Innovasjon, entreprenørskap og regional utvikling – arven fra Schumpeter

1. Innovasjon, entreprenørskap og regional utvikling – arven fra Schumpeter Bjørnar Sæther SGO 3100 H-07

2. Mål for forelesningen • Presentere det teoretiske grunnlaget for framveksten av forskningen på entreprenørskap og innovasjon • Presentere hovedpunkter i teorien om teknologiske paradigmer

3. Schumpeter • Østerrikeren Joseph Schumpeter var en av det forrige århundrets mest innflytelsesrike økonomer • Han kombinerte innsikt fra tre retninger – • Marx dynamiske perspektiv på politisk økonomi, motsetninger skaper utvikling • Den tyske historiske skolen med vekt på det historisk spesifikke (kontekstuell analyse) • Den framvoksende nyklassiske økonomien med en aktørbasert mikro tilnærming

4. Teknologisk konkurranse • Schumpeter beundret likevektsmodellene i den neoklassiske økonomien, men mente de hadde begrenset interesse, likevekt i økonomien ville bare opptre i korte perioder, så ville den bli ødelagt av dynamikken i økonomien • Den viktigste kilden til dynamikk i økonomien var konkurranse mellom bedrifter • For å være konkurransedyktige måtte bedrifter innføre nye og mer effektive produksjonsmetoder • Ny teknikk var den sentrale kilden til økt konkurransekraft • Priskonkurranse var en mindre viktig form for konkurranse

5. Ny teknikk • Schumpeter utvidet Marx’ snevre teknikk (prosessinnovasjon) begrep til et mer omfattende innovasjonsbegrep som inkluderte: • Nye produkter – produktinnovasjon • Nye råmaterialer • Nye markeder • Nye måter å organisere produksjon på

6. Ukjent potensiale • De nye teknologien utvikles ofte i ly av det rådende paradigmet • Rekkevidden til de nye teknologiene er ukjent • På 1950-tallet mente direktøren for IBM at noen få datamskiner ville dekke hele verdens behov • Edison mente platespilleren ville være nyttig for å spille inn døende menneskers siste vilje • Ingeniørene som først utviklet SMS mente det ville være nyttig å sende nødmeldinger

7. Innovasjon - imitasjon • Ved at nye aktører imiterer den opprinnelige innovasjonen vil det bli sterk vekst i en sektor av økonomien, som igjen kan lede til nye innovasjoner • I sektorer med sterk vekst er det en systemisk gjensidig avhengighet mellom bedriftene • Innovasjoner klynger seg sammen • Etter en tid vil veksten avta og en syklisk utvikling kan oppstå

8. Samfunnsmessig forankret innovasjon • Schumpeter beskrev innovasjon som en konstant kamp mellom dedikerte individer med visjoner om å gjøre ting bedre og en sosial treghet som ønsket ”business as usual” • Årsaken til motstand lå i kraften bak de gamle ideene som gjennom repeterende praksiser hadde blitt del av inngrodde vaner og rutiner • Sch. la for lite vekt på at innovasjon foregår i grupper, hans ideal var entreprenøren som kombinerte teknisk innsikt med måter å industrialisere nye ideer på

9. Arven etter Schumpeter • Det var liten interesse for Schumpeter fram til 1960-tallet, men den økonomiske tilbakegangen på 1970-tallet endret dette • De formale likevektsmodellene hadde lav forklaringskraft i forhold til kvalitative, historisk/geografiske tilnærminger • I anvendt samfunnsforskning var en nødt til å forholde seg til de kvalitative endringene og en tok fram Schumpeter for å kaste lys over disse

10. Retninger • En har ikke lyktes i å utvikle en formalisert evoulsjonær teori om teknologi, vekst og handel • Konstellasjoner av innovasjoner som er teknisk og økonomisk sammenvevd benevnes ”nye teknologiske systemer” (se Perez) • Den kumulative og sti-avhengige karakteren til innovasjoner ble sett i sammenheng med sosiale, institusjonelle og politiske faktorer • Noen av disse faktorene kan være av global karakter, men mange av de er knyttet til nasjonale eller subnasjonale (regionale) ulikheter

11. Regionale - nasjonale innovasjonssystemer • Mens noen forskere (Perez) tok et makro perspektiv tok andre et mer mikro perspektiv og undersøkte den systemiske karakteren til innovasjoner i bransjer, land og regioner • Dansken Lundvall ble sentral i den framvoksende litteraturen om nasjonale innovasjonssystemer. • Det ble etter hvert hevdet at sammenklumpingen av innovasjoner var et sub-nasjonalt fenomen der byer og regioner var en opplagt analyseenhet. • Studier av regionale innovasjonssystem (Cooke, Asheim m.fl) • Innovasjonssystemperspektivet er basert på ulike teoretiske perspektiv og empiriske generaliseringer, men har så langt ikke resultert i en teori eller metodologi som muliggjør systematisk empirisk arbeid. Er en fleksibel analytisk tilnærming mer enn en teori.

12. Teknologiske revolusjoner

13. Teknologisk revolusjon • En teknologisk revolusjon kan defineres som en klynge av nye teknologier, produkter og industrier som har en gjennomgripende effekt på hele økonomien og gir en langvarig utviklingseffekt • Hver teknologisk revolusjon har sin nøkkelfaktor som råvarer (kull, olje) eller en teknologi (microchips) og strekt fallende priser på nøkkelfaktoren er en forutsetning for veksten

14. Tekno-økonomisk paradigme • Et tekno-økonomisk paradigme er en modell for ”best-practice” som består av nye organisatoriske prinsipper for den mest effektive måten å anvende ny teknologi for å oppgradere hele økonomien • Det åpner seg muligheter for entreprenører som utvikler nye produkter og markeder • Gjennom en ny ”best-practice” sprer den teknologiske revolusjonen seg fra den nye bransjen som produserer teknologien og til hele økonomien • Den nye teknologien gir med det en sterk produktivitetsvekst • Hele økonomien får en gjenomgående oppgradering med de teknologiske revolusjonene omkring hvert 50. år

15. IKT-”Best practice” • En teknologisk revolusjon med sterkt fallende priser og økt kapasitet på mikrochips har muliggjort: • Øket informasjonsintensitet mulig gjennom mikrochip – informasjon kan behandles billig og raskt i alt fra biler, industrielle prosesser og til søkemotorer på internett • Rask informasjonsflyt på tvers av geografiske avstander • Har gitt organisasjoner/bedrifter muligheter til å bygge ned hierarkiene, men samtidig beholde kontrollen sentralt • Kunnskap har fått økt verdi • Global – lokal interaksjon

16. Samfunnsmessig forankring • De teknologiske revolusjonene og nye ”best practice” krever nye måter og organisere viktige samfunnsområder på: • Nye former for regulering av markeder • Nye former for finansiell regulering • Nye typer utdanning • Ved å restrukturere viktige samfunnsinstitusjoner slik at de ”passer” i forhold til den teknologiske revolusjonen oppstår ”Golden ages”, perioder med stabil økonomisk vekst, som 1950,60-tallet og kanskje (?) perioden 1993-2007. • Kriseperioder oppstår når vekstpotensialet i det forrige paradigmet er uttømt, institusjonene er tilpasset det gamle regimet og den neste teknologiske revolusjonen ikke har generert arbeidsplasser i særlig grad

17. Finansiering • Finansaktørene har en avgjørende rolle i å stille kapital til rådighet for ingeniører som utvikler nye produkter • Det må skapes en kobling mellom finans og industrifolk • Dot.com boblen sprakk i 2001 fordi finansmarkedets enorme forventninger til ekstra profitt innen IKT ikke kunne innfris, aksjene var overpriset i forhold til faktisk inntjening