Velkommen til forelesninger i Familie- og arverett vårsemesteret 2007.

1. Velkommen til forelesninger i Familie- og arverettvårsemesteret 2007. Familierett: 6 ganger ved Peter Lødrup Arverett: 4 ganger ved John Asland 10 ganger ( 20 timer)

2. LæringskravDet kreves god forståelse av følgende emner: • Formuesforholdet under ekteskapet, herunder reglene om ektefellers råderett, gjeldsansvar og gaver. • Reglene om ektefellers eierforhold − stiftelse av sameie • Delingsreglene ved ekteskapets opphør, herunder skjevdeling, gjeldsavleggelse og vederlagskrav. • Adgangen til å avtale alternative formuesordninger til ekteskapslovens normalordning. • Avtaleinngåelse mellom ektefeller og lemping av avtaler.

3. Oppgjørsreglene når partene har særeie • Formuesforholdet mellom samboere, og det økonomiske oppgjøret ved samboerforholdets opphør. • Hovedlinjene i rettsforholdet mellom barn og foreldre, særlig om foreldreansvar, daglig omsorg og samværsrett.

4. Det kreves kjennskap til følgende emner: • Reglene om ekteskapets inngåelse og oppløsning • Reglene om ektefellers underholdsplikt under og etter ekteskapet • Bruksrett til bolig

5. Hovedlitteratur Peter Lødrup og Tone Sverdrup: FAMILIERETTEN, 5. utgave (2004) Boken dekker læringskravene. Det stoffet som er satt i petit faller i sin helhet utenfor læringskravet. På enkelte områder går boken noe lenger enn det som kreves - i praksis vil derfor følgende avsnitt dekke læringskravene: § 1 I-VI, § 2 III, § 3, § 5 I-IV og VII, § 6 I, V, VI og X, § 7 I-II, § 8 I-II, §§ 9-19, § 20 I-IV, § 21, § 22, § 23 I, § 24, §§ 27-28, § 29 I-III, §§ 31- § 32.

6. Familierett - lover • Ekteskapsloven 4. juli 1991 nr. 47 (el.) • Skifteloven 21. februar 1930 (sl.) • Partnerskapsloven 30. april 1993 nr. 40 • Husstandsfellesskapsloven 4. juli 1991 nr. 45 • Arveloven 3. mars 1972 nr. 5 (al.) • Barneloven 8. april 1981 nr. 7 (bl.) • Vergemålsloven 22. april 1927 nr. 3 • Adopsjonsloven 28. februar 1986 nr. 8 Sameieloven 18. juni 1965 nr. 6 (saml.) Dekningsloven 8. juni 1984 nr. 59 (deknl.) Forsikringsavtaleloven 16. juni 1989 nr. 69 (fal.)

7. Rettskildebildet ellers • Lovforarbeider • Rettspraksis • Litteratur • Reelle hensyn • Regel og skjønn • Rimelighetskriteriet, eks. el. § 59 annet ledd, § 46 annet ledd, § 65. • ”Sterke grunner”, eks. el. § 74.

8. Grunntanken bak de nordiske ekteskapslover: Individhensyn ivaretatt under ekteskapet: Mannens eiendom Hustruens eiendom gjeld gjeld Fellesskapshensynet ivaretatt ved opphør: Gjeld mv. gjeld 1/2 1/2

9. Ugyldige ekteskap Formelt ugyldige: § 16.1 Materielt ugyldige: Tvang: § 16.3 Rettslig handleevne: § 16.5

10. 2. Oppløsning av ekteskapet • Ekteskapet kan oppløses på tre måter: • dødsfall • skilsmisse • oppløsning etter el. § 24.1 og 2 (samme virkninger som skilsmisse)

11. § 24. Oppløsning av ekteskap som er inngått i strid med § 3 eller § 4 .        Hver av ektefellene kan kreve ekteskapet oppløst dersom det er inngått i strid med § 3 eller § 4 .        Reiser ingen av ektefellene sak, skal fylkesmannen reise sak for å få ekteskapet oppløst. Dersom sterke grunner taler for det, kan fylkesmannen likevel beslutte at sak ikke skal reises eller at saksanlegg skal utsettes.        En ektefelle kan kreve skilsmisse når den andre ektefellen har inngått nytt ekteskap i strid med § 4 .        Nytt ekteskap i strid med § 4 kan ikke kreves oppløst etter første eller andre ledd dersom det tidligere ekteskapet er blitt oppløst.

12. 2.1 Skilsmisse • Fire veier til skilsmisse, jfr. § 19: • etter forutgående separasjon (ett år) jfr. § 21 • etter samlivsbrudd (to år) § 22 • direkte etter § 23 (overgrep) • direkte etter § 24 tredje ledd

13. Virkningene av skilsmisse • Ekteskapet opphører - kan gifte seg på nytt • Hvis ikke forutgående separasjon - de samme rettsvirkninger som nevnt under separasjon.

14. § 20. Separasjon.        En ektefelle som ikke finner å kunne fortsette samlivet, kan kreve separasjon.        En separasjon blir uten rettsvirkning dersom ektefellene fortsetter eller gjenopptar samlivet. Samliv i en overgangstid inntil samlivet blir brutt, eller kortvarige forsøk på å gjenoppta samlivet, har likevel ikke denne virkningen. § 21. Skilsmisse etter separasjon.        Hver av ektefellene kan kreve skilsmisse når de har vært separert i minst ett år.

15. Sentrale virkninger av separasjon • Gir adgang til senere skilsmisse, jfr. § 21. • Kan kreve at felleseiet deles, jfr. § 57.2 bokstav a. • Legalarveretten og rett til uskifte faller bort, al. § 8, jfr. § 66 nr. 3. Det samme gjelder rett til forsikringssum etter fal. § 15-1 2. ledd. • Rådighetsinnskrenkningene i §§ 32 og 33 faller bort m.h.t særeie, § 34.2 • Representasjonsretten bortfaller, jfr. § 41 "under samlivet". • Underholdsplikten etter § 38 opphører, jfr. 79 første ledd. (Skjer ved samlivsbruddet, dersom det inntreffer først, jfr. 2. pkt.) Men bidragsplikt etter § 79 annet og tredje ledd. • Barnas stilling må avklares, bl. § 34, jfr. § 36 og § 56

16. §22. Skilsmisse etter samlivsbrudd.        Hver av ektefellene kan kreve skilsmisse dersom samlivet har vært brutt i minst to år.

17. Sentrale virkninger av samlivsbrudd • Gir rett til skilsmisse etter to år, § 22 • Formue og gjeld etter samlivsbrudd tas ikke med i delingsgrunnlaget, § 60.1 • Representasjonsrett bortfaller, jfr. § 41 "under samlivet" • Underholdsplikt etter § 38 bortfaller, jfr. § 79, men bidrag kan pålegges etter § 79 annet og tredje ledd. • Barnas stilling må avklares, bl. § 34, jfr. § 36 og § 56.

18. Grunntanken bak de nordiske ekteskapslover: Individhensyn ivaretatt under ekteskapet: Mannens felleseie Hustruens felleseie gjeld gjeld Fellesskapshensynet ivaretatt ved opphør: Gjeld mv. gjeld 1/2 1/2

19. Peders felleseie Martes felleseie Brutto rådighetsdel Skjevdeling Skjevdeling Brutto rådighetsdel § 59 Forloddskrav Forloddskrav § 61 Gjeld Gjeld § 58 Netto rådig- hetsdel Netto rådig- hetsdel Netto + Netto: 2 = Halvpart hver, § 58.1

20. EKTEPAKT Alt vi eier og senere erverver skal være særeie, bortsett fra hytta på Blefjell, som skal være felleseie.

21. Hvem eier hytta?

22. Hva er forskjellen på felleseie og særeie?

23. Særeie Formuen deles ikke likt, § 42.1 dvs. hver beholder sine eiendeler og sin gjeld dvs. et oppgjør etter eiendomsgrensene

24. Det finnes to formuesordninger: ”felleseie” og ”særeie” • Lovens normalordning: Felleseie, §58.1, jfr. § 56 • Særeie må avtales (§ 42) eller bestemmes av giver/arvelater (§ 48)

25. Bare i ekteskap Alm. formuerett Sameie/ Eneeie Felleseie / Særeie ”EIERFORHOLDET” - om tingen eies av begge, eller den ene ”FORMUESORDNINGEN” - om verdiene deles likt ved opphør, eller ikke

26. Ektepakt Boligen skal være Marte Holms særeie EIERFORHOLD FORMUESORDNING

27. Alle fire kombinasjoner av eierforhold og formuesordning er mulige: Særeie Felleseie

28. Eierforhold og formuesordning • Eierforhold: Hvem eier hva? • Eneeie: Eiendelen (tingen) eies av den ene • Sameie: Eies av begge med en ideell eierandel på hver • Formuesordning: Skal formuen likedeles eller ikke? • Felleseie: Nettoformuen likedeles, § 58.1 • Særeie: Formuen deles ikke likt, § 42.1 hver beholder sine eiendeler og sin gjeld (oppgjør etter eiendomsgrensene)

29. Definisjonen på særeie i el. § 42 første ledd: “Ektefeller kan ved ektepakt avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling (særeie)”. Spørsmål: Betyr det at verdien av en eiendel som er særeie alltid må gå til den ene av ektefellene?

30. Særeiebolig i sameie verdt 1.8 mill kr. Ektemannen eier 1/3 Hustruen eier 2/3 Særeie innebærer oppgjør etter eiendomsgrensene (hver beholder sitt): Hustruen beholder 2/3 av boligen = 1.2 mill Ektemann beholder 1/3 av boligen = 0.6 mill

31. Begreper • Brutto rådighetsdel: All formue som en ektefelle eier som er felleseie • Netto rådighetsdel: En ektefelles felleseieformue etter at forloddskrav, skjevdelingskrav og gjeld er trukket fra • Boslodd: Det beløpet som ektefellen får på skiftet. (To betydninger: enten totalbeløpet på skiftet, eller halvparten av netto rådighetsdel) • Bosloddskrav: Kravet på halvparten av den andres nettoformue ved likedelingen

32. Underholdsplikt under ekteskapet§ 38 • Inntekt og hjemmearbeid er likeverdige former for forsørgelse • Yter etter evne • Bare ”under samlivet”

33. Underholdsbidrag etter samlivet§ 79 flg. • Behovet må normalt skyldes ekteskapet, § 79 • Utmåles etter evne og behov, § 80 • Normalt tidsbegrenset til 3 år, § 81

34. Takk for i dag I morgen tar vi for oss: Rådighet Gjeldsansvar Eierforhold ”Familieretten” §§ 10, 11 og 12

35. Grunntanken bak de nordiske ekteskapslover: Individhensyn ivaretatt under ekteskapet: Mannens eiendom Hustruens eiendom gjeld gjeld Fellesskapshensynet ivaretatt ved opphør: gjeld gjeld 1/2 1/2

36. Velkommen! Dagens tre temaer er: Rådighet Gjeldsansvar Eierforhold ”Familieretten” §§10, 11 og 12

37. Oversikt - en ektefelles formue Uskifte v/ særeie krever ektepakt

38. Ektefellers råderett over eiendeler Hovedregel: Råder fritt, dvs. som før, § 31.1 Unntak: Krav om samtykke, §§ 32 og 33

39. §31. Hovedregelen om ektefellers råderett. Ekteskapet medfører ingen begrensning i en ektefelles rett til å råde over det han eller hun eier når ekteskapet blir inngått eller senere erverver, dersom ikke noe annet er bestemt.        Eiendeler som erverves av begge ektefellene, blir sameie mellom dem. For slike eiendeler gjelder lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameie dersom ikke noe annet er bestemt eller følger av det særlige forholdet mellom ektefeller.        Ved vurderingen av hvem som har ervervet eiendeler som har tjent til ektefellenes felles personlige bruk, som felles bolig og vanlig innbo, skal det legges vekt på en ektefelles arbeid i hjemmet.

40. §32 Råderetten over felles bolig En ektefelle kan ikke uten skriftlig samtykke fra den andre ektefellen: a. Overdra, pantsette, forpakte bort, eller inngå eller si opp en leie- eller framleieavtale for en eiendom som brukes som felles bolig. b. Overdra, pantsette en andel, aksje eller obligasjon som leieretten til felles bolig er knyttet til.        Dersom samtykke blir nektet eller ikke kan skaffes innen rimelig tid, kan ektefellen eller den andre parten i avtalen kreve at tingretten avgjør spørsmålet om disposisjonen skal tillates. Tillatelse skal gis hvis retten finner at det ikke foreligger rimelig grunn for den andre ektefellen til å nekte samtykke. Avgjørelsen treffes ved kjennelse. Bestemmelsene i skifteloven fjerde kapittel får tilsvarende anvendelse.

41. § 33. Råderetten over vanlig innbo m v.        En ektefelle kan ikke uten samtykke fra den andre ektefellen overdra, leie bort eller pantsette vanlig innbo i det felles hjemmet eller gjenstander som er bestemt til bruk for barna.        Bestemmelsen i § 32 andre ledd gjelder tilsvarende.

42. Uttrykk som trenger tolkning ”råde” = disponere faktisk og rettslig ”felles bolig” = ekteparets faste tilholdssted ”vanlig” innbo = både et objektivt og subjektiv element ”eiendom” som brukes = hele gårdsbruket omfattes

43. § 35. Omstøtelse av ulovlige disposisjoner.        Har en ektefelle handlet i strid med § 32 eller § 33, kan den andre ektefellen kreve avtalen omstøtt ved dom. En avtale som omfattes av § 33, kan likevel ikke omstøtes dersom den andre parten ved overleveringen hadde rimelig grunn til å tro at ektefellen hadde rett til å inngå avtalen.        Søksmål må reises innen seks måneder etter at ektefellen fikk kunnskap om avtalen, og senest innen ett år etter tinglysingen dersom avtalen gjelder fast eiendom, eller etter overleveringen dersom den gjelder andre eiendeler.

44. Husk Samtykkereglene begrenser en ektefelles råderett over egen eiendom, men gir aldri rett til å råde over den andres eiendom. Derfor: Fristene i § 35 gjelder ikke når en ektefelle disponerer urettmessig over den andres eiendom.

45. Ansvar for gjeld – to former: Ansvar utad – dvs. overfor kreditor – el. § 40 og § 41 Ansvar innad – dvs. ansvarsforholdet internt mellom ektefellene. (Avgjør hvem av dem som i siste instans skal bære gjelden)

46. Gjeldsansvaret utad Hovedregel: En ektefelle kan ikke forplikte den andre, § 40 Suppleres av dekningslovens 2-2: Kreditor kan bare ta beslag i det som tilhører debitor. Unntak: Representasjonsregelen i § 41 Skattebetalingsloven § 37

47. § 41.Rett til i visse tilfeller å inngå avtaler på begge ektefellenes ansvar.        En ektefelle kan under samlivet med ansvar for begge ektefellene inngå vanlige avtaler om det daglige husholdet og oppfostringen av barna og vanlige avtaler for å dekke den enkelte ektefellens nødvendige behov. Dette gjelder også leie av felles bolig. Slike avtaler anses å være inngått med ansvar for begge ektefellene hvis ikke noe annet går fram av forholdene.        Hvis den andre parten forsto eller burde ha forstått at avtalen gikk ut over det ektefellen hadde rett til etter første ledd, blir bare denne ektefellen forpliktet.

48. § 41 - ”representasjonsregelen” Felles ansvar (solidaransvar) overfor kreditor hvis den ene stifter gjeld ved kjøp og andre avtaler til familiens underhold eller eget behov Eks: Kredittkjøp, håndverkertjenester, husleie.. Husk • gjelder bare ansvaret utad • gjelder bare direkte kredittgivning (ikke banklån mv.) • ikke kredittkort • rett og legitimasjon, jfr. annet ledd

49. Gjeldsansvar innad krever et særskilt rettsgrunnlag Lov Avtale Saml. § 9 (El. § 38) Forbrukslån: Rt. 1990 s. 1226 Stilltiende og forutsetningsvise avtaler godtas Lån til finansiering av eiendeler: Rt. 1996 s. 1666 Avtalekonstruksjonen forlatt?

50. Rt. 1990 s. 1226 (dissens 3-2) • Faktum • Flertallet ga mannen medhold. Ektefellene hadde hatt en felles økonomi, ”dradd lasset sammen”. Selv om låneopptakene hadde sammenheng med mannens forretning, hadde midlene også vært benyttet til ”å betale ektefellenes løpende felles utgifter, til boligen, til husholdningen og til personlige behov”. Ved låneopptakene ”må de ha ment i sitt innbyrdes forhold å forplikte seg i fellesskap”.