KLASSE- og UNDERVISNINGSLEDELSE

1. KLASSE- og UNDERVISNINGSLEDELSE Sør-Fron kommune 14.august 2009

2. Program • 09.00 – 11.30: Forelesning om klasse- og undervisningsledelse med innlagte drøftingsspørsmål • 11.30 – 12.15: Matpause • 12.15 – 13.30: Forelesning og drøfting • 13.45 – 14.30: Kort om Åretta-prosjektet • 14.45 – 15.30: Veien videre, - organisering av utviklingsarbeidet

3. Hva ligger i begrepet klasse- og undervisningsledelse? Det handler om å organisere og lede elevgrupper slik at de pedagogiske målene for undervisningen nås uten for mye forstyrrelser og avbrytelser, dvs. å skape en rimelig grad av arbeidsro slik at en fremmer elevenes oppmerksomhet og arbeidsinnsats. Terje Ogden

4. Organisering av læringsmiljøet før og nå, konsekvenser for ledelse: • Før: Klasserommet et rektangulært rom med pulter oppstilt på rekker og med kateter og tavle foran i rommet. • Nå: Mange ulike løsninger, åpne skoler og utradisjonelle organiseringsformer • Forskning viser at behovet for klasseledelse synes å øke når elevene selv må treffe mange valg, når de har stor bevegelsesfrihet og når det sosiale bildet i klassen blir mer sammensatt.

5. Klasselederens målsettinger: • Å skape produktiv arbeidsro som er tilpasset læringsaktivitetene. • Å fremme oppmerksomhet og engasjement hos elevene. • Å fremme elevenes sosiale kompetanse. • Å skape samhold og trivsel i klassen • Å stimulere elevenes motivasjon, skolefaglige innsats og prestasjoner.

6. Grunnprinsipper for klasseledelse • Effektiv læring bygger på positive relasjoner og er uløselig knyttet til god undervisning • Proaktiv innsats for å forebygge uønsket atferd • Læreren slår an tonen og beholder initiativet • Fra konfrontasjonspedagogikk til pågående og utholdende innsats for et positivt læringsmiljø • Prinsippet om lavest mulig tiltaksnivå T.Ogden

7. Spørsmål til drøfting i smågrupper: • Hva mener dere kjennetegner elever og klasser med stort behov for klasse- og undervisningsledelse? • Ta for dere klasselederes målsettinger og drøft innholdet i dem. Finner dere noen av målsettingene mer relevante/viktige enn andre? I så fall hvilke og hvorfor?

8. Prinsippet om lavest effektive tiltaksnivå: • Målet er å gjøre så lite som mulig for å gjenopprette arbeidsro i klassen/å forebygge ytterligere problemutvikling. • Bygger på erfaringer som viser at det er enklere å forebygge problematferd enn å mestre den. • Å sette inn rett tiltak til rett tid er avgjørende. Læreren må mestre et bredt spekter av undervisningsprinsipper og vite å bruke disse riktig alt etter hvilken gruppe og hvilket fag hun underviser i.

9. Den dyktige klasselederen …. • Har overblikk og fører effektivt tilsyn, mestrer overlapping: • Du formidler til elevene at du vet hva som foregår i klassen til enhver tid. Du er læreren med ”øyne i nakken”, og du slår raskt ned på uønsket atferd. • Du korrigerer begynnende problematferd uten å forstyrre eller avbryte pågående aktiviteter. Du kjenner til prinsippet om lavest effektive tiltaksnivå. • Du klarer å håndtere flere ting samtidig, og du er i stand til å justere kursen etter hvilken respons du får fra elevene.

10. Den dyktige klasselederen …. • Sikrer aktivitetsflyt dvs. du skjermer aktivitetene mot mot ytre (eks uro i skolegården, personer som kommer inn i rommet) eller indre avbrytelser og forstyrrelser (eks konflikter) • Sikrer momentum, dvs framdrift og tempo i aktivitetene. Hvis du dveler for lenge ved det enkelte tema eller blir for omstendelig i forklaringene dine, kan det føre til utålmodige elever og dermed sjanser for uro.

11. Den dyktige klasselederen …. • Er godt forberedt, praktisk, mentalt og faglig. • Sørger for en god start på timen; • Du kommer presis, helst 5 minutter før start. • Du tar initiativ, samler gruppen og markerer tydelig at timen har startet. • Du har gruppefokus, ikke individfokus. • Du skisserer plan og målsetting for timen. • Holder flest mulig elever oppmerksomme eller meningsfylt aktiviserte så lenge timen varer. • Du bestreber deg på å nå 70%-regelen

12. Den dyktige klasselederen …. • Mestrer aktivitetsskifter og ”myke overganger” • Du velger å si: ”…… og så går vi til formingsrommet” ikke ”Vi går til formingsrommet og dere tar med dere….” • Er positivt oppmerksom på elevers gode prestasjoner og kreative forsøk, og unngår å gi oppmerksomhet til uønsket atferd fordi hun vet atferd som får oppmerksomhet, har en tendens til å gjenta seg.

13. Den dyktige klasselederen …. • Utarbeider regler og rutiner i undervisningsrommet som: • Er få og lette å forstå og enkle å håndheve. • Er positivt formulerte og beskriver ønsket atferd. • Har klare og forutsigbare konsekvenser dersom de brytes • Vet at det ikke er reaksjonens styrke som er avgjørende, men det faktum at det blir reagert som er suksessfaktor nummer én.

14. Den dyktige klasselederen …. • Bruker ros og bekreftelse av ønsket atferd fordi hun vet at: • Ros stimulerer til arbeidsinnsats og ønsket atferd. • Ros bør være konkret og begrunnet • Ros fungerer best når den kommer spontant, er oppriktig og variert, formulert som et jeg-budskap; ”Jeg likte måten du løste problemet på fordi….. • vet også at ros som mangler varme og spontanitet fungerer dårlig. Det samme gjør ros som sympati-erklæring til svake elever eller som motiv for kontakt overfor vanskelige elever.

15. Spørsmål til drøfting i smågrupper • Hvilke av de proaktive prinsippene mener dere er viktigst å prioritere? • Hvorfor er lærerinitiativ og gruppefokus viktig i begynnelsen av timen? • Drøft effektiv og mindre effektiv bruk av ros og oppmerksomhet for å påvirke elever.

16. Positive relasjoner skapes ved • At du etablerer kontakt og tillit med elevene dine • At du viser interesse for dem, viser at du bryr deg • At du vil bli personlig kjent med dem som enkeltindivider • At du er til å stole på, du holder ord • At du følger opp det du har lovt • At du ”ser” dem i hverdagen • At du har tid til å lytte til hva de har å fortelle • At du legger opp til mestringsopplevelser og bekrefter dem tydelig • At du tar dem på ”fersken” når de har gjort noe bra • At du støtter og oppmuntrer til videre innsats når det går dårlig • At du prøver å gi hver elev én opplevelse pr. dag de kan glede seg over

17. Ved oppstart nytt skoleår: • Presenter deg selv og dine forventninger til klassen; sett tonen fra dag én. • Prioriter fellesaktiviteter og klasse/gruppefellesskapet; Gi elevene din udelte oppmerksomhet og overlat dem ikke ikke til seg selv de første dagene • Vær bevisst i forhold til innredning av rommet og til plassering av elevene • Driv med innskolingsaktiviteter for å sikre at alle nye elever føler seg godtatt og velkommen i klassen • Etabler ”vi-gruppe” kjennetegnet av samhold og tilhørighet • Ta elevene med på utforming av regler og rutiner for klassen • Vær maksimalt tilgjengelig for elevene og legger vekt på felles undervisning og aktiviteter den første tiden.

18. Forskning om effektiv mestring av utfordringer som elevatferd medfører viser at: • Proaktive skoler har bedre atferd på grunn av forebyggende innsats og kompetansestyrkende innsats på skole-, klasse- og elevnivå • Skoler med sterk følelse av fellesskap har bedre atferd fordi personalet er opptatt av hvordan elevene knytter seg til skolen, de tilbyr et bredt spekter av voksenroller, engasjerer seg i elevene og oppmuntrer dem til å delta i skolens liv

19. Forts.. • Skoler med lærersamarbeid har bedre atferd fordi lærerne utveksler informasjon, søker hjelp når de har problemer og samarbeider om gode løsninger. • Skoler som stimulerer elevenes autonomi har bedre atferd fordi de fremmer selvkontroll og involvering i læreprosessen T.Ogden

20. Skolens betydning • Lederkompetanse handler ikke bare om lærerens individuelle ferdigheter og kompetanse, men også om skolens kollektive kjennetegn. • Det er av avgjørende betydning hvordan rektor og øvrig ledelse prioriterer det atferdspedagogiske arbeidet. T.Ogden