Oppsummeringsforelesning KRIM 1001

1. Oppsummeringsforelesning KRIM 1001 Heidi Mork Lomell IKRS, 22.08.05 h.m.lomell@jus.uio.no

2. Fra det daglige til det faglige – fra det enkle til det komplekse? • Kriminalitetsbegrepet • Kriminalitetens utbredelse, omfang og utvikling • Kriminalitetens årsaker • Kriminalitetskontroll

3. Om kriminalitetens omfang I • “[…] er bekymret over den stadig omseggripende kriminaliteten i samfunnet. […] er særlig bekymret for veksten i organisert kriminalitet, men ser også med uro på økningen i fysisk vold, familievold og seksuelle overgrep. Terskelen for bruk av vold synes stadig lavere, og i tillegg blir volden stadig grovere. Det er et stort samfunnsproblem at hverdags- og vinningskriminaliteten er økende.” • “Rå voldsbruk og bruk av våpen skjer oftere, og forbryterne blir stadig mer profesjonelle.” • “Blind vold, ran og andre former for kriminalitet begått av barn og ungdom har økt kraftig de siste årene, spesielt i storbyene.”

4. Om kriminalitetens omfang II • ”Hvis nogen […] havde stillet mig spørgsmålet, om jeg nogensinde i mit liv havde været udsat for vold – eller været vidne til vold – endsige udøvet vold – ville jeg have stirret forundret på dem og svaret klart nej. […] Det var en verden fyldt med mange, også alvorlige fysiske overgreb, trusler og utryghed. Men ikke vold.” (Balvig, s. 55) • ”Blant de kvinnene som deltok i undersøkelsen forteller mer enn hver fjerde kvinne (27.1%) som har levd i parforhold at hun er blitt utsatt for vold i nåværende eller tidligere forhold. Volden kan være både fysisk vold, trusler om vold og tvang.” (amnesty.no)

5. ”6000 ungdommer i Oslo er voldelige” Aftenposten 11.08.00 • ”FAKTARAMME Ungdomskriminaliteten i Oslo • Antall anmeldte ran i Oslo begått av barn under 15 år er i første halvår mer enn fordoblet fra samme periode i fjor, fra 41 til 89 anmeldelser. • Antall unge førstegangskriminelle i Oslo øker også dramatisk. • Kriminelle under 15 år som første gang hadde kontakt med politiet, økte med nesten 28 prosent sammenlignet med sammeperiode i fjor, fra 158 til 202 personer. • Førstegangskriminelle mellom 15 og 18 år økte med nesten 38 prosent i Oslo årets seks første måneder, sammenlignet med i fjor, fra 177 til 244.Kilde: Oslo politidistrikt”

6. Om kriminalitetens årsaker I • “Vi vet at dårlige levekår skaper økt kriminalitet.” • “Enkelte miljøer av innvandrerungdom bidrar sterkt til denne økningen. Dette henger sammen med at disse ungdommene er overrepresentert på fattigdomsstatistikken.” • “Barn som utsettes for eller opplever vold blir ofte selv voldelige.”

7. Kriminalitetens årsaker - årsaksforklaringer • Individnivå, gruppenivå, samfunnsnivå • Men hva er det som skal forklares? • Handlingen? • Lovbestemmelsen? • Kontrollen?

8. Kriminalitetskontroll i følge partiprogrammene • “Samfunnsstraff, ungdomskontrakter, promilleprogram og konfliktråd må benyttes i større grad.” • “Hurtig reaksjon på lovbrudd har både individual- og allmennpreventiv virkning.” • “For å bekjempe kriminalitet, vil […] ha mer nærpoliti og økt bruk av DNA som bevis.” • “Ungdomsklubber, musikkskoler, idrettslag, motorklubber og andre frivillige foreninger er viktige i forebyggende arbeid.” • “Rask reaksjon og nulltoleranse overfor førstegangskriminelle er viktig for å stoppe en kriminell løpebane.”

9. Straffeteorier • Absolutte straffeteorier • Rettferdig gjengjeldelse • Relative straffeteorier • Individualprevensjon • Allmennprevensjon

10. Kriminalitetsforebygging • Primærforebygging • Sekundærforebygging • Tertiærforebygging • Sosial kriminalitetsforebygging • Situasjonell kriminalitetsforebygging

11. Kriminalitetskontroll I

12. Kriminalitetskontroll II

13. Sammenheng beskrivelse, årsaksforklaring og tiltak • Forklaring og tiltak med utgangspunkt i fengselsbefolkning/den registrerte kriminaliteten • Forklaring og tiltak med utgangspunkt i den “faktiske” kriminaliteten • Sosiale problemer - sosiale tiltak • Individuelle problemer - individuelle tiltak

14. Kriminalitetens omfang, årsaker og kontroll – tilnærmingsmåter i kriminologien • ”et hovedanliggende er å vise at kriminalitet og straff ikke er naturgitte kategorier, men en av mange måter å kategorisere og reagere på handlinger på” (Høigård, s. 13) • ”Definisjonen av hva som er kriminelt, er et produkt av en lang meningsdannende prosess” (s. 16) • Hvilke konsekvenser får dette på hvordan vi studerer kriminalitet og straff?

15. Når vi velger spørsmål velger vi også svar. Valg av metode og måleapparater bestemmer hva vi fanger inn og hva vi fanges inn av, hva som blir gjenstand for våre videre refleksjoner. (H. Giertsen) • Hvilket utgangspunkt og ståsted har forfatteren? • Hvilke perspektiver har forfatteren valgt, bevisst eller ubevisst? • Hvilke ”briller” har forfatteren? • I tillegg: Hvilke aspekter ved kriminaliteten og/eller kriminalitetskontrollen er det forfatteren retter blikket mot?

16. Kriminologien behandler forholdet mellom kriminalitet/andre former for avvik, kontroll og samfunnsforhold. Studier av handlingers mening står sentralt i faget. Dette studeres fra to hovedperspektiver: • Hvilken mening gis handlinger gjennom kontrollapparatets definisjons- og kategoriseringsprosesser? • Hvilken mening har lovbrudd og andre avvikshandlinger for dem som begår dem, og hva slags prosjekter og strategier inngår handlingene i? • Samspillet mellom menneskers livsverden og samfunnets kontroll- og hjelpeapparat står sentralt, enten det er i et historisk eller samtidig perspektiv. Også analyser av kontroll- og behandlingsapparatets institusjoner, selvforståelser og virkemåter står sentralt i faget.