NORGE LEGGER GRUNNLAGET

1. NORGE LEGGER GRUNNLAGET 1945-1965

2. ETTERKRIGSTID OG GJENREISING • 8. Mai 1945 feiret landet en fantastisk frigjøringsfest over hele landet. • Etter feiringen startet hverdagen. Landet måtte bygges opp igjen etter krigen. • Politikerne fra alle de politiske partiene ble enige om – Fellesprogrammet, hvor gjenreising og utvikling av nye arbeidsplasser var det sentrale. • Norge mottok lån og gaver gjennom Marshallplanen for å finansiere denne oppbyggingen. • Politikere og innbyggerne i landet var enige om dette felles løftet, og det ble innført rasjonering på forbruksvarer.

3. Arbeiderpartiet med Einar Gerhardsen styrte landet i denne perioden. • Gerhardsen og hans regjering jobbet målbevisst: • Sterk statlig styring • Sosial utjevning • Full sysselsetting • Offentlig helsevesen • Gratis skole for alle

4. NORGE INN I NATO • ”Aldri mer 9. April”. • Nøytralitetspolitikken Norge hadde ført viste seg å ikke virke. • Norge inn i en forsvarsallianse (NATO) på tross av stor uenighet innad i landet.

5. NYE ARBEIDSPLASER • Dette var den viktigste oppgaven for arbeiderpartiet. • Landets muligheter muliggjorde satsingen på kraftkrevende industri. Vi utnyttet fossekraften vår. • Staten la til rette og private samt statlige selskaper investerte i ny industri. • Denne satsingen førte til endring av bomønsteret i Norge. Folk flyttet til byer og tettsteder.

7. BEDRE KÅR Etter hvert fikk boligene innlagt strøm og vann. Dette forenklet livet for mange. Med innlagt strøm kom mulighetene for varmtvann og andre elektriske hjelpemidler. Lønningene steg og kjøpekraften økte. Egen bil og TV ble etter hvert normalt på 60 tallet.

8. NORGE UTVIKLER VELFERDSSTATEN OG FINNER OLJE 1965 - 1980

10. VELFERDSSTATEN • Velferdsstaten er en betegnelse på innføringen av økonomiske hjelpeordninger til mennesker som av ulike årsaker ikke kunne forsørge seg eller familien. • Denne ordningen finansieres først og fremst gjennom skattelegging av personer og bedrifter. • 1946 Barnetrygd • 1957 Alderstrygd • Arbeidsledighetstrygd • Uføretrygd • Sykeforsikring • 1966 Folketrygden • Alle trygde og pensjonsordninger samlet innenfor en lov.

11. SKOLE • Lik rett til utdanning er et annet viktig element i velferdsstaten. • I 1959 ble det vedtatt en lov om 9. årig skole. • Stadig flere tok høyere utdanning. Med denne utdanningen ble også ungdommen mer kritisk til hva som skjedde rundt dem. Ungdomsopprøret kom også til Norge. Vietnam, EF og Kraftutbygging ble store kampsaker for ungdommen.

12. KJØNNSROLLEMØNSTERET • Kvinnene var hjemme og tok seg av hus, mann og barn frem til -60 tallet. • På 60 og 70 tallet tok kvinnene høyere utdanning og kvinnefrigjøring ble et slagord. I 2008 tok 37% av kvinnene høyere utdanning, mens kun 25 % av mennene gjorde det samme. • Det ble etter hvert nødvendig med to inntekter i familien. • Kvinnene ønsket økonomisk uavhengighet. • 1978 blir likestillingsloven vedtatt.

13. OLJEEVENTYRET En regel for bruk av renteinntekter (4%) fra statens pensjonsfond utland(oljefond). • Den første oljen ble funnet i 1969 etter en omfattende leting. • I 1971 kom den første oljen til Stavanger. Oljeindustrien vokste frem. • Etter hvert fikk Norge enorme inntekter fra oljen. I dag brukes oljepengene til å finansiere velferdsstaten samt å sikre velferden for kommende generasjoner(handlingsregelen). • I oppbyggingen av oljeindustrien har vi hatt flere uheldige episoder (Alexander Kielland – Nordsjødykkerne) • I 2011 hentet vi 313 milliarder kroner fra oljeinntektene til statsbudsjettet(28%). Det er litt mindre enn vi bruker på ulike trygder i Norge i 2011.

16. FOLKEAVSTEMNING I 1972 • I 1972 avholdt nordmenn sin første avstemning om medlemskap i EF. • Det var et stort engasjement, og folkebevegelsen mot EF hadde over 110 000 medlemmer. • 53,5% stemte nei mens 46,5 stemte ja til EF. Norge valgte å stå utenfor Europa. • Argumenter for/imot?

17. UTBYGGING AV VELFERDSSTATEN • Ved hjelp av oljeinntektene ble velferdsstaten utvidet tidlig på 70 tallet. • Pensjonsalder ned til 67 år • 40 timers arbeidsuke 1976 • Arbeidsmiljølov 1977 • Sykelønnsordning 1978 • 37,5 timers arbeidsuke 1986 • Kraftig utbygging av barnehager og sykehjem.

18. MILJØVERN • Det stadig økende forbruket førte til store utslipp. • På 70 tallet kom de første signalene om global oppvarming. • Miljøbevegelsen vokste frem. • Norge opprettet eget miljøverndepartement i 1972. De lager lover som skal beskytte miljøet.

19. MARKED MOT STAT 1981 - 1994

21. EN HØYREBØLGE • Etter mange år med AP dominans i politikken var det stadig flere som ønsket mindre statlig styring og kontroll. De ønsket større rom for markedskreftene. • Høyre mente at staten blandet seg for mye inn i folks privatliv. Ap mister velgere, Høyre får økende oppslutning. • Valg 1981 danner Kåre Willoch (mindretallsregjering) regjering. De sitter med makten i 2 år. Erstattes av en samlingsregjering av borgerlige partier. (H,Krf og Sp)

22. I denne perioden endret partiene på åpningstidene i butikkene, skattelettelser og åpnet for fri konkurranse på boligmarkedet. De endret også den statsstyrte renten. • Norge slipper også opp på den statlige styringen av store norske selskaper(Statoil, Hydro og Telenor). • Denne høyrebølgen fant man også igjen i Storbritannia(Thatcher) og USA(Reagan). • Denne høyrebølgen varte til 1986 da høyre måtte gå på bakgrunn av kabinettspørsmål i 1986(avgift på bensin).

23. GJELDSKRISE OG JAPPETID • Regjeringen har åpnet for større private boliglån samtidig som de har sluppet kontrollen på rentene(Norges Bank bruker boligrentene for å aktivt styre inflasjonsnivået i landet). • På 80- tallet sprekker gjeldsboblen for private og bedrifter. Folk hadde tatt opp for store lån til bolig og privat forbruk. Mange havnet i en gjeldskrise hvor de ikke kunne betale lånene sine. De måtte selge eiendom og eiendeler og stod igjen med lån de fremdeles måtte betale på. Staten måtte overta en rekke banker, og mange ble arbeidsledige.

24. NY AVSTEMNING - 94 • I 1992 oppretter EU et ”indre marked”. Det betyr fri flyt av varer, tjenester, personer og kapital. • Norge undertegner EØS avtalen for å få tilgang til EU`s indre marked. • Sverige og Finland søker om medlemskap, mange vil at også Norge skal søke.

25. Nei: Frykten for å miste råderetten over olje og fiskeressursene. Dessuten miste egen stemme i internasjonale saker. Ja: Faren for at Norge skulle bli isolert uten mulighet til å påvirke viktige avgjørelser i EU. 52,2%NEI!

26. ETTER 1995 VELFERDSSTATEN UNDER PRESS

27. TRYGDETRØBBEL • Den prosentvise andelen av befolkningen som arbeider blir stadig mindre. • Antall arbeidsuføre stiger. • Sykefraværet øker. • Behovet for sykehus og eldresenter øker. En politisk debatt om det er det offentlige eller private som skal finansiere denne utfordringen. Høyresiden: Vil privatisere tjenestene Venstresiden: Mot privatisering

28. PRIVATISERING • Debatt i det politiske Norge om privatisering, monopoler og offentlig styring. • Staten selger ut deler av store norske selskaper som Statoil og Telenor. • En del bedrifter flytter virksomheten til utlandet. Utflagging(Startet med de store rederiene). • Flere industrivirksomheter måtte legge ned. Avindustrialisering.

29. REGJERINGER • SENTRUMSREGJERINGER • SAMARBEIDSREGJERINGER • RØDGRØNN REGJERING • MINDRETALLSREGJERINGER • Den rødgrønne regjeringen er en flertallsregjering – for første gang på mange år.