Lærerkonferanse Gjøvik 7. – 8. april 2011

1. Lærerkonferanse Gjøvik7. – 8. april 2011 Problem- og prosjektorganisert læring Eva Schwencke Høgskolen i Akershus (v2)

2. Prosjektbegrepets røtter • Ingeniørprosjekter • Kombinere ressurser • Stor arbeidskapasitet • Amerikanske forsvaret • Selvstendige små enheter • Utnytte ressursene • Lokalkunnskap • Manøvrerbarhet • Sartres eksistensialisme • Personlig prosjekt • Myndiggjøring • ”Learning by doing” – Dewey og reformpedagogikken • Læring gjennom å gjøre erfaring • Negts eksemplariske prinsipp • Gjennom å prøve seg fram og gjøre konkrete erfaringer lærer man også noe generelt som kan brukes i andre situasjoner eva.schwencke@hiak.no

3. Prosjektpedagogikken Ulike retninger, tradisjoner og kulturer, eks: • Problembasert læring - Maastericht • Prosjektbasert læring – Aalborg og Roskilde • Problembasert og prosjektorganisert læring (NKI) • Yrkespedagogisk utviklingsprosjekt (Hiak AY) eva.schwencke@hiak.no

4. Møte mellom prosjektledelse og prosjektpedagogikk og problembasert læring Problembaseringen er bygd inn i problemstillinger fra virkelighetens verden Tverrfaglig – studentene må finne ut hvilke teori/fagkunnskap de må anvende for å løse/belyse/utdype problemet Teknisk arbeid og ingeniørarbeid er prosjektorganisert Todelt mål med prosjektarbeid i skolen: Tverrfaglig læringsmetode knyttet til/eller så nær virkeligheten som mulig Erfaring som prosjektleder og prosjektmedarbeider som egen kompetanse

5. Hvorfor er tverrfaglig prosjekt lærerikt? • Studentene • kan bruke sin tidligere erfaring – hverdags- og yrkeserfaring til å utvikle en problemstilling • kjenner seg igjen i virkelighetens verden • opplever at det fungerer meningsfylt å løse/lage et ordentlig og nyttig produkt • opplever at produktene settes inn i sammenheng med større helhet • søker faglig kunnskap og fremmer nysgjerrighet • kjenner at de har stor grad av medbestemmelse over kunnskapen • kan prøve ut løsninger – krever refleksjoner, resonnementer, vurderinger, begrunnelser • lærere noe 1) faglig om tingen, 2) seg selv og egen mestring og samarbeid med andre, 3) omgivelsene, bedriftsforhold, samfunnsforhold eva.schwencke@hiak.no

6. Hva er prosjekt – hvorfor er det vanskelig for studentene? • Er problemet klart formulert? • Har du de nødvendige kunnskapene? • Er det sammenheng mellom oppgavens kompleksitet og den tiden som er avsatt? • Finnes det en korrekt løsning? • Ligner oppgaven på situasjoner i virkeligheten? eva.schwencke@hiak.no

7. Hvilke fordeler har samarbeid i et felles prosjekt fremfor individuell oppgave? • Større grad av åpenhet • Mulighet til å forhandle om mål og problemstilling • Finne egen innfallsvinkel – fange egen interesse • Åpner for stor grad av kreativitet • Mer omfattende problemstilling • dybde • bredde • Mer læring • faglig • sosialt • organisatorisk • Større ressurstilgang • fagbakgrunn • erfaringsbakgrunn • interesseområder • Mangedobbelt arbeidskapasitet • forutsetter lik innsats for alle prosjektmedarbeiderne eva.schwencke@hiak.no

8. Kritikken mot prosjektarbeid • Overflatisk - på grunn av tverrfaglighet - lite fagrettet • Mangel på teoretisk fundament • Mangel på faglig dybde • Det praktiske arbeidet går på bekostning av det faglige • Arbeidsform for de sterke elevene og studentene • Noen føler seg på usikker grunn fordi de er trent i å gjøre definerte oppgaver • Samarbeidsformen favoriserer noen • Noen faller utenfor,– overlater jobben til andre eller gjør venstrehåndsarbeid • ”Ansvar for egen læring” – studentene og elevene overlates til seg selv • Lærerne fraskriver seg ansvaret • Innsparing på budsjettene • individualisering eva.schwencke@hiak.no

9. Endret lærerrolle • Læreren har ansvaret for at studentene lærer • Gir studentene frihet til selv å finne problemstilling og legge planer – samtidig som: • Læreren blir • Leder av læring • Legge forholdene til rette – tid, rom, mulige kontakter, informasjon om rammer og mål etc. som fremmer studentenes egen læring. • Veileder • Planlegger jevnlige møter med prosjektgruppene • Følge opp og utfordre gruppas framdriftsplaner • Fremmer god kommunikasjon og samarbeidsprosesser (må vite noe om hva som fremmer dette) • Fag- ressursperson • Utfordre studentene faglig – læreren spør og bidrar med råd og støtte • Følger opp den faglige framdriften hos hver prosjektgruppe eva.schwencke@hiak.no

10. Veiledning • Handler ikke om mer arbeid, men å gjøre ting på andre måter • Drive fram lærende prosesser, ved å kombinere krav til faglighet med romslighet, tetthet og aksepterende holdning. • Krav til prosesser, framdriftsplan, oppfølging, gjennomføring, dokumentasjon • Læreren får en mer givende arbeidsdag med interesserte studenter eva.schwencke@hiak.no

11. Vurdering • Sammenheng mellom organisering av undervisningen og vurderingsformen – gjensidig påvirkning • Prøves i det de har arbeidet med • Dokumentasjon av egen læring – eks prosjektrapport og annet • Prøves i fagkunnskap som er utviklet gjennom prosessen – og refleksjoner over den eva.schwencke@hiak.no

12. ”Prosjektarbeid – en veiledning for studenter”Innhold – og hvorfor det? • 1Prosjektorganisert læring • 2 Mål og problemstilling - grunnsteinene i prosjektet • 3 Samarbeidet om prosjektet • 4 Kommunikasjonen i prosjektet • 5 Planlegging, organisering og oppfølging • 6 Informasjonssøking • 7 Egne undersøkelser • 8 Prosjektproduktet – et fysisk produkt • 9 Rapporten • 10 Refleksjonsnotatet • 11 Muntlig presentasjon av prosjektarbeidet eva.schwencke@hiak.no

13. Prosjektarbeidsformen • Suksess i arbeidslivet • - men vanskelig/krevende å gjennomføre • Inngangsbilletten til arbeidslivet • Utfordring til utdanningssystemet: • God kombinasjon av tradisjonell undervisning og prosjektorganisert læring. • Personlig utfordring: • Bevisst utvikling av ansvarlighet og myndighet – ”proaktiv” holdning • Vitenskapsteoretisk utfordring: • Kombinere humaniora og teknisk tenke- og arbeidsmåte eva.schwencke@hiak.no

14. ”Prosjektarbeid – en veiledning for studenter” Hvilke støtte trenger fagskoleutdanningen i form av lærebok? Hvilke forbedringsmuligheter ligger i denne boka? Dere inviteres til kommentarer for å påvirke i revideringsprosessen