Sivilingeniørstudiet i datateknikk

1. Sivilingeniørstudiet i datateknikk Informasjon om Bård Kjos Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap NTNU

2. ”Hjelp… Hvor har jeg havnet…?” • Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk (IME) er ett av NTNUs til sammen 7 fakulteter. De andre fakultetene er: • Arkitektur og billedkunst • Ingeniørvitenskap og teknologi • Naturvitenskap og teknologi • Samfunnsvitenskap og teknologiledelse • Historisk-filosofisk fakultet • Det medisinske fakultet. • IKT-undervisningen ved NTNU gis i hovedsak av IME-fakultetet, men spesialiserte tilbud eksisterer også ved andre fakulteter.

3. IKT-instituttene ved IME-fakultetet • Datateknikk og informasjonsvitenskap (IDI): • Generelt om systemutvikling (modellering og programmering), datamaskiner, databaser, operativsystemer, representasjon av informasjon og kunnskap, intelligente systemer... • Anvendelser innen støtte for virksomhet i store organisasjoner, undervisning, medisin og helsetjenester, elektronisk handel… • Telematikk (ITEM): • Datakommunikasjon og -nettverk, protokoller og tjenester (web, e-post, chat, …), sikkerhet/kryptering, effektiv avvikling av trafikk, etc… • Teknisk kybernetikk (ITK): • Innebygde systemer for styring av prosesser i sann tid: Autopiloter, overvåkningsanlegg, industriroboter, maskinstyring, etc… • Elektronikk og telekommunikasjon (IET): • Transmisjon via radio, elektriske ledninger og optiske fibre, signalbehandling • Fremstilling av elektroniske kretser

4. NTNU Du er her!

5. ”Ehh… Hva blir jeg egentlig, etter 5 års sivilingeniørstudier?” • Svar: Du blir en dyktig problemløser! • En (høgskole)ingeniør løser (forholdsvis) kjente problemer ved hjelp av kjente løsninger. • En sivilingeniør skal ha bredere og dypere kunnskap. Du kjenner ikke bare de vanligste løsningene, men har også den kunnskapen som er nødvendig for å vite • når standardløsninger ikke fungerer (kunnskap om standardløsningenes iboende styrker og svakheter) • hvor man skal begynne å lete etter løsninger når nye problemer skal løses (bred oversikt over et omfattende fagfelt).

6. ”Jaha… Men hva slags problemer skal jeg løse???” Dataingeniører løser dataproblemer! Det betyr blant annet • Hjelpe de som ”eier” et problem med å beskrive en ønsket funksjonalitet, i form av kravspesifikasjoner. Lage skisser og modeller. Være arkitekt. • Spesifisere en indre struktur i et IT-system, i form av konstruksjonsspesifikasjoner. Lage detaljerte arbeidstegninger. Være konstruktør. • Oppdage nye anvendelsesområder for datateknikken og ta disse fram til ferdige produkter eller prototyper. Være innovatør og oppfinner.

7. ”Å...? Ikke noe programmering??” Joda - det også (hvis du vil): • Realisere konkrete delløsninger basert på konstruksjonsspesifikasjoner. Programmere og teste ut løsningene. Være håndtverker. • Utvikle nye teknikker for produksjon, videreutvikling og vedlikehold av programvare basert på egne og andres erfaringer. Være verktøymaker. • Koordinere systemutviklingsprosjekter og ha kjennskap til hjelpemidler for å lette denne prosessen. Være byggeleder.

8. “Ehhh… Må jeg være interessert i data for å gå her?” • Du må som et minimum være interessert i å lære data. Du må ha lyst til å jobbe med å utvikle datasystemer. • Dette er ikke linjen for deg som bare har lyst til å bruke datasystemer i jobben • Du må være innstillt på å jobbe hardt for å lære deg yrket. De færreste kan “flyte på flesket” fra VGS.

9. Generelt om siv.ing.studiet • 5 års heltidsstudium - 60 studiepoeng pr. årskurs • Delvis ferdigprogrammert studium, med flere rammebetingelser enn allmennvitenskapelige studier • Fordeler: Gjennomtenkt komposisjon. Høy gjennomføringsprosent. Anerkjent utdannelse. • Ulempe: Færre muligheter til å få utløp for ”kunstneriske” tendenser. Kverna maler jevnt og trutt...

10. Overordnet struktur - Sivilingeniørstudiet • Alle sivilingeniørstudiene ved NTNU er sydd over samme lest: • 4 emner à 2,5 vekttall hvert semester • Mye basisemner første 2 år (Matematikk, grunnleggende IKT, fysikk/elektronikk, ex.phil.) • Trang studieplan (få emner) kan gi tunge og/eller sammensatte emner

11. ”Hmm… Er det vanskelig?” • Sivilingeniørstudiet er basert på48 timers arbeid pr uke.Dette skal gi gode karakterer. • Du er kanskje vant til forholdsvis gode karakterer ved normal innsats i VGS. Sånn er det ikke ved NTNU. • Du er dessuten vant til å være blant de beste i klassen. Det kan ikke alle være lenger. • At du ikke er best betyr ikke at du ikke er god!

12. ”Men.... Er det sikkert at jeg får jobb etterpå da?” • Arbeidsmarkedsundersøkelse blant avgangskullet ved linjen for datateknikk foretatt høsten 2004 (det vanskeligste året) viste: • 80% av de som søkte jobb fikk relevant jobbtilbud innen 3 måneder • 2 av 3 som har fått jobb hadde dette klart allerede da de leverte mastergradsoppgaven. • Gjennomsnittlig ventetid før jobbtilbud forelå for de som ikke hadde jobb klar ved studieavslutning var 60 dager (inkl. sommerferie) • Så å si alle i avgangskullet 2005 som har søkt har allerede mottatt jobbtilbud • Hovedårsak: Arbeidslivet er inneforstått med kvaliteten ved NTNU: ”Ifølge Nævra rager sivilingeniører fra NTNU høyest. Har du lært systemutvikling i Trondheim, ligger du et hestehode foran konkurrentene”Rolf Nævra i rekrutteringsselskapet Galileo til Computerworld 11. august 2004

13. Overordnet struktur - Datateknikk • Felles pensum for hele kullet første 3 år (men 2 valgbare emner 6. semester) • Stor faglig bredde i bunn • Gir godt grunnlag for senere valg av spesialisering • Gir et godt beslutningsgrunnlag i yrkeslivet • Er et prioritert ønske fra industrien • Stor vekt på prosjekter – individuelt og i grupper

14. Studieplanen – Konseptuelt 5 Fordypn. Fordypn. Fordypn. Fordypn. Fordypn. Fordypn. Fordypn. Fordypn. Fordypn. Fordypn. Fordypn. Fordypn. Emne-komb.PS&IS Emne-komb.DIF Emne-komb.DIS Emne-komb.KDS 4 StudieprogramDatateknikk 3 2 1

15. 1. - 3. årskurs

16. Liten ordbok (1) • Data: Tall, bokstaver, symboler/tegn, etc. • Datastruktur: En beskrivelse av hvordan data kan ordnes innbyrdes – f.eks. etter hverandre, i grupper, med forbindelser på kryss og tvers, … • Algoritme: En beskrivelse av hvordan man kan flytte og/eller forandre data slik at man løser en oppgave. • Maskinkode: Data som forteller datamaskinen hva den skal gjøre. • Programmering: Å skrive setninger som uttrykker algoritmer, i et språk som dataprogrammer kan oversette til maskinkode. Eksempler på slike språk: Java, C, C++, Pascal, Basic, Lisp, Fortran, Python, Prolog... • Database: Noe man lagrer data i – som konvolutter, kasser, reoler og lagerhus. Eksempler på digitale databasesystemer: MS Access, Oracle, mySQL.

17. Liten ordbok (2) • Systemutvikling: En prosess som tar oss fra et ønske til et ferdig produkt. • Operativsystem: Den programvaren som gjør at maskinen i det hele tatt “virker”. Eksempler: Windows, UNIX. • Informasjon: Data som man kjenner meningen til. “174” er i utgangspunktet data, men dette blir til informasjon hvis man f.eks. vet at det er høyden i cm for en person. • Informasjonssystem: System som brukes til å lagre, distribuere og fremhente informasjon. Omfatter både programvare, organisasjoner, metoder/prosedyrer og personer. • Grafikk: Teknikker for å vise fram data - på skjerm eller papir, eller 3-dimensjonalt med spesialt utstyr.

18. Liten ordbok (3) • Bildebehandling: Å gjøre noe med “tusenvis av fargede prikker” - vanligvis for å finne ut hva disse prikkene til sammen danner et bilde av. • Menneske-maskin-interaksjon (MMI): Menneskets møte med maskinen. Organisering av vinduer, menyer, knapper, mus, tastatur osv. Omfatter både datamaskiner og brusautomater. • Distribuerte systemer: Systemer der programmer og data som egentlig “hører sammen” er fordelt utover mange maskiner i et nettverk. • Kunnskapssystemer: Systemer der man forsøker å lagre kunnskap, og som f.eks. kan hjelpe til med resonnementer.

19. ”Og senere, da?” 4. og 5. årskurs består av prosjektarbeider (mer enn 50%), samt valgfrie emner. • Kundestyrt prosjekt er knyttet til reelle problemer hos virkelige kunder. Dette emnet er kanskje studiets viktigste. • De valgbare emnene er valgt slik at de utgjør en helhet innenfor en emnekombinasjon, og delvis slik at de støtter opp om prosjektene • Også rom for helt frie valg

20. 4. og 5. årskurs

21. Komplekse datasystemer:”Lure løsninger på vanskelige databehandlingsproblemer” Datamaskiner Algoritmekonstruksjon Grafikk og visualisering Tungregning (”tallknusing”) Bioinformatikk Data- og informasjonsforvaltning:”Relevant og oppdatert informasjon trygt og effektivt tilgjengelig” Databaseteknikk Drift av datasystemer Informasjonsforvaltning Bioinformatikk Sikkerhet og sårbarhet i data- og informasjonssystemer Helseinformatikk Emnekombinasjoner i 4. og 5. årskurs (1)

22. Program- og informasjonssystemer:”Velfungerende systemer, utviklet raskt og kostnadseffektivt” Informasjonssystemer Menneske-maskin-interaksjon Systemutvikling Sikkerhet og sårbarhet i data- og informasjonssystemer IKT og læring Helseinformatikk Intelligente systemer:”Systemer som kan analysere situasjoner, forstå kontekster og resonnere” Kunnskapssystemer Bildebehandling Bioinformatikk IKT og læring Helseinformatikk Emnekombinasjoner i 4. og 5. årskurs (2)

23. ”Og hvis noe skjærer seg - eller hvis jeg lurer på noe?” • Da kontakter du studieveileder: Bård Kjos Kontor 222, IT-bygget Tlf: 73 59 14 58 E-post: Baard.Kjos@idi.ntnu.no • Studieveileder hjelper til med rådgiving i alle typer saker: • Opptak, fagvalg, bytte av linje, permisjoner, etc. • Problemer med undervisning, eksamener, eksamensnerver, lærebøker, hjelpemidler osv. • Generelle problemer med motivasjon, usikkerhet eller mistrivsel - både som student og mer generelt • NB! Søknader sendes alltid til IME-fakultetet!!!

24. Du er ønsket! Velkommen til Trondheim! Velkommen til NTNU!