F orelesninger i familierett høstsemesteret 2008. professor Tone Sverdrup

1. Hvis du skal skrive ut dette: Velg ”skriv ut” og i den utskriftsmenyen som du da får opp, velger du alternativet ”støtteark” (og ikke ”lysbilder”). Forelesninger i familieretthøstsemesteret 2008. professor Tone Sverdrup Første gangs forelesning: Fram til side 121 i læreboken, med hovedvekt på kapitlene § 6 og § 9.

2. Velkommen til Forelesninger i familieretthøstsemesteret 2008 professor Tone Sverdrup Familierett: 6 ganger Arverett: 4 ganger 10 ganger ( 20 timer)

3. Forelesninger i familierett I dag gjennomgås: ”Familieretten”, fram til side 121 med hovedvekt på kapitlene § 6 og § 9.

4. Hovedlitteratur Peter Lødrup og Tone Sverdrup: FAMILIERETTEN, 5. utgave 2004, (2.opplag 2006) Fra nettet: Boken dekker læringskravene. Det stoffet som er satt i petit faller i sin helhet utenfor læringskravet. På enkelte områder går boken noe lenger enn det som kreves - i praksis vil derfor følgende avsnitt dekke læringskravene: § 1 I-VI, § 2 III, § 3, § 5 I-IV og VII, § 6 I, V, VI og X, § 7 I-II, § 8 I-II, §§ 9-19, § 20 I-IV, § 21, § 22, § 23 I, § 24, §§ 27-28, § 29 I-III, §§ 31- § 32.

5. LæringskravDet kreves god forståelse av følgende emner: • Formuesforholdet under ekteskapet, herunder reglene om ektefellers råderett, gjeldsansvar og gaver. • Reglene om ektefellers eierforhold − stiftelse av sameie • Delingsreglene ved ekteskapets opphør, herunder skjevdeling, gjeldsavleggelse og vederlagskrav. • Adgangen til å avtale alternative formuesordninger til ekteskapslovens normalordning. • Avtaleinngåelse mellom ektefeller og lemping av avtaler. • Oppgjørsreglene når partene har særeie • Formuesforholdet mellom samboere, og det økonomiske oppgjøret ved samboerforholdets opphør. • Hovedlinjene i rettsforholdet mellom barn og foreldre, særlig om foreldreansvar, daglig omsorg og samværsrett.

6. Det kreves kjennskap til følgende emner: • Reglene om ekteskapets inngåelse og oppløsning • Reglene om ektefellers underholdsplikt under og etter ekteskapet • Bruksrett til bolig

7. Familierett - lover • Ekteskapsloven 4. juli 1991 nr. 47 (el.) [endret 27.6.08] • Skifteloven 21. februar 1930 (sl.) • Partnerskapsloven 30. april 1993 nr. 40 [oppheves] • Husstandsfellesskapsloven 4. juli 1991 nr. 45 • Arveloven 3. mars 1972 nr. 5 (al.) • Barneloven 8. april 1981 nr. 7 (bl.) • Vergemålsloven 22. april 1927 nr. 3 • Adopsjonsloven 28. februar 1986 nr. 8 Sameieloven 18. juni 1965 nr. 6 (saml.) Dekningsloven 8. juni 1984 nr. 59 (deknl.) Forsikringsavtaleloven 16. juni 1989 nr. 69 (fal.)

8. Rettskildebildet ellers • Lovforarbeider • Rettspraksis • Litteratur • Reelle hensyn

9. To motstridende hensyn: Selvstendighet og fellesskap

10. Grunntanken bak de nordiske ekteskapslover: Individhensyn ivaretatt under ekteskapet: Mannens eiendom Hustruens eiendom gjeld gjeld Fellesskapshensynet ivaretatt ved opphør: Gjeld gjeld 1/2 1/2

11. I dag: Ved ekteskapets opphør NORGE har fått skjevdelingsregelen SVERIGE, DANMARK, FINLAND (ISLAND) Mannens felleseie (giftorätt) Mannens felleseie Hustruens felleseie (giftorättsgods) Hustruens felleseie gjeld gjeld gjeld gjeld 1/2 Arv, gave, eide før Arv, gave, eide førekteskapet 1/2 1/2 Samlet nettformue 1/2 1/2 Skapt under ekteskapet 1/2 1/2

12. Felles ekteskapslov for heterofile og homofile Ekteskapsloven endret 27. juni 2008.Trer i kraft 1. januar 2009 § 1. Kjønn To personer av motsatt eller samme kjønn kan inngå ekteskap. Nåværende § 1 blir ny § 1 a og nåværende § 1 a blir ny § 1 b. • Partnerskapsloven oppheves • Ingen partnerskap kan inngås i fremtiden • Bestående partnerskap fortsetter – regulert av el. § 95 • Men kan, ved enighet, også omgjøres til ekteskap, el. § 95 fjerde ledd

13. Vilkår for å inngå ekteskap - materielle vilkår: § 1a (18 år) § 3 (nær slekt) § 4 (bigami) § 5a (lovlig opphold) m.v. • Prøving av vilkårene - el. kap. 2 • Vigselen – formelle vilkår §§ 11 og 12

14. Ugyldige ekteskap Formelt ugyldige: § 16.1 Materielt ugyldige: Tvang: § 16.3 Rettslig handleevne: § 16.5 Ugyldige ekteskap ”oppløses” ikke, for rettslig sett har de ikke eksistert og det skjer derfor ingen deling av formuen.

15. 2. Oppløsning av ekteskapet • Ekteskapet kan oppløses på tre måter: • dødsfall • skilsmisse • oppløsning etter el. § 24.1 og 2 (samme virkninger som skilsmisse)

16. § 24. Oppløsning av ekteskap som er inngått i strid med § 3 eller § 4 . Hver av ektefellene kan kreve ekteskapet oppløst dersom det er inngått i strid med § 3 eller § 4 .        Reiser ingen av ektefellene sak, skal fylkesmannen reise sak for å få ekteskapet oppløst. Dersom sterke grunner taler for det, kan fylkesmannen likevel beslutte at sak ikke skal reises eller at saksanlegg skal utsettes.        En ektefelle kan kreve skilsmisse når den andre ektefellen har inngått nytt ekteskap i strid med § 4 .        Nytt ekteskap i strid med § 4 kan ikke kreves oppløst etter første eller andre ledd dersom det tidligere ekteskapet er blitt oppløst.

17. 2.1 Skilsmisse • Fire veier til skilsmisse, jfr. § 19: • etter forutgående separasjon (ett år) jfr. § 21 • etter samlivsbrudd (to år) § 22 • direkte etter § 23 (overgrep, tvang) • direkte etter § 24 tredje ledd

18. Virkningene av skilsmisse • Ekteskapet opphører - kan gifte seg på nytt • Hvis ikke forutgående separasjon: de samme rettsvirkninger som nevnt under separasjon.

19. 2. 2 Separasjon - § 20 • også kalt legal separasjon • må kreves (av den ene eller begge) • ekteskapet består, men de fleste virkningene av ekteskapet opphører • Bortfall av separasjon: § 20.2 ”uten rettsvirkning” hvis forsetter eller gjenopptar samlivet. Kortvarige forsøk

20. §20. Separasjon.        En ektefelle som ikke finner å kunne fortsette samlivet, kan kreve separasjon.        En separasjon blir uten rettsvirkning dersom ektefellene fortsetter eller gjenopptar samlivet. Samliv i en overgangstid inntil samlivet blir brutt, eller kortvarige forsøk på å gjenoppta samlivet, har likevel ikke denne virkningen. §21. Skilsmisse etter separasjon.        Hver av ektefellene kan kreve skilsmisse når de har vært separert i minst ett år.

21. Sentrale virkninger av separasjon • Gir adgang til senere skilsmisse, jfr. § 21. • Kan kreve at felleseiet deles, jfr. § 57.2 bokstav a. • Legalarveretten og rett til uskifte faller bort, al. § 8, jfr. § 66 nr. 3. Det samme gjelder rett til forsikringssum etter fal. § 15-1 2. ledd. • Rådighetsinnskrenkningene i §§ 32 og 33 faller bort m.h.t særeie, § 34.2 • Representasjonsretten bortfaller, jfr. § 41 "under samlivet". • Underholdsplikten etter § 38 opphører, jfr. 79 første ledd. (Skjer ved samlivsbruddet, dersom det inntreffer først, jfr. 2. pkt.) Men bidragsplikt etter § 79 annet og tredje ledd. • Barnas stilling må avklares, bl. § 34, jfr. § 36 og § 56

22. §22. Skilsmisse etter samlivsbrudd.        Hver av ektefellene kan kreve skilsmisse dersom samlivet har vært brutt i minst to år. Mer enn bare fraflytting

23. Sentrale virkninger av samlivsbrudd • Gir rett til skilsmisse etter to år, § 22 • Formue og gjeld etter samlivsbrudd tas ikke med i delingsgrunnlaget, § 60.1 • Representasjonsrett bortfaller, jfr. § 41 "under samlivet" • Underholdsplikt etter § 38 bortfaller, jfr. § 79, men bidrag kan pålegges etter § 79 annet og tredje ledd. • Barnas stilling må avklares, bl. § 34, jfr. § 36 og § 56.

24. Grunntanken bak de nordiske ekteskapslover: Individhensyn ivaretatt under ekteskapet: Peders eiendom Martes eiendom gjeld gjeld Fellesskapshensynet ivaretatt ved opphør: Gjeld gjeld 1/2 1/2

25. I dag: Indirekte bidrag kan gi grunn for eiendomsrett Under ekteskapet – mer fellesskap Peders eiendom Martes eiendom Husmordommen Ved opphør – mindre fellesskap I dag: Skjevdelingsregelen gjør at mindre deles likt ½ ½

26. I dag: Ved ekteskapets opphør Skjevdelingsregelen Peders eiendom som er felleseie Martes eiendom som felleseie gjeld gjeld gjeld gjeld Arv, gave, eide før ekteskap Arv, gave, mv 1/2 Bare det som er skapt under ekteskapet deles likt 1/2 1/2 1/2

27. BEGREPER • Felleseie • Særeie • Sameie • Eneeie • Formuesordning • Rådighetsdel (brutto og netto) • Boslodd

28. Familierett og formuerett To regelsett styrer familieretten – ekteskapsloven og formuerettslige regler formuerettsreglene er videreutviklet av Høyesterett og delvis lovfestet i § 31 tredje ledd. bl. a Hva eier hver av ektefellene? Hvor mye får hver ved delingen ? Brutto rådighetsdeler = utgangspunktet for delingen

29. Karis felleseie Martes felleseie Brutto rådighetsdel Skjevdeling Skjevdeling Brutto rådighetsdel § 59 Forloddskrav Forloddskrav § 61 Gjeld Gjeld § 58 Netto rådig- hetsdel Netto rådig- hetsdel Netto + Netto: 2 = Halvpart hver, § 58.1

30. EKTEPAKT Alt vi to eier og senere erverver skal være særeie, bortsett fra hytta på Geilo, som skal være felleseie.

31. - Vet vi hvem som eier hytta på Geilo?

32. Det finnes to formuesordninger: ”felleseie” og ”særeie” • Lovens normalordning: Felleseie, §58.1, jfr. § 56 • Særeie må avtales (§ 42) eller bestemmes av giver/arvelater (§ 48)

33. Felleseie Nettoformuen skal i utgangpunktet likedeles, (men viktige verdier holdes utenfor – blant annet skjevdelingspostene)

34. - Hva er særeie?

35. Særeie: Formuen deles ikke liktved opphør, § 42.1 dvs. hver beholder sine eiendeler og sin gjeld dvs. et oppgjør etter eiendomsgrensene

36. Bare i ekteskap Alm. formuerett Sameie/ Eneeie Felleseie / Særeie ”EIERFORHOLDET” - om tingen eies av begge, eller den ene ”FORMUESORDNINGEN” - om verdiene kan deles likt ved opphør, eller ikke

37. Alle fire kombinasjoner av eierforhold og formuesordning er mulige: Særeie Felleseie

38. Ektepakt Boligen i Brobekkveien 5 skal være særeie FORMUESORDNING

39. Ektepakt Boligen skal være Marte Holms særeie EIERFORHOLD FORMUESORDNING

40. Eierforhold og formuesordning • Eierforhold: Hvem eier hva? • Eneeie: Eiendelen (tingen) eies av den ene • Sameie: Eies av begge med en ideell eierandel på hver • Formuesordning: Skal formuen likedeles eller ikke ved opphør? • Felleseie: Nettoformuen likedeles, § 58.1 • Særeie: Formuen deles ikke likt, § 42.1 hver beholder sine eiendeler og sin gjeld (oppgjør etter eiendomsgrensene)

41. Definisjonen på særeie i el. § 42 første ledd: “Ektefeller kan ved ektepakt avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling (særeie)”. Spørsmål: Betyr det at verdien av en eiendel som er særeie alltid må gå til den ene av ektefellene?

42. Særeiebolig i sameie verdt 1.8 mill kr. Ektemannen eier 1/3 Hustruen eier 2/3 Særeie innebærer oppgjør etter eiendomsgrensene (hver beholder sitt): Hustruen beholder 2/3 av boligen = 1.2 mill Ektemann beholder 1/3 av boligen = 0.6 mill

43. Peders felleseie Martes felleseie Brutto rådighetsdel Skjevdeling Skjevdeling Brutto rådighetsdel § 59 Forloddskrav Forloddskrav § 61 Gjeld Gjeld § 58 Netto rådig- hetsdel Netto rådig- hetsdel Netto + Netto: 2 = Halvpart hver, § 58.1

44. I dag tar vi for oss Rådighet Gjeldsansvar Eierforhold Familierettsboken §§ 10, 11 og 12

45. Ektefellers råderett over eiendeler Hovedregel: Råder fritt, dvs. som før, § 31.1 Unntak: Krav om samtykke, §§ 32 og 33

46. §31 Hovedregelen om ektefellers råderett. Ekteskapet medfører ingen begrensning i en ektefelles rett til å råde over det han eller hun eier når ekteskapet blir inngått eller senere erverver, dersom ikke noe annet er bestemt.        Eiendeler som erverves av begge ektefellene, blir sameie mellom dem. For slike eiendeler gjelder lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameie dersom ikke noe annet er bestemt eller følger av det særlige forholdet mellom ektefeller.        Ved vurderingen av hvem som har ervervet eiendeler som har tjent til ektefellenes felles personlige bruk, som felles bolig og vanlig innbo, skal det legges vekt på en ektefelles arbeid i hjemmet. Jf. § 32 og 33.

47. §32 Råderetten over felles bolig En ektefelle kan ikke uten skriftlig samtykke fra den andre ektefellen: a. Overdra, pantsette, forpakte bort, eller inngå eller si opp en leie- eller framleieavtale for en eiendom som brukes som felles bolig. b. Overdra, pantsette en andel, aksje eller obligasjon som leieretten til felles bolig er knyttet til.        Dersom samtykke blir nektet eller ikke kan skaffes innen rimelig tid, kan ektefellen eller den andre parten i avtalen kreve at tingretten avgjør spørsmålet om disposisjonen skal tillates. Tillatelse skal gis hvis retten finner at det ikke foreligger rimelig grunn for den andre ektefellen til å nekte samtykke. Avgjørelsen treffes ved kjennelse. Bestemmelsene i skifteloven fjerde kapittel får tilsvarende anvendelse.

48. § 33. Råderetten over vanlig innbo m v.        En ektefelle kan ikke uten samtykke fra den andre ektefellen overdra, leie bort eller pantsette vanlig innbo i det felles hjemmet eller gjenstander som er bestemt til bruk for barna.        Bestemmelsen i § 32 andre ledd gjelder tilsvarende.

49. Uttrykk som trenger tolkning ”råde” = disponere faktisk og rettslig ”felles bolig” = ekteparets faste tilholdssted ”eiendom” som brukes = hele gårdsbruket omfattes ”vanlig” innbo = både et objektivt og subjektiv element

50. § 35. Omstøtelse av ulovlige disposisjoner.        Har en ektefelle handlet i strid med § 32 eller § 33, kan den andre ektefellen kreve avtalen omstøtt ved dom. En avtale som omfattes av § 33, kan likevel ikke omstøtes dersom den andre parten ved overleveringen hadde rimelig grunn til å tro at ektefellen hadde rett til å inngå avtalen.        Søksmål må reises innen seks måneder etter at ektefellen fikk kunnskap om avtalen, og senest innen ett år etter tinglysingen dersom avtalen gjelder fast eiendom, eller etter overleveringen dersom den gjelder andre eiendeler.