Hvordan kan fundingen gjøres mer robust God likviditetsstyring

1. Hvordan kan fundingen gjøres mer robustGod likviditetsstyring Erik Johansen Ass. direktør Sparebankforeningen

2. Disposisjon • Nye fundingverktøy • Prinsipper for god likviditetsstyring

3. Hvordan kan fundingen gjøres mer robust • Bankenes fundingkilder anses gjerne bestå av ulike alternativer på passivasiden • Nye finansielle instrumenter og teknikker bidrar til å skape et mer fungerende annenhånds marked for kreditt. Dermed utvides handlingsrommet til også å omfatte tiltak på aktivasiden, uten at utlån trenger realiseres med rabatt.

4. Hvordan kan fundingen gjøres mer robust Verdipapirisering og særskilt sikre obligasjoner kan benyttes for å styrke soliditeten, men benyttes like gjerne som fundingverktøy for banker

5. Prising av bankobligasjoner Basispunkter over swaprente Kilde: DnB Markets

6. Hvordan kan fundingen gjøres mer robust Verdipapirisering innebærer at banken overdrar deler av utlånsporteføljen til et spesialforetak (SPV) som finansierer virksomheten ved å utstede obligasjoner

7. Hvordan kan fundingen gjøres mer robust Verdipapirisering blir trolig lite utbredt i Norge fordi: • neppe gode nok rammebetingelser • komplisert og fremmed konstruksjon • ordningen reiser et mer fundamentalt spørsmål knyttet til hva som egentlig er bankdrift

8. Hvordan kan fundingen gjøres mer robust Særskilt sikre obligasjoner Kredittforetaksmodell der foretaket finansierer seg ved å utstede obligasjoner som er spesielt sikre fordi det gjelder begrensninger mht belåningsgrad og type pant.

9. Hvordan kan fundingen gjøres mer robust Formålet med særskilt sikre obligasjoner: • skaffe kredittforetaket rimelig og langsiktig finansiering • leder til lavere finansieringskostnader for sikre utlån til bolig og kommuner • bidrar til et mer fungerende obligasjonsmarked

10. Hvordan kan fundingen gjøres mer robust Kredittforetaket kan finansiere følgende: • lån til bolig og annen fast eiendom innenfor 60% av verdi • lån til kommune eller garantert av kommune og stat med hele beløpet

11. Hvordan kan fundingen gjøres mer robust Fordeler for investor i særskilt sikre obligasjoner: • nytt instrument med lav kredittrisiko • finansinstitusjoner kan vekte slike obligasjoner med 10% ved kapitaldekningsberegningen • forsikringsselskaper kan plassere 20% av forsikringstekniske avsetninger i én utsteder av særskilt sikre obligasjoner i motsetning til 5% for øvrige utstedere

12. Hvordan kan fundingen gjøres mer robust Fordel for investor i særskilt sikre obligasjoner: • verdipapirfondene vil få økt plasserings-adgang i særskilt sikre obligasjoner • lempeligere behandling i store engasjementsreglene for banker

13. Hvordan kan fundingen gjøres mer robust Banken sparer sikringsfondsavgift fordi lånene ikke lenger er på egen balanse

14. Hvordan kan fundingen gjøres mer robust Terra-gruppen har i sin utredning av forretningskonseptet lagt til grunn at kredittforetaket vil kunne finansiere seg til nibor + 10 basispunkter

15. Hvordan kan fundingen gjøres mer robust Ved å overføre utlånsportefølje samt formidle nye lån til kredittforetaket, kan små- og mellomstore banker redusere finansieringsbehovet i banken. På denne måten reduseres eller fjernes problemet med høy marginal fundingkostnad i banken.

16. Hvordan kan fundingen gjøres mer robust Hvorvidt særskilt sikre obligasjoner blir en realitet vil bl.a. avhenge av: • ordningen vil bli møtt med at sparebankene selger indrefiletten • oppnås tilstrekkelig volum? • følsomhet for endring i kapitaldekningsreglene?

17. God likviditetsstyring Mål: Sikre at banken klarer å innfri sine forpliktelser og/eller økning i eiendeler uten vesentlige merkostnader

18. God likviditetsstyring • Bankdrift handler i stor grad om å yte likviditet til kunder. • Dette gjør selvsagt bankene meget sårbare for problemer med egen likviditet

19. God likviditetsstyring Dagens likviditetskrav: • beregningsgrunnlaget for de pliktige reservene tar ikke hensyn til forfallsstrukturen for postene i og utenom balansen • kravet til reserver sier dermed lite om likviditetsrisikoen i den enkelte bank

20. God likviditetsstyring Baselkomiteens anbefaling: Inneholder 14 prinsipper for god likviditetsstyring som dels er kvalitative og dels kvantitative

21. God likviditetsstyring Kvantitativ analyse: Løpetidsanalyser som er oppstilling av forventede inn- og utbetalinger i ulike tidsintervaller.

22. God likviditetsstyring • Det sentrale måltallet i løpetidsanalysen er forventet likviditetsunderskudd innenfor de enkelte tidsintervaller • En god løpetidsanalyse bør inneholde en plan for hvordan likviditets-underskuddene er tenkt dekket

23. God likviditetsstyring Stor usikkerhet knyttet til estimering av forventet likviditetsunderskudd En god løpetidsanalyse bør derfor inneholde ”what if analyser”

24. God likviditetsstyring Eksempel på hva en ”what if analyse” bør inneholde: • hva om ett eller flere store innskudd sies opp • hva om banken må ta tap på et stort engasjement • hva om eiendeler må realiseres med betydelig rabatt • hva vil skje dersom det oppstår ekstraordinære forhold i fundingmarkedet

25. God likviditetsstyring Kvalitativ analyse Utvikling av en struktur for likviditetsstyringen

26. God likviditetsstyring Kvalitativ analyse Måling, overvåking, kontroll og rapportering

27. God likviditetsstyring Kvalitativ analyse Forvaltning av markedstilgangen Handlingsplaner