150 likes | 288 Views
Fordi de fortjener det. - Rask og god hjelp til ungdom med rusproblemer og psykisk lidelse. Seksjonsleder/psykolog Beate N. Schwensen og Psykologspesialist Hanne Naug Psykiatrisk ungdomsteam, Psykiatrisk senter Asker Sykehuset Asker og Bærum.
E N D
Fordi de fortjener det - Rask og god hjelp til ungdom med rusproblemer og psykisk lidelse Seksjonsleder/psykolog Beate N. Schwensen og Psykologspesialist Hanne Naug Psykiatrisk ungdomsteam, Psykiatrisk senter Asker Sykehuset Asker og Bærum
Psykiatrisk ungdomsteam (PUT) er en poliklinikk for personer mellom 15 og 30 år, med rusrelaterte problemer ofte kombinert med psykiske lidelser. Vi har en merkantil stilling og 9 fagstillinger, hvorav; 1 psykiater, 1 ass. lege, 2 psykologspesialister, 1 psykolog, 3 sosionom/ barnevernpedagog med videreutdanning, og leder som er psykolog Prosjektet gjennomføres ved PUT for Asker og Bærum – prosjektperiode 1. januar 2008 – 31. desember 2009 Prosjektansvarlig: Psykologspesialist Hanne Naug. E-post: hanne.naug@vestreviken.no Veileder: Finn Holm, Ernst & Young. E-post: finn.holm@no.ey.com Beskrivelse av avdelingen
Den fangende rammen DOBBELT DIAGNOSER 1997 ”REN" PSYKIATRI ”REN” RUS RUS PSYKIATRI 3
Målsetting: Raskere og bedre hjelp til PUT`s yngste pasienter(15-20 år). Fordi de fortjener det! Integrert i den daglige praksis for alle behandlerne Redusere andelen ”ikke-møtt” Drive mer utadrettet virksomhet Systematisk gjennomgang av egen praksis En videreføring av Gjennombruddsprosjektet ”Bedre rusbehandling” som ble gjennomført 2005/2006 Mål og bakgrunn 2008
Vi utarbeidet en sjekkliste Listen samler det som vi mener er god praksis Systematisk inntaksprosess i løpet av de tre første konsultasjonene Fagligheten er fortsatt det viktigste. Listen skal ikke følges slavisk, men være et godt hjelpemiddel i behandlingen Strukturerer journalnotatene Gir oss grunnlag for gode faglige diskusjoner Ventetider Alle under 20 år skulle som en del av sjekklisten få time innen tre uker En slik garanti krever et visst mot å love, men vi opplevde ikke noen storm av pasienter i form av mange flere henvisninger Hverdagen har derimot blitt mye bedre for oss og for henvisende instanser Forutsigbarheten er nyttig både for pasient, henviser, og behandler Hovedtiltak
Antall poeng på sjekkliste Baseline 2005 - Pilotprosjekt 2006 – Kontrollmåling 2007 – Prosjketperiode 2008-2009 Pasienter under 20 år
Målsetting: Videreføre arbeidet i tidligere prosjekter og sikre overgang til daglig drift Utvide målgruppen til å gjelde pasienter opp til 23 år Undersøke status for ungdommene i 2008 prosjektet, 9 måneder etter henvisning Gjennomføre brukerundersøkelse blant pasienter og samarbeidspartnere Videreutvikle og spisse tiltak i forhold til ”ikke møtt” Utvide tilbudet om utadrettet virksomhet Suksessfaktorer: Hele teamet har vært involvert i prosessen Alle pasienter i gruppen har vært inkludert Alle behandlerne har hatt pasienter i prosjektet Faste møter i prosjektgruppen og teamet Sterk støtte i ledelse og organisasjon Arbeidet går rett inn i den kliniske hverdagen og er ikke noe som foregår på siden av daglig praksis Kompetent team med stor entusiasme Mål og bakgrunn 2009
Fra april 2009 startet vi opp med et mål om at denne gruppen skulle få time innen 5 uker Dette er langt under myndighetens retningslinjer for tilbud om behandling til denne gruppen Fra august 2009 skal alle de implementerte tiltakene for aldersgruppene under 20 år tas i bruk for alle pasienter opp til 23 år Pasienter i aldersgruppen 20-23 år
Noen hovedpunkter som ligger til grunn for arbeidet: Arbeidet med pasienter som ikke møter til timer gjelder for alle aldersgrupper Holdningen er at man aldri skal forholde seg passiv til en uteblivelse Det er et stort fokus på å “trekke dem inn” i stedet for å “skrive dem ut” Det er relativt enkelt å oppnå gode tall ved raskt å skrive ut de som er gjengangere i statistikken Poenget er ikke et lavt tall i seg selv, men å gjøre en god jobb med pasientene Her er noen av hovedtiltakene som vi arbeider med (inspirert av bl.a. Jessheimklinikken): Be pasienten om å legge inn neste timeavtale på mobil Sende SMS for påminnelse Ha timer på faste dager/tider Alliere seg med pårørende Motivasjonsarbeid i timene for å kartlegge motivasjon for fortsatt behandling Tilpasse timene til pasientenes aktiviteter og “dagsform” Sende brev om ny time – ved førstegangstime, ellers bare ved spesielle tilfeller Ringer for ny avtale Avvente, men ta kontakt om man ikke har hørt noe i løpet av 1-2-uker “Ikke møtt” - problematikk
Andelen ”Ikke møtt” har stabilisert seg på ca 26%, en nedgang på 20% fra utgangspunktet (33% i 2007). Variasjonen er også betraktelig redusert.
Fokuset har vært å opprettholde og implementere tiltakene fra 2008, slik at det blir en del av den daglige praksisen I tillegg til måling av ”ikke møtt” har vi sett på i hvilken grad pasientene gir beskjed når de uteblir ”ikke møtt” registreres hvis pasienten ikke har gitt beskjed innen 24 timer før time Vi har nå tall som viser at ca 40% av de som ikke møter gir beskjed om dette Av alle planlagte konsultasjoner er det nå kun 15-16% av pasientene som uteblir uten kontakt Dette er vi svært fornøyd med hvis man ser på hvilke pasientgrupper vi arbeider med ”Ikke møtt”
Vi har i prosjektet hatt hovedfokus på de tre første timene. Vi ønsket også å se på hvordan behandlingsprosessen videre fortoner seg for pasientene, særlig med vekt på hvordan saker avsluttes hos oss. Data er samlet, men foreløpig ikke fullt ut analysert Foreløpige resultater Mange er fortsatt i aktiv behandling ved PUT Det ser ut til at vi har et forbedringspotensial i forhold til informasjon og samarbeid med andre instanser og pårørende når saker avsluttes. Dette gjelder særlig der saken avsluttes på grunn av gjentatte uteblivelser Etterundersøkelse av pasienter fra fjorårets prosjekt, 9 mnd etter henvisning
’Systematisk fleksibilitet’ Vi tar med ”gråsonene” ”Omvendt bevisbyrde” ”Ikke tellekultur” Bestående av aktive og passive faser Ikke linjær tankegang/mer matrise Trygge samarbeidspartnere Reell tverrfaglighet Ok å bytte behandler Skreddersøm De tunge sakene eier vi sammen, mens de vi lykkes med kan vi ta æren for selv! Resultat – større eierskap, entusiasme og følelse av ansvar både hos behandler, samarbeidspartnere og pasient! 15