1 / 55

Kapittel 11

Kapittel 11. Prissetting med markedsmakt. Emner i kapittel 11. Overføring av konsumentoverskudd Prisdiskriminering Tidsdiskriminering Two part tariff Bundling (tie in). Prisdiskriminering. Ulike kunder behandles ulikt, for eksempel ulik pris til ulike kunder for samme produkt

selia
Download Presentation

Kapittel 11

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Kapittel 11 Prissetting med markedsmakt

  2. Emner i kapittel 11 • Overføring av konsumentoverskudd • Prisdiskriminering • Tidsdiskriminering • Two part tariff • Bundling (tie in)

  3. Prisdiskriminering • Ulike kunder behandles ulikt, for eksempel ulik pris til ulike kunder for samme produkt • Produsentene må ha markedsmakt • Konsumentene må ha ulik etterspørsels-elastisitet • Markedene må kunne skilles ad (ikke videresalg mellom markedene)

  4. Prisdiskriminering • Ulike former for prisdiskriminering • Perfekt prisdiskriminering (grad 1) • Kvantumsdiskriminering (grad 2) • Multi-marked diskriminering (grad 3) • Alle tiltak handler om å overføre konsumentoverskudd fra konsument til produsent

  5. Perfekt prisdiskriminering • Viktig begrep – reservasjonspris • Hva er en konsument maksimalt villig til å betale for et gode • Hvis markedene kan skilles ad, kan en produsent kapre hele konsument-overskuddet ved å sette pris lik reservasjonspris for alle konsumentene

  6. Mellom 0 og Q* vil konsumentene betale mer enn P* Pmax A P1 PC er markedsprisen vedperfekt konkurranse P* B P2 MC PC D Ved kvantum > Q* må prisen falle for at det skalbli konsumentoverskudd MR Q* Konsumentoverskudd $/Q Kvantum

  7. Uten prisdiskriminering er produksjon Q* og pris P*. Dekningsbidrag er området mellom MC & MR (gult). Konsumentoverskudd er området over P* og mellom 0 og Q* MC P* PC D = AR Produksjon øker til Q** og pris faller til PC hvor MC = MR = AR = D. Profitt øker med området over MC mellom MR og D til Q** (lilla) MR Q* Q** Perfekt prisdiskriminering $/Q Pmax Hver konsument betaler sin reservasjonspris Kvantum

  8. Kvantums diskriminering • Ulike pris avhengig av hvor mye som kjøpes • Mange konsumenter er villig til å betale mest for de første enhetene • Kalles ofte for “block pricing”

  9. Prisdiskriminering av grad 2går ut på å ta ulik pris for ulike kvantum P1 Uten diskriminering: P = P0 og Q = Q0. Med grad 2 diskriminering har vi tre priser P1, P2, og P3. P0 P2 AC P3 MC D MR Q1 Q0 Q2 Q3 Blokk 1 Blokk 2 Blokk 3 Kvantumsdiskriminering (grad 2) $/Q Kvantum

  10. Hva er dette ?

  11. Multi – marked prisdiskriminering • Markedet inndeles i to grupper, med hver sin etterspørselsfunksjon • Kunder med lavest etterspørsels-elastisitet betaler en høyere pris • Gjensalg mellom markeder må ikke forekomme

  12. Multi – marked prisdiskriminering • Tilpasningsregel • MR1 = MR2 • MC1 = MR1 and MC2 = MR2 • MR1 = MR2 = MC • Hvis grensekostnaden er konstant, kan profitten i hvert marked maksimeres for seg

  13. Prisdiskriminering • Vi har at: • P1: pris kundegruppe 1 • P2: pris kundegruppe 2 • C(Qr) = totalkostnad QT = Q1 + Q2 • Profitt ( ) = P1Q1 + P2Q2 - C(Qr)

  14. Prisdiskriminering • Sett grenseprofitt for salg til gruppe 1 = 0

  15. Prisdiskriminering • Relative priser

  16. Kundene deles inn i ulike grupper MRT = MR1 + MR2 D2 = AR2 MRT MR2 D1 = AR1 MR1 Tredje grads prisdiskriminering $/Q Quantity

  17. QT: MC = MRT • Gruppe 1: P1Q1 ; mer uelastisk • Gruppe 2: P2Q2; mer elastisk • MR1 = MR2 = MC • MC avhenger av QT P1 MC P2 Q1 Q2 QT Tredje grads prisdiskriminering $/Q D2 = AR2 MRT MR2 D1 = AR1 MR1 Kvantum

  18. Prisdiskriminering • Hvordan få konsumenter til å avsløre sin betalingsvillighet ? • Bruk av kuponger • Kunder som gjør bruk av kuponger har ofte mer elastisk etterspørsel (etterspørselen fra disse kundene er mer prisfølsom)

  19. Elastisitet Produkt Ikke brukere Brukere Brukere og ikke brukere av kuponger Toilettissue -0.60 -0.66 Stuffing/dressing -0.71 -0.96 Shampoo -0.84 -1.04 Cooking/salad oil -1.22 -1.32 Dry mix dinner -0.88 -1.09 Cake mix -0.21 -0.43

  20. Elastisitet Produkt Ikke brukere Brukere Brukere og ikke brukere av kuponger Cat food -0.49 -1.13 Frozen entrée -0.60 -0.95 Gelatin -0.97 -1.25 Spaghetti sauce -1.65 -1.81 Crème rinse/conditioner -0.82 -1.12 Soup -1.05 -1.22 Hot dogs -0.59 -0.77

  21. Intertemporal prisdiskriminering • Prisen avhenger av tiden salget finner sted • Lansere nye produkter med høy pris • Prissetting avhengig av tid på døgnet (peak – load pricing)

  22. Tidligere brukere har laverepriselastisitet og kreves for enhøyere pris P1 . P1 Etterspørsel blir merelastisk over tid og prisen faller P2 D2 = AR2 AC = MC MR2 MR1 D1 = AR1 Q1 Q2 Intertemporal prisdiskriminering $/Q Kvantum

  23. MC Peak-load pris = P1 . P1 D1 = AR1 Stille periode p = P2 . P2 MR1 D2 = AR2 MR2 Q2 Q1 Peak-Loak (Rush tid) $/Q Kvantum

  24. Two-Part Tariff • Enkelte produkter eller tjenester er slik at man egentlig kjøper to enheter, en “inngangsbillett” og en pris for bruk • Fornøyelsespark – inngang og bruk • Barberhøvel og blader • Kamera og film (spesielle tilfeller)

  25. Two-Part Tariff • Problemet blir å fastsette inngangsbillett (T) og pris ved bruk (P). • Disse to må ofte avveies mot hverandre, høy T vil redusere antall kunder (n)

  26. Brukerpris P* settes slik at MC = D. Inngangsbillett T* er lik hele konsumentoverskuddet T* MC P* D En enkelt konsument $/Q Kvantum

  27. Prisen, P*, er > MC. T* er lik konsumentoverskudd D2. T* A P* MC B C D1 = konsument 1 D2 = konsument 2 Q2 Q1 Two-Part Tariff med to konsumenter $/Q Kvantum

  28. Total profitt er summen avinngangsbillett og bruk. Begge avhenger av T. :inngang :bruk T* Two-Part Tariff med mange, ulike konsumenter Profitt T

  29. Two-Part Tariff • Tommelfingerregel • Hvis kundene er relativt like: Velg P nær MC og høy T • Hvis kundene er relativt ulike : Velg høy P og lav T. • Hva med Tusenfryd ?

  30. “Bundling” • Bundling innebærer at to produkter selges sammen for lavere pris enn om de hadde blitt solgt enkeltvis. • Nødvendige forutsetninger • Heterogene konsumenter • Prisdiskriminering er ikke mulig • Etterspørsel må være negativt korrelert

  31. Bundling • Eksempel: Leie av “Gone with the Wind” & “Getting Gerties Garter.” • Reservasjonspris for kino A og B: Gone with the Wind Getting Gertie’s Garter Kino A $12,000 $3,000 Kino B $10,000 $4,000

  32. Bundling • Hva hvis filmene leies ut enkeltvis: • Maksimum pris Wind = $10,000 • Maksimum pris Gertie = $3,000 • Totalinntekt = $26,000

  33. Bundling • Hvis filmene leies ut samlet • Kino A betaler $15,000 for begge • Kino B betaler $14,000 for begge • Hvis begge betaler den laveste prisen, blir inntekten $28,000.

  34. Bundling Relativ verdsetting • Etterspørsel er negativt korrelert – bundling er fornuftig • A betaler mer for Wind ($12,000) enn B ($10,000). • B betaler mer for Gertie ($4,000) enn A ($3,000).

  35. Bundling Relativ verdsetting • Hvis etterspørsel er positivt korrelert (Kino A betaler mest for begge) -bundling er uaktuelt. Gone with the Wind Getting Gertie’s Garter Kino A $12,000 $4,000 Kino B $10,000 $3,000

  36. Konsument C Konsument A er villig til å betale inntil $3.25 for gode 1 og inntil $6 for gode 2. Konsument A $6 Konsument B $3.25 $3.25 $8.25 Bundling med to goder og mange konsumenter r2 (reservasjons- pris gode 2) $10 $5 r1 (reservasjonspris gode 1) $5 $10

  37. Konsumenteneinndeles i firekategorier avhengig avreservasjonspris II I Konsumentene kjøper bare gode 2 Konsumentene kjøper begge godene P2 III IV Konsumentenekjøper ingenting Konsumentene kjøper bare gode 1 P1 Konsumentens beslutning når godene selges enkeltvis r2 r1

  38. Konsumentene kjøper varene når r1 + r2 > PB (PB = bundle pris). PB = r1 + r2 eller r2 = PB - r1 Region 1: r > PB Region 2: r < PB I Konsumentenekjøper varene (r > PB) r2 = PB - r1 II Konsumentenekjøper ikke varene (r < PB) Konsumentents valg når produkteneselges sammen r2 r1

  39. Hvis etterspørselen er perfekt positivt korrelertvil man ikke tjene på bundling, men oppnå samme resultat som om dehadde vært solgt enkeltvis P2 P1 Reservasjonspriser r2 r1

  40. Hvis etterspørselen er perfekt negativt korrelertvil man tjene på bundling – helekonsumentoverskuddetkan tas Reservasjonspriser r2 r1

  41. Bundling er hensiktsmessigpga negativ korrelasjon B 4,000 A 3,000 12,000 Kino eksemplet r2 (Gertie) 10,000 5,000 (Wind) r1 14,000 5,000 10,000

  42. Bundling • Blandet bundling • Salg både enkeltvis og samlet • Ren bundling • Salg bare som pakke

  43. C1 = MC1 = 20 Med positiv MC, kan blandet bundling være mer lønnsomt enn ren bundling. A Konsument A, for eksempel, har en reservasjonspris for gode 1 som er lavere enn grensekostnaden c1. Med blandet bundlingvil konsumeny A bare kjøpe gode 2, mens konsumer D bare kjøper gode 1. Dette reduserer kostnadene. B C C2 = MC2 = 30 D Blandet og ren bundling r2 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 r1 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

  44. Strategier • Anta at følgende er aktuelle valg • Godene selges separat til pris P1 = 50 og P2 = 90 • Godene selges sammen for 100 • Blandet bundling, godene selges enten enkeltvis for P1 = P2 = 89,95 eller samlet for 100

  45. Bundling eksempel • Selg enkeltvis • Konsument B,C, og D kjøper gode 1 og A kjøper gode 2 • Ren bundling • Konsument A, B, C, og D kjøper pakken • Blandet bundling • Konsument D kjøper gode 1, A kjøper gode 2, og B & C kjøper hele pakken

  46. P1 P2 PB Profitt Bundling eksempel Salg separat $50 $90 ---- $150 Ren bundling ---- ---- $100 $200 Blandet bundling $89.95 $89.95 $100 $229.90 C1 = $20 C2 = $30

  47. Reklameutgifter • Kritikk mot mikroøkonomi - likevektsmodeller ikke egnet verktøy for å forstå bedrifters atferd • Pris er ikke eneste konkurransemiddel, ”non-price” konkurranse mer og mer vanlig • Reklame påvirker etterspørselen, alle andre inputs påvirker produktfunksjonen • Reklame kan være kraftig adgangshindring for nye bedrifter

  48. Reklame • Salg avhenger av pris og reklame • Q = f(P,A) • Reklame fører til skift i etterspørselskurven, men kan også gjøre kurven mindre elastisk • Resultat avhenger også av reklame-kostnader

  49. Med reklame blir det skifti etterspørselskurven -- gjennomsnittskostnader øker, men MC endres ikke AR og MR er gjennomsnitt-pris og inntekt uten reklame. MC P1 AR’ AC’ P0 AC MR’ AR MR Q0 Q1 Virkninger av reklame $/Q Kvantum

  50. Virkninger av reklame •  = PQ(P,A) - C(Q) - A • Reklamekostnader (A) fast • Hva er optimalt omfang av reklame? • MRadv = MCadv? • Feil - økt salgsvolum fører til økte variable kostnader også

More Related