Folk og barn i by og land: Barnebosetting og sentralisering gjennom siste generasjon

1. Folk og barn i by og land: Barnebosetting og sentralisering gjennom siste generasjon Norsk demografisk forening, 24.10.2007 Kjetil Sørlie, NIBR.

2. Storbyregionene - de største oppvekstområdene • Nytt fenomen • bare vart i 20 år • Omslaget kom ved de siste 80-tallskullene • NAVF: ”Sosiale og økonomiske konsekvenser av stagnasjon og nedgang i folketallet” (1987-1991) • ”Økte fødselstall i byene”. Samfunnsspeilet 1988. • ”Norsk bosettingsutvikling ved et generasjonsskille”. Samfunnsspeilet 1995.

3. Lenge liten oppmerksomhet • Av de ting det ikke går an å gjøre så mye med… • Saktegående og langtidsvirkende prosess • men setter seg desto sterkere (røtter binder) • På 2000-tallet fatter mediene interesse • ”plutselig” fødes en stor andel av landets barn i Oslo og Akershus (Dagsrevyen 2006) • VG spør: Er det et problem at barn vokser opp i storbyene? • Plan nr 5/2007 har to artikler om temaet

4. Barnesentraliseringen skyter fart • Fire generasjoner har flyttet fra land til by siden begynnelsen av 1900-tallet • sakte men sikker forskyving av røttene i befolkningen • Fruktbarhetsfallet (1972-1984) • størst nedgang der fruktbarheten var høyest, mindre regionale forskjeller i ”samlet fruktbarhetstall” • omfordeling for landsdelene (spesielt Nord-Norge) • Fødslene skjer i høyere alder (1985-2007..) • stadig flere kvinner rekker å flytte før de får barn • unge familier oppholder seg stadig lenger i byene

5. Barn i Norge fødes stadig senere: Andel født på ulike alderstrinn (0/00)

6. Andel fødte i tre sentralitetssoner 1965-2006. Prosent av årskull.

7. Artikkel i PLAN 5/2007:Tre indikatorer, 23 regioner • Dokumentasjon av generasjonsprosessen • Vekst og fall i barnegruppa 0-6 år fra 1972 til 2007 sett under ett, relatert til utviklingen totalt • Innslaget av barn i alder 0-6 år hvert sjuende år. Innslaget på landsbasis = 100 (for hvert år). • Demografisk vekstkraft og vekstsvikt: Forholdet eller forskjellen mellom kullstørrelser på samme alderstrinn • Når det er 23 prosent færre barn i alder 0-6 år i nordnorsk periferi nå enn for 7 år siden, mens det er 13 prosent flere i Oslo, ligger det an til en tilsvarende vridning på skoletrinnene framover – med samme barneflyttingsmønster som før

8. Demografisk vekstkraft og vekstsvikt:Endring i aldersgr. 0-6 fra 1999 til 2006 (%). Landet: -4 %

9. Innslaget i barnegruppa 0-6 år i ulike regioner – hvert sjuende år

10. Innslaget i barnegruppa 0-6 år i ulike regioner – hvert sjuende år

11. Er det et problem at barn fødes og vokser opp i storbyområdene? • Er det et problem at • noen barn gjør det? • mange barn gjør det? • alle barn gjør det? • Hvem får eventuelt problemet? • barna selv? • regionene? • nasjonen? • Behov for nyansering og problematisering

12. Mulige virkninger av at røttene sentraliseres Sentraliserende flytting - urbaniserte røtter Barna vokser i økende grad opp i ”konsentrerte områder”, i og rundt storbyene Mindre flytting, dannes mer ”dominerende” lokalbefolkninger på de fleste steder Mindre videreflytting / lavere gjennomtrekk Utsikt: Demokratisk underskudd i distriktene

13. Til nå: Utjevning av normer og holdninger som historisk har kjennetegnet forskjeller mellom by og land • Flytting fra land til by brakte ikke bare folk, men også normer, verdier og holdninger til byene - bondeungdomslag, håndverk og husflid - kunnskap om næringsliv og tradisjoner kommer * Gradvis mer sosial og kulturell utveksling - som går begge veier • Gradvis mer gjensidig forståelse mellom byfolk og bønder – men fortsatt fordommer begge veier som mykes opp (vitser / viser) • Grønn bølge på 70-tallet – ikke bare urbane holdninger, men også folk beveger seg nå mot flyttestrømmen • Tar slutt på 80-tallet, men etter hvert kommer de første utsagnene om at også bygdene urbaniseres – og at integrasjonsprosessen antagelig er over i ny fase

14. Noen uttrykk for å beskrive den regionale utjevningsprosessen: • steder er blitt mer og mer like… • mer sosial og kulturell variasjon i alle lokalsamfunn – vi finner alle typer mennesker alle steder • den regionale dimensjonen er i avtakende grad anvendelig som redskap for å analysere sosiokulturelle forskjeller i samfunnet • regionale forskjeller reduseres og blir mindre interessante • Er dette fortsatt sant? I så fall, vil det vare?

15. Her er det barnesentraliseringen kan tas inn i betraktningen - overrepresentert i storbyområdene fra fødselen av, i stor grad i storbyomlandene som skolebarn - de vokser opp på mindre arealsegmenter enn barn gjorde før, kjennetegnet ved tett bosetting i blokk- og boligfelter (nær skoler) - de sosiale miljøene i slike konsentrerte lokalsamfunn ser ut til å homogeniseres – foreldre med ikke veldig ulik sosial bakgrunn samles i samme type bydeler og samme typer av forsteder (bør undersøkes nærmere) - ung voksenbefolkning med mer utdanning enn inntekt, relativt til fordelingen i befolkningen i byene, og omvendt i omlandet (er det økende klasseforskjeller mellom barn i byområdene på gang?)

16. Ved eventuell geografisk hopning og uniformering av en økende del av barna – hva kan skje? • Like barn leker best – vil de slutte helt å leke med andre? • Stadig flere barn må 3-4 generasjoner tilbake for å ha hatt slektninger på landet, røttene blir urbane for stadig flere – kan det føre til mindre refleksjon og økende historieløshet ? • Går det mot en demokratisk mer ulikevektig situasjon? • Svekkes legitimiteten til bygdenæringer og bygdekultur, gjennom svekket innsyn og forståelse? (eks: hvorfor gir vi landbruksstøtte) • Reduseres den regionale vekselvirkningen av normer, holdninger og verdier (materielle og kulturelle) i takt med at færre ”må” flytte? • Stopper den regionale utjevningsprosessen ved at barna utenfor storbyområdene kommer i mindretall? • Slipper byhanda gradvis taket, og vinker farvel?

17. Langsiktig historisk skisse 1 • Det gamle bondesamfunnet representerte en kompakt majoritet – ved at det store flertall vokste opp på landet • Primærnæringsvirksomheten hadde høy legitimitet blant alle og overalt • Overføringer og omfordeling av verdier hentet i landbruk og fiske var en selvfølgelig del av nasjonaløkonomien • Landbrukshøyskolen startet tidligere og hadde lenge høyere status enn NTH i folks omdømme – største relative forskningsområde i landet fortsatt • Stor skepsis til byfolk – mange på landet så det nærmest som umoralsk å bo i byen • Holdningene fikk dominans gjennom demokratisk tyngde – gjennom bygdefolkets ”kompakte majoritet” • Folk i byen kunne på sin side ikke unngå å få lærdom og innsikt i bygdenes kultur- og næringsliv – alle hadde slektninger på landet • Barna på landet fikk ikke tilsvarende tilgang på informasjon om bylivet, flytting til byen ble i mange miljøer sett på som opprør mot slekt og sted

18. Langsiktig historisk skisse 2 • Begynnende demografisk utjevning – historisk treghet • Fordommene hang igjen lenger enn det var demokratisk grunnlag for • Storstilet flytting til byen på 1950- og 60-tallet, gunstig for nasjonaløkonomien, gunstig for den enkelte – verdiutvekslingen tar av • Bygdeungdomslagene får økt tilslutning – ikke lenger bare for bygdeeliten, husflid og håndverk blir alle manns syssel • Økende godmodighet, vitsing om ”bonden i byen for første gang” ikke lenger politisk ukorrekt – det nærmer seg ”by og land hand i hand” • Grønn bølge på 70-tallet – ”katt og kanin”, gøy på landet og gøy i byen • Alf Prøysen og Lillebjørn Nilsen blir like populære over alt • Aldri var den demokratiske balansen større enn på 1970-tallet, og det ble lov å være uenig i det meste – opprør nærmest normalt

19. Langsiktig historisk skisse 3 • Tegn til at noe snur: Begynnende motstand mot bygdekulturen på 80- tallet, aksentueres stadig tydeligere under EU-debatten på første del av 90-tallet • Mindre forsonende kulturuttrykk, når Hellbillis synger om Gamle Bryn sitt syn på byguttene: ”tror de eiger alt – forbannade papadalt”, vet vi ikke helt om det likevel bare kunne tenkes å være ironi (slik vi ville tenkt på 70-tallet) • En kjent kulturpersonlighet reagerer på EU-avstemningen i 1994 ved å tillate seg å kalle bøndene for ”sugerørsfolket” (sugerør i statskassa) • Kunnskapsstrømmene ser ut til å ha skiftet hovedretning, barn på landet kan ikke lenger unngå å få lærdom om byen – mens barn i byen i avtakende grad trenger å lære om eller høre om bygdene (skolestilsjokk i 2001) • Folk vokser opp i økende grad opp i byene, flyttestrømmen fra periferien avtar – generasjonsprosessen passerer et midtpunkt • Færre kontaktpunkter mellom ulike geo- og sosiokulturelle miljøer? • Mer lokal navnebeskuelse? Avtakende interesse for andre? • Om en eller to generasjoner: Kan virkningen av en ny kompakt bymajoritet bli like ignorant som den var i bondesamfunnet – skolegang og utdanning til tross? • Er vi likevel ikke kvitt utdanningsfiendtlighet og innflytterfiendtlighet ? • Vi får vel følge med på prosessene videre da -

20. Kan utviklingen eventuelt påvirkes? • Utfordring for skolesystem og utdanning? • Unngå historieløshet i en sterkere urbanisert barnebefolkning (historie- og geografifag kobles) • Læring via nye næringer / ny teknologi, som del av stedsutvikling og ikke bare økonomi • Stimulere til å bo og jobbe på ulike steder (?) • Samfunnstjeneste i stedet for militærtjeneste (?) • Nye holdninger? – komme fra hvor? • Sjanse for økende miljøbevissthet, mon tro (?)

21. www.stedsforskning.no NIBR - Norsk institutt for by-og regionforskning