Erfaringer fra veiledning i prosjektet ABC og 123

1. Erfaringer fra veiledning i prosjektet ABC og 123 Vigdis Flottorp, Høgskolen i Oslo Grimstad september 2006

2. Problemstillinger • Hvordan få til kompetanseheving i matematikk blant barnehagepersonalet? • Hvordan dokumentere småbarns læring i matematikk?

3. Kort om prosjektet ABC og 123 • Initiativ: Byrådsavdelingen for barn og utdanning • Prosjektstyrer: Utdanningsetaten, Oslo Kommune • Høgskolens rolle:Bidra til veiledningshefteVeilede pilotbarnehager

4. Mål for prosjektet ABC og 123 • Mer læringsorientert barnehage • Bedre overgang barnehage-skole og bedre grunnlag for fleksibel skolestart • Styrke språk- og begrepsstimulering for minoritetsspråklige barn Notat fra Utdanningsetaten

5. Faser i prosjektet • Utforming av veiledningshefte (2005) • Utprøving av heftet i 8 barnehager. Erfaringsoppsummering (2006) – mitt hovedfokus • Implementering i alle Oslo-barnehager

6. Veilednings-heftet • Samarbeid Utdanningsetaten, bydeler, barnehager, HiO • Faglig uenighet:skole-barnehageenkeltbarn–barnegruppetesting –mestring

7. Åtte barnehager - stort spenn speiler barnehagevirkeligeten • sosioøkonomisk boligområde • andel flerkulturelle barn • bemanning: fra stabil til mye gjennomtrekkmye-lite sykefravær og personalkonflikter • andel faglærte – ufaglærte

8. Tidsramme utprøving • Et halvt år: vinter og vår 2006

9. Arbeidsmåter • Møter og besøk i barnehagene Kurs/innledninger og veiledning • Innsamling av materiale: Eksempler på dokumentasjon Logger SpørreundersøkelseEgne notater

10. Oppstart og introduksjon • I varierende grad forankret • Introdusert av styrer på personalmøte • heftet lest av personalet på egen hånd • Kurs/innledninger i barnehagene ved HiO.

11. Veiledning og implementering • Motivasjon for faglige diskusjoner • Frykt for at barnehagen skal bli skole • Avgjørende: læring både i tilrettelagte situasjoner og lek/hverdagsaktiviteter • bearbeides med egne erfaringer. Modningsprosess: et halvt år bare en start

12. ”Dette har vi alltid har gjort” • anerkjenne • synliggjøre det faglige presisere og klassifisere, tolke • videreutvikle og utvide • inspirert over barnas interesse • ”.. alltid gjort” dvs ”ikke noe nytt å lære”

13. Oppgave: skrive logg • få alle til å ta på ”mattebriller”, loggskjema • trygghet på at de var på rett vei • nytt moment: mangel på skrivetrening • behov for veiledning: - fortolke observasjoner - se utviklingsmuligheter

14. Synlige effekter • økt bevisstheten om oppslag og informasjon: • hvor og hvordan

15. Synlige effekter • nytenking av rombruk • tall og bokstaver på vegger/vinduer /trappetrinn • lek med bokstaver og tall

16. Synlige effekter • merking av hyller og skuffer

18. Hva skal til for at du skal lykkes enda bedre? • kurs • diskusjoner i personalet • økt bevissthet og mer tid i hverdagen • god planlegging • idèbank

19. DokumentasjonUtfordinger • Hvorfor og for hvem – mer paperwork? • Hvilken nytte har dokumentasjon?Må erfare nytten, ord overbeviser ikke • Løfte fram potensialet i de ulike dokumentasjonsformene som brukes

20. Dokumentasjon av enkeltbarn - mappe • skepsis mot kartlegging og testing • mangler metoder for å dokumentere utvikling hos barn. • mangler presisjon om det matematiske og språklige i barns aktiviteter

21. Hvilke dokumentasjonsformer har du mest tro på? • Foto (drøyt 70 %) • Barnas tegninger og egne fortellinger, utstilling av barnas arbeider • Praksisfortellinger • Månedsbrev, dagsrapporter • Kontaktbarometer • Få nevner barnets mappe

22. Representativt utsagn • Det har vært mange pedagogiske ”flopper” opp gjennom årene i barnehagen – og jeg håper at dette ikke blir en slik ”flopp”. • Mye er lagt opp til enkeltbarnet i prosjektet og dette krever tid – en tid vi kanskje ikke har. • Mye av den læringen som presenteres i ABC…er kanskje den lett målbare. Men det er læring i å komme seg opp på huska, få vannet opp i bøtta, løpe ”fort”, smøre brødskiva, ta på votten, heve sin røst, øve på å høre andres synspunkter, kunne holde leken i gang.

23. Problemstillinger • Hvordan få til kompetanseheving i matematikk i barnehagepersonalet? • Hvordan dokumentere småbarns læring i matematikk?

24. Utfordringer • Forankring og motivasjon • Se matematikken i barns liv • Dokumentere utvikling i matematikk • Synliggjøre barns forståelse i matematikk • Få dokumentasjon til å bli daglig rutine • Skape lærende kultur

25. 1. Forankring og motivasjon • Styrerens rolle - særlig i ”problembarnehager” • Motivasjon – undervurdert faktor • Frivillighet – pålegg - motstand

26. 2. Se matematikken i barns livEksempel: ”Med mattebriller og språkbriller” • Videreutvikling av Bjerkeprosjektet • Tre skjemaer innen matematikk:ProblemløsningTallutviklingGeometri og form • Veiledning øverst på hvert skjema

27. 2. Se matematikken i barns livEksempel: Geometri og form - ”Med mattebriller”

28. 3. Dokumentere utvikling • Hvordan dokumentere læring og utvikling i matematikk hos småbarn?

29. 3. Dokumentasjon av utviklingEksempel: Logg

30. Eksempel: Logg Videre utviklingsmuligheterSpørsmål til refleksjon/diskusjon • Hvorfor følger barnet bare delvis opp betydningen av avstand? Klarer ikke å holde fast på ny kunnskap? • Hvilken rolle spiller motoriske ferdigher? • Hvorfor avslutter barnet spillet? Manglende konsentrasjon, interesse, mangler samspill andre barn?

31. 3. Dokumentere utvikling Kan mappen synliggjøre utvikling? • gjennomtenkt utvalg av barnets bidrag • samarbeid med barnet i utvelgelse • har en klar struktur, eks tematisk • oversikt over opplegget barnet har deltatt i • gjentatte logger/observasjoner over sammenlignbare matematiske situasjoner

32. 3. Dokumentere utvikling Hvordan bruke mappen? • i foreldresamtalene i barnehagen • som grunnlag for diskusjoner i personalet • vise fram det enkelte barn • i første elevsamtale/foreldresamtale på skolen

33. 5. Hvordan få dokumentasjon til å bli daglig rutine? • begynne i det små med korte notater • ha skriveutstyr lett tilgjengelig • venne seg til å skrive med barna rundt seg • skape kultur for at det er greit å skrive og heller la andre oppgaver vente • tid, rom og kultur for faglige diskusjoner

34. 5. dokumentasjon som daglig rutine • Hvilke dokumentasjonsformer er realistiske mht tidbruk i barnehage? • Hvordan få personalet til å erfare at dokumentasjon i matematikk er nyttig?

35. 6. Skape en lærende kultur • Organisasjonsperspektiv – ledelse, motivasjon, få alle til å dra sammen • Personalnivå – kompetanseheving ulike grupper • Skape møteplasser, tid og rom for diskusjoner og lesing • Kunnskap om læring i organisasjoner • Kunnskap fra aksjonsforskning

36. Litteraturliste Doverberg, E. og G. Emanuelsson (2006) Små barns matematikk. Erfarenheter från ett pilotprojekt med barn 1-5 år och deras lärare. NCM Göteborg. Dysthe, Olga (1999): ”Ulike teoriperspektiv på kunnskap og læring.”Bedre skole 3/1999. Ellmin og Ellmin (2003): Å arbeide med portfolio. Fag og kultur, Oslo Eskesen, K (1999): ”Litt om barns læreprosesser med pedagogisk dokumentasjon som utgangspunkt – og litt rom og barn”. Bedre skole 3/1999 Johannesen, Nina og Torgunn Wøien (2005): ”Matematikk og samspill i barnehagen”. Norsk pedagogisk tidsskrift 5/2005, Oslo Jonstoij, T. og Å. Tolgraven, (2003): Hundre måter å tenke på. Damm, Oslo Lamer, K. og S. Hauge (2005): Fra rammeplan til handling. Implementering av rammeprogrammet ”Du og jeg og vi to! med fokus på veiledningsprosesser i personalet. Sluttrapport. Skedsmo kommune/Fylkesmannen i Oslo og Akershus Lamer, K (1997): Om å fremme barns sosiale kompetanse : teoriboka. Om aksjonsforskning. Gyldendal, Oslo Magne,O (2003): Barn oppdager matematikk. Aktiviteter for barn i barnehage og skole. Info Vest Forlag, Klepp Merleau-Ponty, M. (1945/2002): Phenomenology of Perception.London New York : Routledge Pape, K. (2005): ”Se hva jeg kan’a!” Barnehagen som læringsarena. Kommuneforlaget, Oslo Samarbeid om overgang fra barnehage til skole (2003). Handlingsprogram, www.utdanningsetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/Utdanningsetaten/Internett/Dokumenter/handbok/barnehagetilskole.pdf Sandvik, M. og M. Spurkland: Lær meg norsk før skolestart. Bjerkeprosjektet. www.bbj.oslo.kommune.no Tolchinsky, L (2003): The Cradle of the Culture and What Children Know About Writing and Numbers Before Beiing Taught. Mahwah, N.J. : L. Erlbaum Associates Åberg og Taguchi (2006): Lyttende pedagogikk. Etikk og demokrati i pedagogisk arbeid. Universitetsforlaget, Oslo