Reaksjonær eller progressiv? Ideologisk utvikling og sosial rolle i dag

1. Reaksjonær eller progressiv?Ideologisk utvikling og sosial rolle i dag

2. Islamisme og modernisering Påstand: Islamismen er ikke en reaksjon mot modernisering, men en del av gjennombruddet for det moderne - Med masseutdanning, bedrede levekår og økt mobilitet blir folkets kultur synlig i politikk og samfunnsliv - Islamistene går i bresjen for økonomisk, administrativ, sosial og politisk modernisering

3. Dagens tema • Hvordan moderniserende? • Er islamistene demokrater? • Motargumenter: reaksjonære likevel? • Hvilke islamister snakker vi om? • Islamismen i krysspress

4. Hvordan moderniserende?

5. Måter å forstå islamismen på • Reaksjon på økonomiske problemer • Reaksjon mot modernistisk tenkning (fundamentalisme) • Kulturell nasjonalisme • ”Modernisering under from disiplin”

6. En moderniserende kraft • Organisert deltakelse nedenfra • Fokus på personlig ansvar • Horisontal solidaritet vs. klientelisme • Meritokrati vs. korrupsjon • Fokus på økonomisk utvikling • Fokus på utdanning og opplæring - tarbiyya

7. Mobilisering til deltakelse Islamistene trekker grupper utenfor etablerte politiske og økonomiske eliter inn i aktivt organisert arbeid for endring En del av islamistenes ”dårlige presse” springer ut av dette Historiske paralleller til Norge

8. Matthias Chonrad Peterson om haugianerne Throndhjemske Tidender august 1799 ”Disse på sjelen så vanføre mennesker er opplysningens farligste fiender. [...] de bygger ugjennomtrengelige demninger mot enhver redelig folkelærerrs bestrebelse på å fordrive det mørke der kunnskapsløshet og fordommer holder sitt grep om den store hop. Det er derfor å håpe at disse hellige landstrykere med alvorlige midler stanses i deres fremferd og transporteres som virkelige løsgjengere til tukthuset.”

9. Måltrollene inntar Christiania(Olaf Gulbransson, Tyrihans 1899)

10. Reformvekkelser i Norge og Egypt Hans Nielsen Hauge 1771-1824 Lars Oftedal 1838-1900 Hasan al-Banna 1906-1949

11. Fokus på personlig ansvar Den gode muslim kan ikke lenger legge troens sak i hendene på ulama og overlate politikken til herskerne: skal vie sitt liv til kampen for islams sak på alle nivåer

12. Fra hellig skrift til forståelse og handling Sunni Shi’a Koran/Sunna Koran/Sunna Ulama Fiqh-tradisjonen (4 lovskoler) Levende mujtahid Moderne konvergens? Koran/Sunna muslim muslim muslim

13. Horisontal solidaritet vs. klientelisme Problemer løses ikke ved å utnytte kontakter til mektige personer, men ved kollektiv handling for endring

14. Meritokrati vs. korrupsjon Ahl al-kafa’a vs. ahl al-thiqa: kompetanse vs. lojalitet

15. Fokus på økonomisk utvikling For rask teknologisk og økonomisk utvikling Den gode muslim skal utnytte tida fullt ut: arbeid som gudstilbedelse (jfr. Weber om protestantismens etikk) Islamistene som økonomiske entreprenører

16. Fokus på utdanning og opplæring - tarbiyya • Den gode muslim søker kunnskap ”om så i Kina” • Intens opplæringsvirksomhet i de islamistiske organisasjonen • Sterkt fokus på styrket utdanning i politiske reformprogram

17. Er islamistene demokrater?

18. For demokrati i Midtøsten? Bedrer vilkårene for demokratisk utvikling • Mobilisering til deltakelse • Utdanning og opplæring • Individuelt samfunnsansvar • Meritokrati og bekjempelse av korrupsjon • Kollektiv handling vs. klientelisme

19. For demokrati i Midtøsten? Kjemper for demokratiske reformer • Krav om frie valg • Krav om fritt flerpartisystem • Krav om maktrotasjon ut fra valg: reell makt til folevalgte organer • Krav om større (politisk) ytringsfrihet

20. Likevel ikke? Hvor dypt stikker pluralismen? Ren taktikk: “én mann én stemme én gang”? Hvem får stille til valg i en islamsk stat? Voldsbruk vs. valgurner Ingen frihet til å så tvil om religionen?

21. Likevel ikke? Sharia og demokratiet “Demokrati er blasfemi” vs. shura som parlamentarisk demokrati Begrenser Sharia de folkevalgtes makt? I så fall i hvilken forstand og regulert ved hvilke mekanismer? Ikke fulle rettigheter for kvinner og ikke-muslimer?

22. Motargumenter: reaksjonære likevel?

23. Kvinnesyn og tradisjonens makt • Kvinners retter begrenset av Sharia og av mannens makt i familien • Åpner kravet om islamisering og om autentisitet døra på vidt gap for mer tradisjonelle fortolkninger av islam?

24. Hvilke islamister snakker vi om?

25. Reformgenerasjonen Erian Abu al-Futuh Erdogan Gül Hajjarian Aghajari • Studentene fra 70-tallet: • Tilslutning til demokrati og pluralisme • Tendens mot mer liberale • fortolkninger • Orientering mot praktisk politikk

26. ”De eldre” Også reformvennlige, men sterkere knyttet til tradisjonell fiqh Muhammad Mahdi Akif Yusuf al-Qaradawi Necmettin Erbakan

27. Jihadiene • Sterkt konservative i Sharia-tolkning • Ingen politiske retter for ikke-muslimer • ”Demokrati er blasfemi”: Generelt lite utviklede ideer om styreform Zawahiri bin Ladin

28. Islamismen i krysspress

29. Islamismen som sosialt og politisk fenomen • Kulturell nasjonalisme • Kamp om kulturelt hegemoni innad: den sosiale dimensjonen • Moral for et samfunn i endring • Legitimerende samfunnslim

30. Islamismen som sosialt og politisk fenomen • Et uttrykk for sosial og økonomisk modernisering • Bryter med tradisjonelle mønstre på viktige felt • Mer demokratiske enn dagens regimer • Konservative ifht. kjønnsrelasjoner

31. Kryssende krefter • Ønske om framskritt og modernisering • Kravet til ”autentisitet” • Patriarkalske holdninger (og interesser) • Presses og påvirkes fra to hold: • sekulære krefter i vesten og hjemme - konservative ulama og konservative velgere