1 / 11

Klasse, samfunn, marked – og tilbake til klasse?

Klasse, samfunn, marked – og tilbake til klasse?. Et forsøk på å sammenlikne tysk og britisk fagbevegelse 1945-2000. Storbritannia ’Labourism’ og kontinuitet fra ca. 1800 I posisjon: Labour vant 1945-valget En stor fagorganisasjon, heterogen kultur Tradisjonell, industribasert fagbevegelse.

tamar
Download Presentation

Klasse, samfunn, marked – og tilbake til klasse?

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Klasse, samfunn, marked – og tilbake til klasse? Et forsøk på å sammenlikne tysk og britisk fagbevegelse 1945-2000

  2. Storbritannia ’Labourism’ og kontinuitet fra ca. 1800 I posisjon: Labour vant 1945-valget En stor fagorganisasjon, heterogen kultur Tradisjonell, industribasert fagbevegelse (Vest-)Tyskland ’Tabula rasa’: Statsbyggernes eldorado I opposisjon: CDU-styre til 1966 En stor fagorganisasjon, industriforbundene har makten Framvoksende, industribasert fagbevegelse To utgangspunkt 1945-50

  3. Storbritannia: Utviklingstrekk 1950-70 • Britisk industri taper terreng, særlig etter 1960 • Korporatisme på toppnivå, politisk bestemt lønnsdannelse, konfliktfylt på arbeidsplassen • Økende mistillit til forbundstoppene hos de fagorganiserte • To atskilte sfærer: Forhandlinger lokalt, politikkutforming nasjonalt Donovan-kommisjonen: Om fagbevegelsens gylne øyeblikk ca. 1965

  4. Vest-Tyskland: Utviklingstrekk 1950-70 • ’Sosial markedsøkonomi’ et konsensusbegrep, men kamp om innholdet • ’Produksjonssted Tyskland’ og det økonomiske vekstmirakelet • Lokal lønnsdannelse, tariffautonomi, produktivitetsallianser • Todelt system med fagforeninger og sterke bedriftsråd (works councils) • IG Metall: Skiftende strategier, streikevilje, keynesianisme og ekspansive lønnskrav

  5. Supernova: Britisk fagbevegelse foran stupet 1970-79 • 1969-70:Donovan-kommisjonen og Labours tiltaksplan • Industrial Relations act 1971 • Streiker 1971-74: Kullgruvene, jernbanen, havnearbeidere • Nyvalg-74: ”Who governs?”, Labour så vidt størst • Inflasjon, krise i handelsbalansen, moderate lønnsoppgjør 1975-79 • Misnøyens vinter 1978-79: Lønnsstopp, upopulære arbeidskonflikter, Thatcher vinner valget i mai 1979 • ’Dolkestøtstesen’ om TUC, Hyman: fagbevegelsen primært negativ makt

  6. Nederlaget under Thatcher 1979-92 Fagforeningene blinket ut som fremste hinder for Thatchers nyliberalisme Fire symbolnederlag • Avskjedigelse tillitsvalgt British Leyland • Streikenederlag British Steel • Ett år lang gruvestreik mot nedleggelser 1984-85 • Mediemagnaten Robert Murdochs oppgjør med typografene i Fleet Street

  7. Dramatisk svekking av fagforeningenes legale rettigheter Høy arbeidsløshet og omstrukturering av arbeidsmarkedet Fem millioner færre fagorganiserte Hardere linje fra arbeidsgiverne, bare fire av ti aksepterte fagforeninger på 90-tallet Laveste antall registrerte arbeidskonflikter noensinne Nederlaget under Thatcher II

  8. Vest-Tyskland 1970-89: Evig sosialt partnerskap? Radikalisering og politisering etter 1968 et sjokk for den tyske ’idealmodellen’ Unntakslover der sivile rettigheter som streikerett kunne suspenderes Sterk beskyttelse for kjernearbeidskraften, opposisjon fra gjestearbeidere og unge arbeidere

  9. Disiplinering radikale aktivister Tøffere krav og høy lønnsvekst 1969-74 Fokus arbeidsforhold: Avtalen i Baden-Württemberg 1973 Satsing på medbestemmelse og lov om sterk styrerepresentasjon 1976 Kapitaleiernes mottrekk: ’Tabukatalog’ for å bevare styringsretten De liberale i FDP skifter side 1982 og CDU og Helmut Kohl overtar regjeringsmakten Økonomiske misligheter og svekket tillit til fagbevegelsen Fagforeningsstat eller arbeidsgiverstat?

  10. Muren og den vesttyske modellen faller 1990-2000 • DGB kortvarig medlemsøkning fra 8 til 12 millioner medlemmer, deretter tilbakegang • Vanskelig å representere arbeidstakerne på bedrifts- og bransjenivå i øst • Enighet om full utjevning levevilkår forlatt av Kohl-regjeringen og arbeidsgiverne i -93, IG Metall i streik • Det østlige Tyskland et testområde for fleksibilitet og deregulering av arbeidsmarkedet • Det tyske ’sosiale markedet’ truet av hardere internasjonal konkurranse: Billig arbeidskraft i Øst-Europa, japanske kvalitetsprodukter, fellesmarked og økonomisk union i EU

  11. Storbritannia under Tony Blair siden 1997 De konservatives arbeidslivspolitikk videreført Akseptert EUs sosialtraktat og innført minstelønn Thatchers lover som begrenser streiker og fagforeninger stående Lavere arbeidsløshet enn EU-snittet Privatisering og nedbygging velferdsordninger Tyskland under Schröeder siden 1998: Schröeder vs Lafontaine og nykeynesianismens nederlag ’Papirtigeren DGB’: Ingen strategisk nyorientering tross endret sosialt klima VW-avtalen 1993: Lønnsnedgang i bytte mot kortere arbeidstid og jobbsikkerhet Fem millioner arbeidsløse 2003: Agenda 2010 Streecks kritikk av DGB s139: Satsing på tjenestesektor, akseptere differensiert lønns- og skattestruktur ”Det svundne er en drøm”: Parti & fagbevegelse inn i ei ny tid

More Related