180 likes | 788 Views
Rett til hjelp etter kommunehelsetjenesteloven. Den 2. nasjonale helserettskonferansen Lillehammer 11. mars 2008 Professor dr juris Ørnulf Rasmussen, UiB. 1. Khtl kap 2 2. Retten i tre perspektiver 3. Khtl § 2-1: 3.1 Hvem har rett? 3.2 Hvem har plikt? 3.3 Hva utløser rett/ plikt?
E N D
Rett til hjelp etter kommunehelsetjenesteloven Den 2. nasjonale helserettskonferansen Lillehammer 11. mars 2008 Professor dr juris Ørnulf Rasmussen, UiB
1. Khtl kap 2 2. Retten i tre perspektiver 3. Khtl § 2-1: 3.1 Hvem har rett? 3.2 Hvem har plikt? 3.3 Hva utløser rett/ plikt? 3.4 Hva skal ytes? 3.5 Hvem bestemmer hva som skal ytes? 3.6 Når skal det ytes? 3.7 Hvordan skal saken håndteres? 4. Overprøving: • Klage • Domstolsprøvning 5. Er her problemer?
1. Kommunehelsetjenesteloven kap 2 • § 2-1 Rett til helsehjelp • § 2-1a Pasientrettigheter i fastlegeordningen • § 2-2 Barns rett til helsekontroll • § 2-3 Vederlag for helestjenesten • § 2-4 Klage
2. Retten i tre perspektiver • 2.1 Helserettslig: • Naturalytelse – ikke økonomisk • Helse – ikke sosialomsorg • Forvaltningsstyrte ytelser – markedsmekanismer • Allmenn eller spesialisthelsetjenester
2.2 Historisk: • Gml legelovs øh-plikt • Fylkeskommunale sykehjem uten plikt • Distriktslegenes statlige rolle • Privatpraktiserende lege-behandlere • Så til kommunalt styrt helsehjelp i 1982 • Med enkeltvedtak og rettighetsfesting • Et ledd i den forbrukerrettslige tenkningen
2.3 Terminologisk • Rett og plikt – korresponderer de? • Ytelsesplikt; Også en prioriteringsplikt? • Må retten kunne håndheves – og av hvem?
3. Khtl § 2-1 • 3.1 Hvem har rett? • ”Enhver”. Tolkes etter ordlyden: Alle • Som ”bor eller midlertidig oppholder seg” • Ikke knyttes til ulike tjenester – men nødvendighetskravet blir ulikt.
3.2 Hvem har plikt? • Helsearbeidere har mange personlige forpliktelser overfor hjelpetrengende eller pasienter • Men retten etter § 2-1 gjelder overfor kommunen som forvaltningsorgan. • Og kommunen ansetter eller inngår avtaler med helsepersonell for å oppfylle forpliktelsene • En kommunen kan yte for en annen, jf Khtl § 1-6
3.3 Hva utløser rett/ plikt? • Behov for ”nødvendig helsehjelp” • Et tolkningsproblem • Ordlyden; naturlig språklig forståelse • Ot prp 66; kommunens prioritering (=står fritt) • Fusasaken; Rt 1990 s 874: Minstestandard. • Hvor ligger ”listen” (minstestandarden) • En konkret vurdering – alle enige om det • Oppfatningen i rettspraksis. Tolgadommen Rt 1997.877,jf LE 1994-2067 Fredrikstaddommen LB 1995-585 • Oppfatningen teorien:. Som i rettspraksis? • Man har blandet tokning og subsumsjon ”Listen” ikke avklart
3.4 Hva skal ytes? • Khtl § 1-3 • Typer tjenester/hjelp: Første avsnitt • Typer redskap / personell: Annet avsnitt • Omsorgslønn flyttet til Sostjl • Noen tjenester i fjerde avsnitt; ikke ytelsesplikt • Særlig: annet avsnitt pk 1; fastlege, sml sjette avsn og forskrifter om fastlegeordningen
3.5 Hvem bestemmer hva skal ytes? • Forutsatt rettighets-/pliktposisjon: • Kommunen som yter velger ytelsesform • Så lenge minstestandarden nås • Men pasienten kan nekte å samtykke til valget –hva da? • LB 2007-183830(dom 15.01.08) : Huleboeren. Nå protest på pleiehjem. Ikke påtvinge uten lovhjemmel, har ikke. Alså spm om hva yte da? • LB 1995 -585: Tilbudt plass. Avslo. Fikk hjemme. Var kommunens ansvar
3.6 Når skal det ytes? • Et tidsaspekt – ikke materielt vilkår • ”Nødvendighet” påvirker ytelsestidspkt • Begrenset kø- og prioriteringsadgang • Spesielt hvis Fusadommen fortsatt misforstås
3.7 Saksbehandlingen • Betyr noe for om man får rett • Jo mer skjønn – desto viktigere med prosessregler • Fvls anvendelse: • Khtl § 2-1 tredje avsnitt: Ikke • Khtl § 2-1fjerde avsnitt: Fvl likevel v pleietjenester • Må dessuten tolkes innskrenkende: • Ev-reglene i Fvl gjelder ikke; Kap IV-VI • Betyr dette noe? Uansett; Fvl § 1: Altså Khtl. Og Pasrl • I klagerunden gjelder Fvl. Ikke unntaket i 3.ledd. • Men partsbegrepet ulikt: Khtl § 2-1, 5. avsn - Fvl § 2 e
4. Overprøving 4.1 Klage Fvl § 28. Ikke unntak, jf Khtl § 2-1 tredje avsn Men Fvl § 1:Spesialregler foran: Khtl § 2-4: To-instans klage Klageorganets kompetanse: Fvl § 34: Full prøving. § 34 2 avsn., 2. setn: Kommunal handlefrihet? Neppe styrende norm.
4.2 Domstolsprøving • Domstolenes kompetanse: • Prøvingskompetansen: Full prøving eller etter prinsippene for forvaltningsskjønnsprøving? Fusasaken sa sitt. Men vekt på rimelighet. Det avgjør domstolen selv. De marginale faglige vurderinger ut. • Domskompetansen: Ugyldighet eller realitetsdom? • Rt 2001.995. Bådsvik. H: Ikke realitetsdom. Men må leses nyansert. Et spill om ord?
Noe problem?Eller: Her er noen problemer: • Hvordan legger vi den individuelle, materielle minstestandard? • Bør Bådsvik-prinsippet klarere nyanseres? • Er kommunens samlede ansvar godt nok presisert?