Reformpedagogikken 1900-1940

Reformpedagogikken 1900-1940 • Kjente aktører • Dewey: Aktivitetspedagogikken • Georg Kerchensteiner • Maria Montessori • Rudolf Steiner: Steinerpedagogikken Harald Høie Reformpedagogikken 1900-1950

Kritikk av bokskolen: • Skolen var ensidig intellektualistisk. Midtpunktet i skolen var boken. Kunnskapen var ordnet i strengt atskilte fag, som elevene fortrinnsvis skulle tilegne seg gjennom memorering. Denne intellektualismen førte til at andre sider ved barnet ikke fikk komme til sin rett. • 2. Den undervisningsform som svarte til denne kunnskapsskolen, var klasse- undervisningen. Den gav verken plass for aktivitet eller individuelle forskjeller og virket passiviserende og uniformerende. • 3. På linje med dette lå den sterke understrekning av lærerens autoritet -både som kunnskapsformidler og øvrighetsperson. Harald Høie Reformpedagogikken 1900-1950

4. Skolen var blitt en pedagogisk ghetto med liten eller ingen forbindelse med dagligliv og nærmiljø. 5. Gjennom den strenge atskillelsen av folkeskolen på den ene side og den høyere skole med privatskoler og forberedelseskurs på den andre bidrog skolen til å holde den sosiale lagdeling ved like. 6. Undervismingen foregikk -helst i byene -i store kasernelignende bygninger , som ofte ikke var egnet til å skape en trivelig ramme om skolelivet og utvikle barnas sans for det som var vakkert. Harald Høie Reformpedagogikken 1900-1950

Til tross for at reformpedagogikken var en ytterst sammensatt bevegelse med sterke indre spenninger, sluttet de aller fleste opp om følgende program: 1. Utnyttelse og ikke undertrykkelse av barnets naturlige ressurser 2. Interesse som hovedmotivasjon i stedet for plikt og tvang 3. Allsidig utvikling i stedet for ensidig intellektualisme 4. En utviklingsbetinget undervisning med sans også for individuelle forskjeller / 5. Aktivitet som ledende metodisk prinsipp 6. Emne- og helhetsundervisning i stedet for logisk-systematisk faginndeling 7. Læreren mer veileder enn kunnskapsformidler og maktutøver 8. Stor vekt på utformingen av skolelivet (gruppearbeid og hobbypregede aktiviteter) 9. Bedre kontakt mellom skole og nærmiljø Harald Høie Reformpedagogikken 1900-1950

John Dewey 1859-1952 • Grunnsyn • Synet på mennesket og verden preget av • Positivismen (Comte) • Økonomiske strukturers betydning (Marx) • Sosialdarwinisme (Darwin, Spencer) • Tenking, et instrument for handling • Oppfatning rett i den grad den virket i praksis • Moral så vel som politiske idèlogier var hypoteser som måtte etterprøves i praksis(eksperimentalisme) • Naturalistisk oppfatning av verden Harald Høie Reformpedagogikken 1900-1950

Metode og innhold • Barnet har medfødte handlingstendenser • Learning by doing • Være målrettet • Forholdene må legges til rette for aktivitet • Fant stor likhet mellom den naturviten-skapelige, eksperimenterende metode og måten barn leker på • Problemløysende metode Harald Høie Reformpedagogikken 1900-1950

Problemløysende metode Dewey formulerte den i fem trinn: 1. Eleven må oppleve et problem eller noe som er vanskelig, og som haneller hun er motivert for å løse. 2. Problemet må undersøkes nærmere for å finne ut hva vansken består i (definere problemet). 3. Eleven må samle mer kunnskap eller informasjon om problemet eller fenomenet. 4. På grunnlag av disse kunnskapene resonnerer eleven seg fram til hypoteser om fenomenet, og prøver å tenke seg hva konsekvensen av hypotesene vil bli. 5. De mest sannsynlige hypotesene testes ved å bli satt ut i praktisk virksomhet. (Imsen Lærerens verden. S.67-68) Harald Høie Reformpedagogikken 1900-1950

Organiseringa av skolens innhold • Sentreringa av skolens virksomhet er ikke fag, men elevens virksomheter • Skolegangen skulle ikke begynne med regning, lesing og skriving, men med de virksomheter som hadde med livsoppholdet å gjøre (mat, klær og sted å bo) jf prosjekt • I 12-13års alderen skulle det være mer undervisning ordnet etter faglige, logiske prinsipper Harald Høie Reformpedagogikken 1900-1950

Kilpatrick reindyrket prosjektundervisninga • Avviste enhver fastlagt læreplan • Viktigere å finne enn å ha kunnskap • Ble kritisert for ensidighet av Dewey Harald Høie Reformpedagogikken 1900-1950

Dewey reagerte på progressivismens overdrivelser • Likte ikke ensidighet jf.Kilpatric • Understreket learning by doing and reflection • Kritiserte den barnesentrerte frihetspedagogikken • Kritiserte å bruke skolen som redskap i klassekampen Harald Høie Reformpedagogikken 1900-1950

Maria Montessori 1870-1952 • Sensitive faser • Hjelp til utvikling av sensibiliteten • Tilegning av språk: samspill mellom potens og kulturell innflytelse • Trang til bevegelse: få hjelp til å bruke sin energi på en meningsfylt måte • Sansen for orden: Få møte en strukturert verden Harald Høie Reformpedagogikken 1900-1950

Systematisk oppøvelse og opplæring • Praktiske øvelser: Innøvelse av daglige gjøremål • Bruk av didaktisk materiale: skjerpe sanser og bringe orden i intellektet • Hjelpemidler til å lære å lese og skrive • Oppmerksomhetens polarisasjon: Evne til konsentrasjon og utrettelig gjentakelse inntil de mestret oppgaven Harald Høie Reformpedagogikken 1900-1950

Så barnehagen og skolen i sammenheng • Skulle også utvikle barnas rasjonelle evner, og skape orden og struktur både i forståelse og livsførsel Jf tidlig opplæring i å lese Harald Høie Reformpedagogikken 1900-1950

Vurdering • Fremdragende og entusiastisk praktiker • Kritisert for å gi barna illusorisk frihet • Montessoripedagogikken lever i videre i montessoriskolene • Favorisert av norsk skolepolitikk om privatskoler fram til 2003 Harald Høie Reformpedagogikken 1900-1950

Georg Kerschensteiner 1854-1932 • Nyidèalistisk nyttefilosofi • Sosialpedagogikk og individualpedagogikk • Teorien vokste fram av praktisk skolearbeid • ”Et minimum av kunnskap utløse et maksimum av ferdigheter” Harald Høie Reformpedagogikken 1900-1950

Innhold og metode • Folkeskolen skulle bli en yrkesforberedende skole • Manuelt arbeid sentral plass • Lære arbeidsteknikk og skape høg arbeidsmoral • Åndelig aktivitet gjennom arbeidsprosessen: målsetting, planlegging og kontroll (vurdering). • Vekt på nøyaktighet, grundighet og systematisk lærerplanopplegg Harald Høie Reformpedagogikken 1900-1950

Vurdering • Blir mye manualisme/ praktisisme • Kritisert for å ikke ta nok hensyn til barnets spontanitet og skapende krefter. • Sammenligning • Skiller seg fra Dewey i grunnsyn, men ligner på han i slik Dewey er tolka i praksis • Finn tankene igjen i dagens reformpedagogikk • Sosialped. kombinert med individualistisk ped. • Arbeidslivet som modell for skolen • PPD-modellen • Teorifag kommer i skyggen Harald Høie Reformpedagogikken 1900-1950

Rudolf Steiner 1861-1925 biodynamisk jordbruk teosofiske samfunn 1905-13 det antro- posofiske selskap okkultisk rørsle med røter i indisk religion og filosofi okkultisme betonte:kristne impulsar naturvitskapeleg forsking Harald Høie Reformpedagogikken 1900-1950

Det høyere Jeg-et Teleologisk tankesett: ”et forsyn, en plan og en målrettethet i naturen”. åndslegemet Jeg-et (21år) må gjennom flere jordeliv jf. reinkarnasjon Sjels (astral) legemet 14-21år Livs(eter)-legemet 7-14år Det fysiske legemet 0-7år Harald Høie Reformpedagogikken 1900-1950

Barn avanserer gjennom fire stadier: 0-7 år Kroppsånda tilpasser seg Minimalt av akademisk innhold, sansevesen. immitasjon 7-14år. Innbildninger og fantasi Dominerer barnet Metodisk und. kan starte læreren sentrall klasselærarprinsippet mytologien introduseres Over 14 år. Astrallegemet blir frigjort/dratt inn i kroppen Utvikle høyerere grad av bevissthet, selvstendighet, dømmekraft 21 år. Jeg-et blir født (avh. av tidl. utv.) Harald Høie Reformpedagogikken 1900-1950

12-årig enhetsskole • suksessiv konsentrasjon:et fag om gangen, periodens hovedfag: 3-5 uker • kunstnerisk og praktisk utfolding • konkretisering:vise bilder og praktiske eksempel • Rytme, kunst,stemning i dikt osv er synlige ting som ble oppfattet som symboler på kosmiske krefter og som tjente som impulser til å nå de høyere verdener Harald Høie Reformpedagogikken 1900-1950

Norge: Stavanger Oslo Bergen Trondheim Vestfold Waldorf skoler (Waldorf-Astoria sigarett fabrikk) Reformpedagogiske prinsipp • Vurdering • Kommer an på øynene som ser. • foreldrene liker det reformpedagogiske innslag, er mindre • opptatt av det antroposofiestiske • Ser ut til å bedre treffe barnetrinnet enn ungdomstrinnet • Mange kritiske røster fra foreldre og elever som brutt med skolen • Stor utbredelse • Favorisert av norsk skolepolitikk om privatskoler fram til 2003 Harald Høie Reformpedagogikken 1900-1950

Kritikk av progressivismen og reformpedagogikken • Reformpedagogikken svarte ikke helt til forventningene • Tendens til formålsløs aktivitet • Mange svake resultata i lesing, skriving og regning Harald Høie Reformpedagogikken 1900-1950

Kritikk av folk som verdsatte kulturstoffet • Protesterte mot oppdragelse : • uten mål og norm • som var preget av forflatet nyttefilosofi • som var kjæling med barnets interesser og nykker • som hadde avsatt læreren som barnets moralske veileder og gjort han til overflødig assistent • Ville ha en skole • Som bygde på faste og velprøvde verdier • Hvor det var plass til ånd og kultur • Hvor barna lærte disiplin, selvkontroll og plikt var Harald Høie Reformpedagogikken 1900-1950

Kritikken økte etter 2.verdenskrig • Skolefolk, universitetsfolk og offentlige opinion • Ny-essensialistene: back to basics • Nye skoleutviklingstanker • Ta vare på det beste i reformpedagogikken • Rette opp manglene • Curriculumbevegelsen • Ralph Tyler • Bruner • Bloom og taksonomitenkinga • undervisningsteknologi Harald Høie Reformpedagogikken 1900-1950

Reformpedagogikken 1900-1940