Norge

1. Norge Samarbeid og vekst 1945 - 1972

2. Etter krigen ble alle partiene i Norge enige om et fellesprogram for å bygge opp landet: • Arbeid til alle • Økt produksjon • Gode kår til alle gjennom rettferdig fordeling • Fredelige løsninger av konflikter i arbeidslivet Fellesprogrammet stod over partiprogrammene i 1945.

3. Oppbygging: • Nedslitte veier, fabrikker og jernbane • Ekstra ille i nord Troms og Finnmark • Mangel på bolig • Flere generasjoner i samme bolig • Mye måtte kjøpes fra utlandet

4. Rasjonering • Betyr: alle får bare en viss mengde av en vare uansett hvor mye penger en har. • Skal sikre rettferdig fordeling • Regjeringen fortsatte rasjoneringen etter krigen. • Mange år før rasjoneringen ble opphevet.

5. Pengene ble brukt til produksjonsutstyr: • Smelteovner til aluminiumsfabrikkene • Kobbertråd til generatorer – nye kraftverk • Maskiner til kunstgjødselfabrikkene • Utstyret fantes bare i utlandet, spesielt USA og måtte kjøpes derfra. Norge fikk utstyret i orden og satte i gang med å selge varer = fikk egne penger.

6. De siste rasjoneringene: • Sukker • Appelsiner • Sko • Stoffer til klær • Kjøpe noe fra utlandet? (tillatelse fra regjeringen for å få lov)

7. Marshallhjelpen: • USA – det rikeste og mektigste landet • Ingen ødeleggelser • Full produksjon under hele krigen • Mange nye oppfinnelser og maskiner • Fremst på kunnskap i verden • Tilbydde økonomisk hjelp til alle land som ville samarbeide økonomisk (OEEC) Organisasjonen for europeisk økonomisk samarbeid

8. 1948: Norge tilbys Marshallhjelp • Fordel for Norge pga en av verdens største sjøfartsnasjoner. • Men Norsk regjering ville innføre Planøkonomi • Ville selv bestemme import og eksport • Ville selv bestemme pris • Sikre valutaen i landet

9. Norsk ja til Marshallhjelpen: • Protest på regjeringens nei og at regjeringen ville bestemme priser på varer • Så at hjelpen ville sette fart på gjenbyggingen • Så at flere land, etter press fra Sovjet, takket nei. (Norge hadde press fra Sovjet og var redde) • Norge bestemte seg til slutt for å takke ja.

10. Regjeringen: utenrikshandelen ble mer styrt av andre. Observatør fra OEEC i handelsdepartementet. Norske reguleringer ble gradvis avviklet Norsk næringsliv knyttet til andre land Regjeringen tok seg av utdanning og helse Private bedrifter tok seg av Blandingsøkonomi:

11. Industriens storhetstid: • Maskiner og storindustri skapte økonomisk vekst og velstand • Vannkraft – stor utbygging • Nye store energiverk – billig strøm til industrien • Norge konkurrerte på verdensmarkedet: aluminium, metaller, kunstgjødsel, papir

12. Mer effektiv produksjon • Hest byttet ut med traktor • 1970: en bonde produserer det samme som tre bønder gjorde i 1950 • Kraftfôr, melkemaskiner og bedre kuraser • Motorsag • Stor økning både i jordbruk og industri • Landet ble rikere

13. Arbeid for alle • Redd for arbeidsledighet. • (Mange arbeidsledige på 1930 tallet pga maskiner) • I stedet: mangel på arbeidskraft • Pga den kalde krigen: behov for norske varer som aluminium (jagerfly)

14. Norge velger side i den kalde krigen

15. Aldri mer 9. april 1940 • Lærte: • Sterkere forsvar • Norge kan ikke klare seg alene ved en stormaktskonflikt. • Engstelige for allianse, redd for å bli trukket med i konflikter andre steder. • Etter 2 verdenskrig: Satsa på at FN ville trygge freden. • Trygve Lie: FNs første generalsekretær.

16. Utsagn av Utenriksminister: Halvard Lange, 1946 Om motsetningen mellom stormaktene fører til en tvedeling (todeling) av verden, ligger vi rent geografisk sett i en ytterst utsatt stilling. For oss, mer enn for de fleste, er det sikkert at en ny stormaktkrig kan bety total utslettelse.

17. 1948: • Kommunistene tar makten i Tsjekkoslovakia • Norge redd for kommunismen og Sovjet. • Finland skriver under vennskapspakt med Sovjet. • Finland kunne ikke gjøre noe som ikke passet Sovjetunionen. • Rykter om at Sovjet ville til by Norge en vennskaps pakt.

18. Nordisk forsvarsforbund? • Utrygghet også i Sverige og Danmark • De tre skandinaviske land prøvde å danna eget forsvarsforbund. • Norge: ville samarbeide med vestmaktene pga våpenhjelp • Sverige ville holde seg unna, nøytralt fortsatt. • Ble ikke noe av…

19. Samtidig: • Storbritannia tar initiativ til en forsvarsallianse. • Nato blir dannet • Norge, eneste vesteuropeisk land som hadde felles grense med Sovjet. • Tvil om Norge skulle bli medlem i NATO, fikk skarpe advarsler fra Sovjet. • 1949: Norge medlem av NATO, med betingelse: ingen baser for utenlandske tropper på norsk jord.

20. Velferdsstaten • Trygdesystemet utvides, og utbetalingen økes. Fra gave til rettighet. • Trygd til ”alle”. • Barnetrygd, Uføretrygd, Folketrygd, Alderspensjon, Syketrygd, Arbeidsledighetstrygd. • Grunnskolen blir 9-årig. Enhetsskolen.

21. Norsk atomreaktor • Norge: første land utenom stormaktene som bygde kjernefysisk reaktor. • Kjeller utafor Oslo, 1951 • Haldenreaktoren 1958 • For forskning på fredelige bruksområder • Kun brukes til økonomisk vekst og utvikling • Er gamle og lekker stadig ut tungtvann. Sender også ut radioaktivt luftutslipp.

22. Prøvesprengning • Sovjet: også atomvåpen • Våpenkappløp • Prøvesprening i atmosfæren • Radioaktivt avfall over Nord Norge • Forurensing i Nord

23. Sovjet har også atomvåpen • 1957: romfartøyet sputnik, Sovjet (mulighet for å nå USA med raketter) • Nato: mellomdistanse raketter i Storbritannia, Italia og Tyrkia • Norge: ingen atomvåpen på norsk jord.

24. Spionfly over Norge • 1. mai 1960: amerikanske offiserer på Bodø flyplass • Speidet mot øst • Reiste igjen uten at det skjedde noe • Neste dag: melding om U2 fly skutt ned inne i Sovjet. • Sovjet truet Norge: sprenge atombombe • Norsk regjering visste ikke noe

25. Historikere har senere funnet ut: • Norsk etterretningssjef og flyplasskommandanten visste om det. • Men regjeringen visste ikke • Dette spiontoktet førte til økt spenning i den kalde krigen

26. Økonomisk vekst • Norge med stor utenrikshandel • Norge sier nei til EEC(EU), men går inn i EFTA sammen med Storbritannia(1960). • Arbeider for frihandel på industrivarer. • De gylne 60 årene. • Forbrukersamfunnet • Luksusvarer • Dessertgenerasjonen • Får konsekvenser

27. Folkeavstemningen 1972 • Skal Norge inn i EU? • 1972 var det folkeavstemning. 53,7% mot medlemskap. • 1994 ny folkeavstemning. 52,2% mot medlemskap.