentral kontroll • Standardisering etter behov Infrastrukturer • Generelt, bredt formål • Delvis utviklet neden i fra • Ingen start- eller ’dødsdag’ • Alltid en forhistorie • Må utvikles skrittvis (evolusjonært) • Ingen har full kontroll • Ofte uventede sideeffekter • Standardiserte grensesnitt og ofte standard formater/protokoller

7. Hva karakteriserer en infrastruktur – I Da USA (Clinton/Gore) etablerte en nasjonale II (basert på Internett og WWW), ble dette forsøkt å bygge på • Åpen (ikke lukket) • Felles for alle (som den er ment for) • Delt av mange (kan også være et problem) • Muliggjørende (enabling) • Gjennomsiktig • Standardisert – ofte lagdelt • Lang levetid (evigvarende?) • Sosio-teknisk konstruksjon Kilder Hanseth ( 2002) , McGarthy (1996)

8. Hva karakteriserer en infrastruktur - II Blant annet Ruhleder og Star peker på disse egenskapene : Heterogen –mange ulike typer komponenter • Hele tiden under utvikling (evolving) • Bygger på en installert base • Integrert del av praksis og daglige arbeidsrutiner • ’Usynlig’, først synlig ved sammenbrudd Kan ikke konstrueres, må gradvis utvikles Strategi : Drifting og kultivering

9. Installert base • Infrastrukturer kan aldri bygges på ‘bar’ bakke • Noe eksisterer allerede • Den installerte basen omfatter • Node i nettverket; utstyr og programvarer, • Leverandører, vedlikehold- og driftspersonell • Prosedyrer og rutiner, arbeidspraksis • Protokoller, standarder, standardiseringsorganer, • Kunnskap, kompetanse og erfaringer, dokumentasjon, Den installerte basen er et heterogent ’nettverk’ av menneskelige og tekniske komponenter  Kan bare bli modifisert og utvidet – aldri helt glemt Eks: Qwerty –tastaturet, sporbredden på togskinner

10. Infrastrukturer og nettverksøkonomi • Økonomiske fordeler øker med størrelsen • Verdien øker ved vekst i antall brukere • F eks. verdien (nytten) av en standard øker med antall brukere • Nettverks eksternaliteter • Skjer ved at en markedsaktør påvirker andre uten at det blir betalt noen kompensasjon • Positive og negative eksternaliteter • Sti-avhengighet og Innlåsning (lock-ins) • Låst til eksisterende ’standard’ løsninger , eks Querty- tastaturet, sporbredden på toget Tidlig standardisering kan føre til dårlige løsninger De beste alternativer går ikke alltid av med seieren, jf kampen om universell video-standard

11. Installert base som en aktørEksemplet mobiltelefonstandarder • Sjølforsterkende mekanismer • For at det skal fungere, må det tilpasses den eksisterende base • Større installert base • Flere nye komplementære varer produsert Videre tilpasning • Større troverdighet av en standard • Forsterker eller øker verdier for brukerne

12. The strukturen av infrastrukturer Dekomponere informasjonsinfrastrukturer

13. Integrasjon og sammenkobling • To grunnleggende ulike typer integrasjon eller sammenkobling av infrastrukturer • Vertikal integrasjon, som innebærer at applikasjoner knyttes til en bestemt infrastruktur, • Typisk i telenettene, som f eks. SMS som en integrert del an mobiltelefonnettet • Horisontal integrasjon, dvs samvirke mellom nettverk på ulike lag, • Internett, LAN - WLAN • Såkalt konvergens er blant annet knyttet til integrasjon på ulike nivåer

14. Vertikal integrasjon

15. Sammenkobling av ulike infrastrukturer • Økologier av infrastrukturer

16. Horisontal Integrasjon (eller samvirke)

17. Ulike lag i Internetts arkitekturforenkelt • . Brukerdefinerte protokoller SMTP, Telnet, FTP, DNS, HTTP,… Transport: TCP Internett: IP Lokalnett, ISDN, ASDL,..

18. Internett modellen (IP/TCP tilnærmingen • Utgangspunkt i behovet for å knytte sammen ulike nett • Basert på lagdeling og horisontal integrasjon • Minimumsfunksjonalitet på nettlaget og lavere lag • Modularisering og innkapsling • F. eks. Internet IMP, IP og TCP and lagdelte struktur • Balansere standarder og fleksibilitet • Åpenhet – fleksible standarder • Dubleringer og konvertere (oversettere/gateways) • Minimale standarder • Foreløpige, gradvis forbedringer (i motstrid med OSI-standardene) • Partner-løsninger (“gatewayer”) og overgangs-strategier • From n*(n-1) to M forskjellige protokoller og del-nett • Vekt på både tekniske og menneskelige aspekter • Internet har gradvis fått gjennomslag og vokst gjennom sjølforsterkende effekter (installert base – positive eksternaliteter

19. Dårlige erfaringer med å utvikle infrastrukturer som universelle løsninger gjennom topp-styrt utvikling Eksempler: • OSI-protokolleer (X.25, X.400), • EDIFACT, SAP, elektronisk pasient-journal • Målet er den gode (perfekte) løsningen • Topp-styrt utvikling • Uniformt og standardisert nettverk på alle nivåer a • ’Lukket verden • Sentralisert kontroll • Monolittisk organisasjon

20. Men infrastrukturperspektivet kan anvendes på høyere nivåer • Eks : Pasientinformasjonssystemer, felles grunndata, GIS-systemer • Hvilke av disse kan betraktes som II?: http://odin.dep.no/filarkiv/216451/Arkitektur.pdf, side 32, • AFINs kommentar til IT-arkitektur –rapporten http://www.afin.uio.no/forskning/notater/AFIN-Horingsuttalelse%20til%20Aad%20vedr%20samordning%20av%20grunndata.pdf Mer diskusjon på forelesningen

21. IT-arkitektur for elektronisk samhandling • Mål: • Bedre, mer enhetlige tjenester mot borgerne • Bedre utnyttelse av fellesgrunndata i forvaltningen og mot næringslivet • Viktige forslag • Gjennomgå og samordne viktige grunndata-registre • Utarbeide felles metadata og etablere felles begreper • Felles prinsipper, metoder og krav tilsamhandlingsløsninger • Organisere felles sekretariat • Teknisk, semantisk og organisatorisk interoperabilitet

22. Noen lenker Bakgrunnslitteratur: - Ciborra et al: From Control to drift, kap. 2,4 and 5 • Hanseth, Ole: From Systems to Networks and infrastructures http://www.ifi.uio.no/~oleha/Publications/ib_ISR_3rd_resubm2.html Offentlige dokumenter : • Standardisering/NOSIP: http://www.statskonsult.no/prosjekt/standsekr/index.htm • Samferdselsdepartementet: , f eks. • http://odin.dep.no/sd/norsk/publ/rapporter/028021-220008/index-dok000-b-n-a.html • POst- og teletilsynet • http://www.npt.no/servlet/page?_pageid=140&_dad=web&_schema=PORTAL30 • Helsenett: • Det nasjonale helsenettet bygges opp gjennom regionale helsenett i de 5 helseregionene. ...http://www2.telemed.no/telemed_i_bruk/tjenester/helsenett.html • Utdanning.no http://www.utdanning.no/dep/portal/.cmd/ResetPage/_pagr/104/_pa.104/111?reset=true