Faculty of Medicine University of Oslo

1. Faculty of Medicine University of Oslo

2. Legers videre- og etterutdanning Fakultetenes rolle Dekanmøtet 31.5.07

3. Definisjoner (Univett) • Videreutdanning • Utdanning som gir formell ny kompetanse på høyere nivå eller i bredden etter avsluttet grunnutdanning • Etterutdanning • Vedlikehold og oppdatering av kompetanse innenfor eksisterende utdanningsnivå og stilling • Fjernundervisning (fleksibel læring) • Lærer og student er atskilt i rom og/eller tid • Internett, e-post, videoprogram, datakonferanser

4. Universitetet i Oslo • Videre-og etterutdanningstilbud • Humanistiske fag • Jus • Matematikk og naturvitenskap • Odontologi • Samfunnsvitenskap • Teologi • Utdanningsvitenskap • Medisin • Ernæringsvitenskap • Helsefag • Helseledelse og helseøkonomi • Internasjonal helse • Sykepleievitenskap • Legers videre- og etterutdanning • Tendens internasjonalt og i Norge: universitetene overtar mer og mer av videreutdanningen • EU-direktiv: spesialistutdanning skal gis av akkrediterte utdanningsinstitusjoner

5. Bakgrunn • Grunnutdanningen av leger • Medisinske fakulteter • Universitetssykehus • (lokalsykehus, allmennleger) • Turnustjenesten • Opprinnelig en del av studiet, men overtatt av SHD • Turnuskomitéen: med fak, Dnlf, Helsedir, studentene • Administreres av SAFH på delegert myndighet fra SHDir • Videreutdanning av leger (sykehusbaserte spesialiteter) • Dnlf (delegert myndighet fra HOD/SHDir) • Utdanningsinstitusjoner • Medisinske fakulteter • Etterutdanning • Doktorgradsutdanningen • Medisinske fakulteter

6. Legers videre- og etterutdanning (LVE) • Eget initiativ • Spesialistudannelsen administrert av Dnlf etter et spesialistreglement fra 1918 • Fra 1960 samarbeid med universitetetene i Bergen og Oslo: råd for legers videre- og etterutdanning • UiO: fast utvalg for LVE fra 1964 • Bestemmelser for spesialistutdanningen fastsettes av HOD etter innstilling fra Dnlf

7. Avtale UiO - Dnlf • Spesialitetskomiténe utpeker medisinsk miljø til å arrangere de forskjellige obligatoriske kurs som følger av spesialistreglene • Forslag om program og budsjett fremmes overfor Dnlfs koordinatorkontor (spesialitetene delt mellom de fire universitetene) • Fakultetes utvalg for LVE vurderer om kurset kan aksepteres i fakultetets kursportefølje ut fra vurdering av faglige, pedagogiske og økonomiske aspekter • Dnlf har det administrative ansvar for gjennomføringen av kursene • UiO søker hvert om økonomisk garanti fra Utdanningsfond I og belastes eventuelle underskudd • Dnlf administrerer også forskerkursene og beregner seg et honorar på 10% av brutto kostnader

8. Spesialistutdanningen • Målstyrt • Praktiske ferdigheter • Kommunikasjonsevne • Etiske holdninger • Teoretiske kunnskaper • Vitenskapelig innsikt og forståelse • Praktisk klinisk tjeneste under veiledning • Teoretiske kunnskaper • Løpende utdanningsprogram ved sykehusene • Formalisert kursutdanning • For sykehusbaserte spesialiteter arrangeres nesten alle kursene av de medisinske fakulteter • Obligatoriske og valgfrie kurs • Hovedprinsipper • Nasjonalt perspektiv • Avspeile faglig konsensus

9. Formelle aspekter • Krav til kursutdanning i spesialitetene avgjøres av HOD, men delegert til Sentralstyret i Dnlf (i samråd med spesialitetskomitéene) • Dnlf har vært delegert godkjenning av spesialister etter Lov om leger (1982) og Lov om helsepersonell (2002) • Arbeidsgruppe under HOD vurderte Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling (NR) i 2004 • Større fleksibilitet for eierne i spesialisthelsetjenesten • SHDir bør godkjenne utdanningsinsitutsjonene etter forslag fra regionale HF (”delegering til yrkesorganisasjon er å anse som en form for egenregulering” – ”nåværende praksis reiser spørsmål knyttet til tredjeparters oppfatninger om faren for rollekonflikt” • SAFH bør gis myndighet til å godkjenne legespesialister • Skal spesialistutdanningen bli en sak mellom regionale helseforetak og SHDir? • Universitetene kan spille en rolle som uavhengig garantist for den teoretiske delen av spesialistutdanningen i sykehusspesialitetene

10. Universitetenes rolle i kursutdanningen • Pedagogiske prinsipper • God hjelp av Pedagogisk avdeling i Dnlf • Økonomi • Utdanningsfond I • Faglig innhold • God hjelp av spesialitets- og kurskomitéer • Samarbeidsprosjekt: Internettbasert spesialistutdanningskurs i klinisk farmakologi, patologi og gastroenterologi • Utvalget for LVE i Oslo har tidligere stort sett bare hatt kapasitet til å gjennomgå forslag om valgfrie kurs • I 2006 startet arbeid med systematisk gjennomgang av kurstilbudet i samarbeid med spesialitetskomitéene • Spesiell utfordring for universitetene (Spesialitetsrådets PM 2005): • Kritisk å kunne vurdere å ta i bruk resultater fra vitenskapelige artikler • Med vitenskapelig metodikk kunne evaluere arbeidsstedets eller egne resultater i diagnostikk og behandling • Kritisk vurdere og utarbeide systematiske oversikter over vitenskapelige arbeider • Formidle forskningsresultater til pasienter/pårørende og til annet helsepersonell

11. Alternativ organisering • Universitetsansatte leger utvikler kurstilbud som selges til eierne av helseforetak eller til enkeltleger (USA, England) • Ikke rom for dette innenfor nåværende undervisningsregnskap, måtte honoreres særskilt; liten økonomisk gevinst • Samarbeidet med Dnlfs spesialitetskomitéer faller bort • Verken universiteter eller helsemyndigheter kan erstatte det arbeidet som gjøres i spesialitetskomitéene, uten store kostnader • Det løpende faglige kvalitetssikringsarbeidet som gjøres av Dnlf overfor utdanningsinsitusjoner og spesialistkandidater er meget verdifullt – og rimelig • Ikke-universitetsansatte leger står for en stor del av undervisning og veiledning • Universitetene pålegges av HOD og KD å overta ansvaret for LVE • Finansiering ved basisbevilgning + studiepoeng + kursavgift • Samarbeid med Dnlf og HF-er fortsatt nødvendig

12. Konklusjon • Samarbeidet med Dnlf er verdifullt, men har i for stor grad foregått på Dnlfs premisser • Ansvaret for dette er først og fremst fakultetenes • Fakultetene må styrke sitt arbeid med løpende evaluering av kurstilbudet i samarbeid med spesialitetskomitéene • Fakultetenes rolle er ikke minst viktig som uavhengig, akademisk garanti for den teoretiske delen av kursutdanningen overfor SHDir og HOD • Dnlf og universitetene har felles interesse av • å bevare spesialistutdanningens nasjonale siktemål • å basere spesialistutdanningen på faglig konsensus, med bakgrunn i evidensbaserte retningslinjer

13. Nota bene • Nytt EU-direktiv gjøres gjeldende fra 20. oktober 2007: • Spesialistutdanning- teoretisk og praktisk- skal vare i 5 år og foregå ved universitetene • Allmennmedisin 3 år • Om, når og hvordan dette skal implementeres er uvisst

14. Forslag til vedtak • Fakultetene anmodes om i større grad å følge opp avtalene med Dnlf om kvalitetssikring av kursporteføljen