170 likes | 360 Views
Kapittel 26. Noreg 1945–1995. NYNORSK. Elevane skal kunne – gjere greie for nokre økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle utviklingstrekk i Noreg etter 1945. Påbygging. 1945–1965.
E N D
Kapittel 26. Noreg 1945–1995 NYNORSK Elevane skal kunne – gjere greie for nokre økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle utviklingstrekk i Noreg etter 1945 Påbygging
1945–1965 - Utviklinga i perioden var prega av industrialisering, sentralisering, økonomisk vekst og auka velstand for dei fleste. - Heltidshusmødrer og nye varer prega kvardagslivet. - I etterkrigstida trudde mange på kollektive løysingar som skulle skape og sikre velferd. - Arbeidarpartiet hadde fleirtal i Stortinget i nesten heile perioden, med sterk politisk styring. Påbygging
Arbeidarpartiregjeringar - Politisk makt og påverknad var sentralisert. - Einar Gerhardsen var den første moderne statsministeren. Påbygging
Glansdagane til industrisamfunnet - Delar av småindustrien, som hadde vore verna av reguleringar og tollsatsar, blei utkonkurrerte. - Industriarbeidaren var målestokken for kjøpekraft, lønningar, arbeidstid, feriar og bustadprisar. - Staten reiste statsindustri og kraftverk, men støtta også privat industriverksemd. - Trygge arbeidsplassar og livslange yrke. - 500 000 personar arbeidde i industri, gruver og anlegg i åra 1950–1970. - 35 % av befolkningen levde av industriarbeidernes inntekter. Påbygging
På veg mot velferdsstaten Sosialpolitikken skulle ta opp kampen mot fem hovudproblem: - fattigdom - sjukdom - arbeidsløyse - manglande kunnskap - dårlegebuforhold Påbygging
Resultat: - Mange nye lover. - I 1960-åra blei omgrepet «velferdsstaten» take i bruk. - Alle dei nye trygdane blei frå 1967 samla i folketrygda. - Kommunane voks. - Kommunane leverte mange av dei nye velferdsgoda, og budsjetta voks. Påbygging
Husmødrene - Glansdagane til husmødrene. - Sjølvsagt at gifte kvinner blei husmødrer på heiltid. - Aldri før eller seinare arbeidde så mange på heiltid i sin eigen heim. - Mange av husmødrene hadde ikkjenoko reelt yrkesval. - «Industrialisering» av heimen. Påbygging
Noreg inn i NATO i 1949 - Noreg makta ikkje å halde seg utanforstormaktskonfliktar i Europa og måtte derfor veljeside. - Kritikarane ønskte nøytralitet og var redde for å provosere Sovjetunionen ved å alliere seg med USA. Påbygging
Kritikk av NATO - Stor debatt da USA i 1957 tilbaud alle NATO-landa atomvåpen og mellomdistanserakettar. - Protestane førte til fire offisielle avgrensingar på den norske NATO-tilpassinga: - Ingen framandestyrkar på norsk jord i fredstid. - Ingen atomvåpen på norsk jord. - Ingen NATO-lager i Nord-Noreg. - Ingen NATO-øvingar i Finnmark eller NATO-aktivitetar aust for Hammerfest. Påbygging
Opprør og olje - Kritikk av ein altfor einsretta skole, ønske om meir kritisk tenking i skolen. - Protest mot atomvåpen på norsk jord. - Protest mot USAs krigføring i Asia. - Aukandeprotest mot NATO. - Misnøye med lukka politiske maktmiljø og byråkrati. - Kritikk av einsidig økonomisk vekst. - Åtvaringar om miljøøydeleggingar: - lokal forureining - inngrep i urørt natur - globale klimaproblem Påbygging
EF-kamp - Folkerørsla mot norsk medlemskap i EEC: brei folkeleg rørsle distriktspolitikk og politisk venstreside - Europarørsla: feste i byar og på Austlandet Påbygging
Kritikk av kjønnsrollemønsteret - Ei ny kvinnerørsle. - Kamp for like rettar. - Kamp mot undertrykkjande kjønnsroller. Påbygging
Oljeeventyret - 1970: Storfunn av olje i Nordsjøen. - 1975: Storproduksjonen av olje og gass i gang. - Staten ville sikre nasjonal kontroll med oljeinntekter og oljeindustri. - Målet var at mest mogleg av oljen skulle førast i land i Noreg og gi arbeid og utvikling her. - I Noreg, meir enn andre stader i Vesten, skapte oljeverksemdaoffentleg velferd, ikkje bare privat velstand. - Noreg blei etter kvart leiandeinnanfor oljeteknologi til havs. - I åra 1973–1975 var det oljekrise og økonomiske nedgangstider ute, men norsk økonomi var likevel i sterk vekst. Påbygging
Liberalisering og individualisme - Personleg fridom frå moralisme og formynderi. - Krav om fridom for kapitalen. - Nyliberalisme. - Høgrebølgje. - Færre reglar og monopol. Påbygging
Kreditt, kjøpefest og ny forbrukskultur - Kredittrestriksjonar blei fjerna. - Forbruket blei viktigast for identitet og sjølvbilete. - Bustadmakrnaden liberalisert. - Dyrare bustader. Påbygging
Gjeldskrise og arbeidsløyse - Oljeprisane fall i 1986. - Børsanefekk problem i 1987. - Likna på krisa i mellomkrigstida. - Gjekk hardast utover dei unge. - Bankane vakla. Påbygging
Nei til EU i 1994 - Mange av dei same argumenta som i 1972. - Nytt nei ved folkeavrøysting. - EØS-avtalen tredde i kraft 1994. Påbygging