Verbal

1. Verbal a) Form • Verbalet blir dannet av verbene i setningen. • Enkelt verbal består bare av et finitt verb (i presens preteritum eller imperativ): Ronny leker med dokka. Cecilie kjøpte nye boksehansker. Lek med dokka!

2. Verbal( form forts.) • Sammensatt verbal består av en finitt del ( et hjelpeverb i presens eller preteritum) og en infinitt del ( eventuelle infinitte hjelpeverb + et infinitt hovedverb): Ronny skalleke med dokka. Cecilie burdehakjøpt nye boksehansker Finitt Infinitt

3. Verbal( form forts.) Utvidet verbal • Enkelte ganger har vi en verbalpartikkel knyttet opp mot verbet. Vi sier da vi har utvidet verbal. Sml: De gikk gjennom oppgaven De gikk gjennom døra

4. Verbal(forts) b) Distribusjon • Det finitte verbalet er alltid det andre setningsleddet i norske fortellende setninger (utsagnssetninger): Ronny |leker| med dokka. Cecilie |kjøpte| nye boksehansker.

5. Verbal(distribusjon forts.) • I spørresetninger (Ja/nei-spørsmål) og bydesetninger (imperativsetninger) er det finitte verbalet alltid første ledd: Leker Ronny med dokka? Kjøpte Cecilie boksehansker? Lek med dokka! Kjøp boksehansker!

6. Verbal(distribusjon forts.) • Det infinitte verbalet står som regel på plassen etter det finitte verbalet: Ronny skalleke med dokka. Cecilie burdehakjøpt nye boksehansker • Merk likevel: Ronny skal sikkert leke med dokka. Cecilie burde nok hakjøpt nye boksehansker

7. Verbal(forts) c) Semantikk (betydning) • Verballeddet uttrykker vanligvis den tilstanden, hendelsen eller handlingen det er snakk om i setningen: Nøkkelen henger på spikeren (tilstand) Det begynte å regne (hendelse Vi hengte nøkkelen på spikeren (handling)

8. Subjekt a) Form Subjektet kan bestå av: • substantivfrase • pronomenfrase • adjektivfrase • infinitivskonstruksjon • leddsetning

9. Subjekt(forts) b) Distribusjon • Subjektet står enten foran det finitte verbalet eller - i spørsmål og når et annet ledd stilles først - etter det bøyde verbalet: Ole leser lekser hver kveld Leser Ole lekser hver kveld? Hver kveld leser Ole lekser

10. Subjekt(forts) c) Semantikk (betydning) • Den vanligste definisjonen er at subjektet betegner den eller det som utfører verbalhandlingen (agens). Men subjektet kan også ha andre semantiske roller: • Jeg søkte om studieplass (agens) • Så du debatten på tv i går? (opplever) • Studenten fikk toppkarakterer (mottaker)

11. Subjektet(forts) Subjekt-spørsmålet: Hvem/hva + verbal Eks.: I går fikk onkelen min et brev i posten Hvem fikk?  onkelen min

12. Subjektet(forts) Formelt subjekt • Hvis subjektet er det innholdstomme det sier vi at setningen har formelt subjekt: I høst har det regnet hele tida

13. Subjektet(forts) Formelt subjekt forekommer i setninger: • om vær og vind: Det blåser og er kaldt • hvor agens er uklar: Det gikk i ei dør • Med potensielt subjekt (egentlig subjekt): Det sitter ofte noen studenter på kroa Det var han som gjorde det

14. Objekt • I setninger med to objekt kalles de to leddene direkte og indirekte objekt a) Form • Alle fraser og setninger som kan være subjekt, kan også være objekt. Det er likevel svært sjeldent at infinitivskonstruksjoner og leddsetninger fungerer som indirekte objekt. Objektet lar seg derfor heller ikke bestemme ved hjelp av form.

15. Objekt(forts) b) Distribusjon • Objektet kommer vanligvis etter det finitte verbalet: Petter fikk ski til jul, men det kan også settes fremst: Ski fikk Petter til jul. • Hvis vi har to objekt, kommer det indirekte umiddelbart foran det direkte: Elevene gav norsklæreren sinenblomst.

16. Objekt(forts) c) Semantikk (betydning) • På samme måte som ved subjektet er det svært vanskelig å bestemme objektet på semantisk grunnlag. • I setninger med to objekt vil det indirekte objektet vanligvis være ”et levende vesen” og det direkte objektet ”en ting i vid forstand”: Elevene gav norsklæreren sinenblomst.

17. Objekt(forts) Aktiv - passiv • Et kjennetegn på det direkte objektet er at det blir subjekt hvis setningen blir omformet fra aktiv til passiv: Arnstein kjøpte det gamle huset  Det gamle huset ble kjøpt av Arnstein

18. Objekt(forts) • Direkte objekt-spørsmålet: Hvem/hva + verbal + subjekt • Eksempel: Arnstein kjøpte det gamle huset Hva kjøpte Arnstein?  Det gamle huset

19. Objekt(forts) • Indirekte objekt-spørsmålet: Til/for hvem + verbal + subjekt + dir. objekt • Eksempel: Elevene gav norsklæreren sin en blomst Til hvem gav elevene en blomst?  norsklæreren sin

20. Predikativ • Et predikativ som står til subjektet, kalles subjektspredikativ: Olsen er en flink lærer • Et predikativ som står til objektet, kalles objektspredikativ: De malte husetrødt

21. Predikativ(forts) a) Form • Som regel er predikativene dannet av substantiv- eller adjektivfraser, men pronomenfraser er heller ikke uvanlige. Sjeldnere er infinitivskonstruksjoner og leddsetninger ( Se SM s. 187)

22. Predikativ(forts) b) Distribusjon • Subjektspredikativet står på samme plass som objektet. • Objektspredikativet kommer umiddelbart etter objektet

23. Predikativ(forts) c) Semantikk • Subjektpredikativet beskriver, karakteriserer eller identifiserer subjektet • Objektspredikativet beskriver, karakteriserer eller identifiserer objektet

24. Predikativ(forts) d) Bindingsforhold • Sambandet mellom predikativet og leddet som predikativet står til, markeres formelt gjennom samsvarsbøying: Du (entall) er flink(entall) Vi (flertall) er flinke(flertall) Hun malte huset (neutrum)rødt(neutrum) Hun malte hytta (fem.)rød(fem)

25. Predikativ(forts) Fast predikativ • Fast predikativ har vi når setningen ikke kan sløyfes uten at setningen blir ugrammatisk eller mister hovedbetydningen: Studentene virket friske og opplagte  * Studentene virket

26. Predikativ(forts) Fritt predikativ • Fritt predikativ har vi når setningen kan sløyfes uten at setningen blir ugrammatisk eller mister hovedbetydningen: Læreren kom sur og gretten inn i klasserommet  Læreren kom inn i klasserommet