Roland Fürst Fürst og Høverstad ANS

1. Regionkonferanser vedr. Barnehagereformen mars/april 2004I Statlige skjønnsmidler til kommunene:- Hvorfor trenger reformen ”smøring” gjennom skjønnsmidler?- Prinsipper for fordeling av skjønnsmidler Roland Fürst Fürst og Høverstad ANS

2. Foreldrebetaling: Reduksjon av foreldrebetaling til gj.snittlig • 2.750/md fra 1.08.03 og maks. 2.750/md fra 1.05.04. • Statstilskudd: Økning av tilskudd til både kommunale • og ikke kommunale barnehager fra 1.08.03. • Kommunene får et ansvar for å sikre at kommunale og ikke- • kommunale barnehager likebehandles i forhold til offentlige • tilskudd fra 1.05.04. • Kommunesektorens samlede bidrag til finansiering av • barnehagene skal opprettholdes på nominelt uendret nivå. • Skjønnsmidler avsettes for å ”smøre” gjennomføring av • reformen ift. merkostnader i de enkelte kommunene. • Fürst og Høverstad ANS Forutsatte endringer i finansiering av barnehager iht. barnehagereformen

3. Skjønnsmidlene skal brukes til å kompensere for netto økning i kommunenes utgifter som følge av: 1. Økte netto kostnader i kommunale og private barnehager som følge av redusert foreldrebetaling og prinsippet om ”økonomisk likeverdig behandling” av private og kommunale barnehager. Netto merkostnader i eksisterende barnehager = Redusert foreldrebetaling - Økt statstilskudd 2. Etablering av nye barnehageplasser. Fürst og Høverstad ANS Skjønnspotten i barnehagereformen- Forutsetninger

4. 1. Ulikt omfang av barnehagetilbudet (dekningsgrad) og sammensetning av barn etter alder og oppholdstid. 2. Ulik sammensetning av barnehagetilbudet mellom barne- hager, der kommunen deltar i finansieringen (kommunale barnehager og private barnehager med driftstilskudd) og private barnehager uten kommunalt driftstilskudd. 3. Ulikt nivå for driftstilskudd til private barnehager. 4. Ulike kostnader pr. barn eller pr. oppholdstime i de kommunale barnehagene. Fürst og Høverstad ANS Hva skyldes forskjellene i kommunenes netto driftsutgifter til barnehager i dag?

5. Dagens forskjeller i kommunale netto driftsutgifter er i stor grad ”frivillige”. Spørsmål om ”rettferdighet”: Skal staten kompensere for frivillige kostnadsforskjeller? vs. Målrettet bruk av skjønnsmidlene: Hva trengs for å sikre at kommunene kan oppfylle barnehagereformens mål? Ett konkret eksempel: Kommune A ift. landsgj.snitt Fürst og Høverstad ANS Hva skal skjønnsmidlene kompensere for?

6. I fase I innebærer kravet om likebehandling av kommunale og private barnehager at alle barnehager får inntekter som sikrer at det etablerte kostnadsnivået kan videreføres - uten fare for ned- leggelse eller reduksjon av standard. Det etablerte kostnadsnivået har derfor betydning for tilskuddene som kommunen må gi til ikke-kommunale barnehager og for hvor mye den enkelte kommunen trenger i skjønnsmidler for å kunne innfri barnehagereformens forutsetninger - i forhold til både kommunale og ikke-kommunale barnehager. Fürst og Høverstad ANS Kravet om likebehandling som forut-setning for fordeling av skjønnspotten

7. Utvalgsundersøkelsen omfattet 50 kommuner og 318 ikke-kommu- • nale barnehager i disse kommunene. • Gjennomsnittskostnader pr. oppholdstime i barnehager (ekskl. • særskilt tilrettelegging for barn med særlige behov): • Bemanning (antall oppholdstimer pr. årsverk) • Personalkostnader (lønn og sosiale utgifter pr. årsverk) • forklarer det aller meste av kostnadsforskjellene mellom • barnehagene. • Fürst og Høverstad ANS Kostnadsnivået i barnehageneUtvalgsundersøkelse 2002

8. Utgangspunkt: • Foreldrebetalingen reduseres fra 1.05.2004 til makspris. • Statstilskuddet er økt fra 1.08.2003 - mer til ikke-kommunale og • mindre til kommunale barnehager. • Hvor mange kommuner og ikke-kommunale barnehager får • et netto inntektstap som må kompenseres ved skjønns- • midler som følge av dette? • Fürst og Høverstad ANS Behov for skjønnsmidler til dekning av kostnadene i eksisterende barnehager

9. Fra 1.1.2002 til 2004 (realendring, korrigert for prisstigning): - 16 prosent foreldrebetaling = + 2,95 kroner/oppholdstime + 31 prosent statstilskudd Fürst og Høverstad ANS Endringer i statstilskudd og foreldre-betaling - kommunale barnehager

10. Fra 1.1.2002 til 2004 (realendring, korrigert for prisstigning): - 24 prosent foreldrebetaling = + 2,26 kroner/oppholdstime + 47 prosent statstilskudd Fürst og Høverstad ANS Endringer i statstilskudd og foreldre-betaling - private barnehager

11. Kommunenes netto merkostnader til både eksisterende og nye barnehager anslås med utgangspunkt i felles prinsipper - ikke etter søknad. SSB foretar beregningene, basert på årsmeldingene for barnehagene 2002, regnskapsrapportering fra kommunene (KOSTRA) og fra de ikke-kommunale barnehagene (regnskapsskjemaer, med kommunenes suppleringer) for 2002. Kompensasjon for nye plasser, etablert i 2003 og planlagt etablert i 2004 gis med utgangspunkt i gjennomsnittlige kommunale netto kostnader pr. plass. Fürst og Høverstad ANS Forutsetninger for fordeling av skjønnsmidler

12. Ikke-kommunale barnehager: Sum kostnader i 2002 + Prisjustering for 2003/2004 = Beregnede kostnader i 2004 - Ordinært statlig driftstilskudd i 2004 - Foreldrebetaling iht. utkast til forskrift om foreldre-, betaling, fratrukket anslag for søskenmoderasjon 1) - Inntekter utover statstilskudd, foreldrebetaling og kommunalt driftstilskudd i 2002, prisjustert = Behov for kommunal finansiering i 2004 (positive tall) eller: ”Overfinansiering” i 2004 (negative tall) 1) Søskenmoderasjon anslått med utgangspunkt i gjennomsnittlig antall søsken i barnehager og gjennomsnittlig søskenmoderasjon i kommunene i dag. Fürst og Høverstad ANS Beregning av skjønnstildeling til mer-kostnader i eksisterende barnehager (1)

13. Kommunale barnehager: • Direkte kostnader til drift av kommunale barnehager i 2002 • (Korrigerte brutto driftsutgifter på funksjonene 201, 211 og 221, fra- • trukket ikke-økonomisk støtte fra kommunen til ikke-kommunale • barnehager, f.eks. subsidiert husleie, støttepedagoger, assistenter mm. • som arbeider med barn i ikke-kommunale barnehager) • + Prisjustering for 2003/2004 • = Beregnede kostnader 2004 • - Statstilskudd (ordinært, funksjonshemmede og min.språklige) • iht. statsbudsjett 2004 • - Foreldrebetaling iht. utkast til forskrift om foreldrebetaling • - Fremskriving av inntekter utover statsilskudd og foreldrebetaling • = Behov for kommunal egenfinansiering av kommunale • barnehager • Fürst og Høverstad ANS Beregning av skjønnstildeling til mer-kostnader i eksisterende barnehager (2)

14. Forutsetninger for beregning av merkostnader: • Prisjustering fra 2002-nivå med 3,75 prosent for 2003 og • 3,25 prosent i 2004. • Alle foresatte betaler foreldrebetaling iht. forskrift om • makspris. Det trekkes fra gjennomsnittlig søskenmoderasjon • ift. dagens praksis: 30 prosent moderasjon for 14 prosent av • barna i barnehagene. • Rapporteringen fra ikke-kommunale barnehager med • kostnader som avviker betydelig fra gjennomsnittet må • vurderes nærmere: • Kostnadsavvik • Aktivitetsavvik Begrensning +/- 25% av gj.snitt • Fürst og Høverstad ANS Beregning av skjønnstildeling til mer-kostnader i eksisterende barnehager (3)

15. Samlet finansieringsbehov - og netto merkostnader - til finansiering av barnehager i kommunene i 2004: Beregnet behov for kommunal finansiering av ikke- kommunale barnehager i 2004 + Beregnet behov for kommunal finansiering av kommunale barnehager i 2004 = Samlet finansieringsbehov - Kommunens faktiske netto driftsutgifter til barnehager, funksjonene 201, 211 og 221 i 2002 = Netto merkostnader Fürst og Høverstad ANS Beregning av skjønnstildeling til mer-kostnader i eksisterende barnehager (4)

16. Prinsipper: Gjennomsnittskostnader pr. heldagsplass i ulike barnehage- typer iht. kostnadsanalysen 2002 - Foreldrebetaling pr. plass iht. utkast til forskrift om foreldre- betaling, fratrukket søskenmoderasjon - Statlig driftstilskudd iht. satser 2004 = Behov for kommunal driftsfinansiering pr. plass Fürst og Høverstad ANS Kompensasjon for nye plasser (etablert i 2003 og 2004)

17. Kommunenes netto kostnader pr. plass: Fürst og Høverstad ANS Kompensasjon for nye plasser (etablert i 2003 og 2004)