E N D
1. Kapittel 11: Utmatting
2. Materialbetegnelser (Styrkegrupper)
3. Materialkvaliteter
4. DnV’s regler for skrogmaterialer
5. Definisjon av material-klasser
6. Spennings-intensitet
7. Kk som funksjon av platetykkelse for ulike kvaliteter
8. Krav til materialklasser i ulike deler av skrog
9. Arbeidsgang ved bestemmelse av dimensjoner og materialkvalitet Velg materialets styrkegruppe
kan i prinsippet velges fritt
definer f1 , se tabell 11.1, som inngår i dimensjoneringsreglene
Bestem materialklasse i ulike deler av konstruksjonen ut fra regelkrav (se tabell)
Bestem dimensjonene ifølge reglene.
Ut fra krav til materialklasse og de fastlagte platetykkelsene, kan materialkvaliteten i ulike deler fastlegges v.h.a. tabell
10. Bruk av KF-stål og høy kvalitet i en del skipstyper
11. Bruk av styrkegrupper og stålkvaliteter i en halvt nedsenkbar boreplattform
12. Avsnitt. 11.2 Utmatting i sveiste konstruksjoner
13. Spennings-tilstand ved utmatting
14. Utmattingsforløp deles inn i tre faser
start (sprekkinitiering)
sprekkvekst (mikro- og makronivå)
restbrudd (sprøtt eller duktilt)
15. Restbrudd kan enten være sprøbrudd eller vanlig duktilt brudd Faren for sprøbrudd øker ved
lave temperaturer
hurtig økning av spenningsnivå (slag)
tredimensjonal spenningstilstand
16. Retardert versus aksellerert sprekkvekst
17. Utmattingskapasiteten fremstilles vanligvis ved hjelp av S-N-kurver (Wøhler-kurver)
18. Høysyklus utmatting I området mellom og vekslinger vil utmattingsresultatene ofte bli liggende på en rett linje i et log-log-diagram
19. Utmattingskapasiteten påvirkes av en rekke forhold: Materialkvaliteten
Størrelseseffekter
Spenningsforhold
Kjervtall
Miljø
20. Middelspenning og spenningsforholdet
21. Innflytelse av middelspenning: Smith-diagram
22. Utmatting av sveiseforbindelser
23. Forskjellige typer sveisefeil
24. To sveisedetaljer med omtrent samme utmattingskapasiteta) lastbærende sveis b) detalj hvor sveisen selv ikke er påkjent
25. Kumulativ skade: Miner-Palmgren
26. Lastvirkning/Kapasitet
27. Virkning av lastrekkefølge vanskelig å ta hensyn til ved delskade-hypotesen