Download
1 / 15
150 likes | 297 Views
Kjønnsbalanse i utdanning og arbeidsliv - hvorfor og hvordan?. Kristina Jullum Hagen, 4. juni 2013. Agenda. Kjønnsdelt arbeidsmarked – hva er trendene? Stabilitet og endring Hvorfor velger gutter og jenter så forskjellig? Noen teoretiske innspill Erfaringer fra salen
E N D
Kjønnsbalanse i utdanning og arbeidsliv- hvorfor og hvordan? Kristina Jullum Hagen, 4. juni 2013
Agenda • Kjønnsdelt arbeidsmarked – hva er trendene? Stabilitet og endring • Hvorfor velger gutter og jenter så forskjellig? Noen teoretiske innspill Erfaringer fra salen • Hvorfor trenger vi kjønnsbalanse i utdanning og arbeidsliv? • Hvilke virkemidler anbefaler NHO?
Arbeidsmarkedet er delt inn i gutteyrker… Global Future
…og jenteyrker Global Future
Hva er trendene? Har det norske arbeidsmarkedet blitt mindre kjønnssegregert de siste tjue årene? SINTEF 2012: "Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet 1990-2010" "…finner stor grad av stabilitet i de kjønnssegregerte strukturer i det norske arbeidsmarkedet” (sammendrag)” ”…har ikke funnet entydige endringer” Skiller mellom horisontal og vertikal segregering
Hva er trendene, forts. Kjønnsdelte utdanningsvalg • Bygg og anlegg, elektrofag og teknikk og industriell produksjon: Under 10 prosent jenter • Helse og sosial, og design og håndverk: ca. 90 prosent jenter – men: langt flere jenter tar høy utdanning, og velger jus, medisin og øk/adm. Kjønnsdelt arbeidsmarked • Offentlig sektor: Ca. 70 prosent kvinner • Privat sektor: Ca. 35 prosent kvinner - sterkere segregering siste 20 år Vanlige kvinneyrker: Førskole- og grunnskolelærere, sykepleiere, bioingeniører, rengjøringspersonale, frisører og sekretærer. Vanlige mannsyrker: Håndverkere, bygge- og anleggsarbeidere, sjåfører og ingeniører
Likestillingsutvalget (NOU 2012:15) • Hovedbekymring: Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet • Mer enn 85 000 elever av 228 000 elever i videregående opplæring går på studieretninger som er svært kjønnsskjeve. • På store fagutdanninger som helse og sosial og teknikk og industriell produksjon er nærmest alle elevene av samme kjønn. • Totalt er det om lag 59 000 studenter av 240 000 studenter i høyere utdanning som går på studieretninger som er sterkt kjønnsskjeve per 1.10.2010.
Hvorfor er dette viktig? • NHOs utgangspunkt: Vi må bruke alle de menneskelige ressursene i samfunnet best mulig for å opprettholde norske bedrifters vekst og konkurransekraft • Høy kjønnssegregering gir et mer rigid og mindre fleksibelt arbeidsmarked enn det som hadde vært ønskelig • Kjønnssegregering er et hinder for en god matching av arbeidstilbud og arbeidskraftbehov • Kjønnssegregering begrenser enkeltindividers frihet
Hvorfor velger jenter og gutter så forskjellig? Tilbudsforklaringer • Kvinner og menn har ulike interesser og livsprosjekter • Kvinner velger jobber hvor det er mulig å kombinere karriere med familie og fritid, for eksempel yrker hvor deltid er en mulighet og hvor "straffen" for fravær fra jobb er mindre • ”Tesen om offentlig sektors tiltrekning” Etterspørselsforklaringer • Kjønnsroller, stereotypier og forventninger Andre forklaringer • Mangel på rollemodeller • Rammebetingelser i familiesituasjonen
Hvilken betydning har karriereveilederen? • Har kunnskap om næringslivet • Næringsliv i skolen-samarbeidet • Vet hva som er etterspurt kompetanse i arbeidsmarkedet • Kan presentere alternativer utenfor de ”opplagte” • Kan løfte frem positive rollemodeller • Eksempel: Agder • Annet?
Politiske forslag på utdanningsfeltet "Et program for frie utdanningsvalg" (NOU 2012:15) • Pedagogikk for likestilling • Ressursmiljø for å fremme likestilling i lærerutdanning og læremidler • Likestillingsstipend • Kjønnspoeng i høyere utdanning
Nærmere om forslagene • Pedagogikk for likestilling • Kompetansehevingstiltak i barnehagene • Opprette likestillingsteam i hvert fylke • Arbeide særlig for å øke andelen menn i barnehagene • Styrking av likestillingsperspektivet i rådgivning og faget Utdanningsvalg • Mentorordninger i vgs. for sterkt kjønnssegregerte fag. • Ressursmiljø for å fremme likestilling i lærerutdanning og læremidler • "Det etableres en faglig uavhengig komité for å styrke arbeidet med likestilling i førskole- og lærerutdanning og i læremidler." • Likestillingsstipend • Stipendet dekker om lag 30 prosent av Lånekassens rammer for lån til de aktuelle typene utdanning • Kriterier: Både kjønn og etnisitet • Kjønnspoeng i høyere utdanning • "…en mer systematisk og målrettet bruk av ordningen med kjønnspoeng"
