Innovasjonspolitikk - Norge

1. Innovasjonspolitikk - Norge Bjørnar Sæther SGO 3100 H-05

2. Innovasjonspolitikk - et internasjonalt fenomen • Innovasjonspolitikk ble for alvor satt på dagsorden med EUs Lisboa erklæring 2000, gjennom satsing på innovasjon skulle EU bli verdens mest konkurransedyktige region innen 2010 • En rekke land har derfor fått sin egen innovasjonspolitikk, det samme har mange regioner

3. Et sammensatt begrep • Målsetting om at innovasjonspolitikken skal legge til rette for økt verdiskaping over hele landet • Innebærer at myndighetene søker å samordne politikk på ulike områder som skattepolitikk, forskning, utdanning, regleverk for oppstart av bedrifter og fysisk/elektronisk infrastruktur

4. Bakenforliggende rasjonale • Vektleggingen av innovasjonspolitikken både i EU og Norge må sees på bakgrunn av ”The Schumpeterian workfare state” (Jessop 1994) • Schumpeter var en økonom som vektla entreprenørens rolle i samfunnet • Workfare henspeiler på overgangen fra velferdsstater til stater der arbeid i større grad er viktig for å opparbeide sosiale rettigheter • Innovasjonspolitikken skal muliggjøre at bedrifter og individer tar større del av ansvaret for verdiskaping, staten skal ikke selv eie/drive bedrifter eller gi økonomisk støtte

5. Typer av innovasjoner • Større statlig finansierte ”top-down” forskningssatsninger innen teknologi og naturvitenskap er i tråd med den lineære innovasjonsmodellen som søker å framskaffe radikale innovasjoner • Den interaktive innovasjonsmodellen som fremmer inkrementelle innovasjoner kan støttes via en rekke ulike FoU programmer på ulike geografiske nivå

6. Næringsnøytralitet • Bondevik regjeringen har lagt større vekt på næringsnøytralitet • Det innebærer fokus på rammebetingelser som er like for alle bedrifter som rente, valutakurs, skattelette, satsing på utdanning, mer fleksibelt arbeidsmarked • Selektive virkemidler rettet mot enkelte bransjer eller endog enkeltbedrifter reduseres/avvikles • Reduserte (relativt sett) budsjetter for Innovasjon Norge

7. Fra eksogen til endogen vekstmodell • Satsing på innovasjon og nærings-nøytralitet sementerer overgangen fra en eksogen statlig styrt nærings- og regionalpolitikk til en endogent orientert strategi • Regioners, bedrifters og individers egne ressurser skal utvikles for at aktørene selv skal ta ansvar, ikke løpe til staten og be om støtte • Del av internasjonal trend på 1980-tallet

8. Geografiske nivåer • Nasjonalt er tre nivåer viktige for innovasjonspolitikk • Statlig nivå sentralt for rammebetingelser (lovverk m.m.), budsjettildeling, nasjonal forsknings- og utdanningspolitikk m.m. • Innovasjon Norge som statlig etat • Fylkes/regionnivå – fylkeskommunene har viktige næringsutviklingsoppgaver og forvalter midler • Kommunene – lokal iverksetting • Store diskusjoner om oppgavefordeling mellom nivåene (se boka ”Sterke regioner” og Arbos artikkel)

9. Samordning? • Fra hierarkisk statlig styring til governance, nettverk og partnerskap • Mange aktører på ulike nivåer og med til dels ulike mandater gir styrings eller samordningsproblemer • ”Top down” eller ”Bottom up”, i hvilke grad kan innovasjoner genereres fra toppen? • Radikale eller inkrementelle innovasjoner? • Kan myndigheter plukke vinnere?

10. Innovasjonsparadokset • Regioner som har størst behov for nyskaping har ofte dårlige forutsetninger for å få det til • Hvordan bryte nedadgående spiraler?

11. Regionalt partnerskap • Vestfold har en relativt gunstig næringsstruktur og høy sysselsetting. • Det Næringspolitiske Partnerskap i Vestfold - LO-Vestfold, NHO-Vestfold og fylkeskommunen • Analyse som søker svaret på sterke/svake sider ved næringsutvikling • Følges opp av virkemidler

12. Regionale virkemidler • Funksjoner og virkemidler som skal tilligge det regionale nivå er i den politiske støpeskjeen • To tilnærminger, en som legger vekt på regionalt selvstyre (Senterpartiet, KS) og en som legger vekt på nasjonal kontroll (Høyre, SV) • Fylkeskommunens rolle i forhold til Innovasjon Norge, sektorer som landbruk, samferdsel, næring vil bli avgjort i den kommende stortingsperioden • I dag har fylkeskommunen begrensede virkemidler • Skape arenaer, finansiere nettverksprosjekter o.l

13. Kommunalt nivå • Store variasjoner mht. i hvilke grad kommuner engasjerer seg i næringspolitikk • Enkelte kommuner har hatt stor suksess i dette arbeidet, andre ikke • Halden er et eksempel der initiativ fra kommunen har hatt stor betydning for å tiltrekke seg utenlandske direktinvesteringer

14. Halden • Aktiv næringspolitikk fra omkring 1970 • Samarbeid kommunale myndigheter og næringsliv • Aktiv satsing for å tiltrekke seg bedrifter (akkvisisjon) • Aktiv satsing for å få høgskolen til Halden • ”Miljø og IT-byen” Halden

15. Attraktive bosteder • Steder er avhengige av å virke tiltrekkende på høyt kvalifisert arbeidskraft • Ingeniører, økonomer m.m. – hva legger barnefamilier vekt på? • Den kreative klassen (Florida), kunstnere, homo indeks som indikator på kreativitet • Kommunal skolepolitikk, stedsutforming, barnehagetilbud – alt er viktig for å tiltrekke bedrifter og mennesker

16. Sticky places • Det er mange strategier som kan lede fram til ”sticky places” i et ”slippery space (Markusen) • Tradisjonell næringspolitikk er en strategi, satsing på kunst, kultur, opplevelser en annen (Bilbao, Kristiansand) • Kunnskapsbasert, høyteknologisk næringsutvikling langs Oslo – Gøteborg aksen, farmasøytisk industri, søker å konkurrere med Malmø-København aksen • Det er derfor en konkurranse mellom steder