Ekspert p eige liv, og p andre sine Fagkunnskap m ter brukarkunnskap

1. Ekspert p� eige liv, og p� andre sine? Fagkunnskap m�ter brukarkunnskap Kjersti H�vardstun Treningskontaktkurs 2008

2. Forsknings- og praksisfelt Psykisk helsearbeid er b�de et kunnskapsfelt og et praksisfelt. God praksis avhengig av kunnskap. Men hva slags kunnskap? Pasientenes/brukernes eller fagfolkenes? Og hvilke fagfolk? Og hvilke brukere?

3. Forbehold �Brukerne� er like forskjellige som folk i alminnelighet. Fagkunnskapen skifter, ulike tradisjoner Moteretninger, psykoanalyse, behaviorisme, nevrobiologi

4. Vet brukerne sitt eget beste? Langt igjen f�r brukerperspektivet er gjennomf�rt som god evidensbasert praksis. Fortsatt er oppfatningen mange steder at pasientene ikke vet sitt eget beste, at de derfor er pasienter. at fagfolk alene har den kunnskap som er n�dvendig for � kurere dysfunksjonelle tanker, spr�k, f�lelser og atferd, - ettersom det er �i hjernen� det sitter.

5. Evidensbasert kunnskap? Utbredte oppfatninger: �Bare vitenskapelig forskning kan gi svaret p� hvordan behandlingen skal foreg�. �Det trengs mer evidensbasert kunnskap basert p� den medisinske vitenskaps metoderegler�. Metodekravene favoriserer bestemte behandlingsformer

6. Hvis kunnskapen kolliderer, hva da? Hva om den evidensbaserte, vitenskapelig baserte kunnskap, fagkunnskapen, ikke stemmer overens med brukernes �nsker, og viktigere: med pasientenes erfaringer om god og virkningsfull behandling? Hvis fagkunnskapen og brukerkunnskapen ikke stemmer overens: Hvilken kunnskap skal da ha forrang?

7. Spenningsfeltet mellom brukerens og fagfolkenes kunnskap, ikke enten-eller Konflikten mellom fagfolks kunnskap med vitenskapens hjelp og pasientens umiddelbare erkjennelse av egen lidelse og egne behov kan v�re en fruktbar motsetning. Det er i dette spenningsfeltet ekte kunnskap og god praksis oppst�r og kan videreutvikles. Men er det slik i dag?

8. Kjenne pasienten? Einar Kringlen (1990) har formulert et viktig poeng: �Dess bedre man kjenner pasienten, dess vanskeligere er det � diagnostisere ham� L�sningen p� dette dilemmaet b�r ikke v�re � unnlate � bli kjent med pasienten for � lette diagnostiseringen.

9. �En person med psykiske problemer�� �En person med psykiske problemer m� ikke bare ses som pasient, men som et helt menneske med kropp, sjel og �nd. N�dvendig hensyn m� tas til menneskets �ndelige og kulturelle behov, ikke bare de biologiske og sosiale. Psykiske lidelser ber�rer grunnleggende eksistensielle sp�rsm�l. Brukernes behov m� derfor v�re utgangspunktet for all behandling og kjernen i all pleie, og dette m� prege oppbygging, praksis og ledelse av alle helsetjenester.� (Opptrappingsplanen)

10. Gi ordet til brukerne/pasientene Den beste m�ten � beskrive psykiske lidelser p�, er kanskje � gi ordet til pasienten selv?

11. Brukerkunnskap: De hjelps�kendes egen stemme Hvordan beskriver pasientene sine problemer og hva synes de har hjulpet? Hvordan ser brukerkunnskapen ut? Eksempler fra to studier Vendepunkthistorier Recovery

12. Vendepunktshistorier Ragnfrid Kogstad: Hva synes mennesker med psykiske lidelser om behandlingen de har f�tt? (Svar fra nesten 1000 medlemmer av Mental Helse). Pasientene skrev vendepunkthistorier, en positiv og en negativ opplevelse i m�tet med psykiatrien og som hadde gjort at de hadde f�tt det �betydelig bedre� eller verre.

13. Fokus Det som g�r igjen i de positive vendepunktshistoriene er terapeuter som ikke fokuserer p� sykdom, medisiner og terapi, men p� dagligliv, jobb og ressurser, som har t�lmodighet og tid, som ogs� hjelper med � l�se dagligdagens problemer, og som stiller opp.

14. Brukerkunnskapen: Sorg, fortvilelse, traumer� Den som trenger hjelp, snakker sjelden om lidelsen i konstruerte allmennbegreper, som diagnoser,. Fremfor � benytte en diagnose, forteller folk om sorg og fortvilelse, manglende egenverdi eller selvtillit, traumer fra barndommen, forholdet til mor eller far, seksuelt misbruk, utbrenthet, osv. (Kogstad 2003).

15. Hva skaper vendepunkt. F�le seg trygg, F� oppmuntring, Bli akseptert, F� bekreftelse fra andre, V�re til nytte, Ikke v�re alene, Mulighet til � �pne seg, Sjanse til � tie og bli forst�tt, Hjelp til arbeide seg gjennom det vanskelige.

16. Eksempler En av pasientene skrev: �P� psykiatrisk sykehus m�tte jeg to behandlere som begge ga meg den oppmerksomheten jeg da trengte. Det � bli sett med kj�rlige �yne, med � tenke positivt om meg da jeg ikke klarte det. Begge disse trudde godt om meg � akkurat det var avgj�rende. Disse opplevelsene lever jeg p� enda. Det er kanskje blant de sterkeste m�tene i mitt liv. Fordi de var ekte.�

17. Krav til terapeuten Et menneske som gir tillit og bekreftelse, har tid og t�lmodighet til � v�re hos dem over lang tid, og skaper en atmosf�re av �penhet. Evnen til � m�te pasientene p� denne m�ten handler ikke bare om profesjonsatferd, ikke hva man kan, men hvem man er. Hva slags relasjon man kan inng� i betyr mer enn tekniske ferdigheter

18. �Tid, tillit og t�lmodighet� Beskrivelsen av hva som bidrar til positive endringer virker hverdagslig, kanskje selvf�lgelig, og har lite � gj�re med det som vanligvis oppfattes som medisinsk spisskompetanse. For trivielt for en bestemt type vitenskap?

19. �Recovery� tradisjonen Marit Borg. Pasienters beskrivelser av bedringsprosesser (�recovery�). Recoverytradisjonen: Mye � l�re fra dem som er blitt bedre (Davidson og Strauss 1995; Davidson et al. 2003; Strauss 1992). Intervjuer med 15 tidligere pasienter, de fleste med schizofrenidiagnose. Bedre/Bra. Ikke innlagt p� 2 �r. Mange ville tidligere blitt kalt kronikere.

20. Respekt, forst�else, samtale Alle var blitt bedre, mange �friske�. S�rlig � bli behandlet med respekt, empati, forst�else, at noen h�rte etter og interesserte seg for dem, ble nevnt som terapeutens bidrag til bedringsprosessen. Det var ikke f�rst og fremst teknikkene eller de spesifikke metodene pasientene trakk fram, men samtalene og relasjonen der pasienten ble tatt p� alvor.

21. Tilgjengelighet, stabilitet, interesse De sm� ord og gjerninger, bruddene p� den profesjonelle ekspertrollen, � bli behandlet som et medmenneske med fantasi og tid, var noe mange pasienter trakk fram. De som opplevde en genuin interesse for dem selv som person, starten p� en god prosess. Det gjaldt ogs� for terapeuten � ha tid og � holde ut, v�re tilgjengelig � gjerne over flere �r.

22. Personer med ressurser Tidligere pasienter �nsket � bli sett som personer med ressurser. Ikke sjelden har pasientene andre behov enn den diagnoseorienterte helsetjenesten skulle �nske at de hadde.

23. Hva trenger pasientene? Hva �nsker pasientene? Det samme som oss andre Tid Sosial st�tte Tr�st Bli integrert Tatt vare p� Kjenne seg elsket Selvrespekt Komme i arbeid Ha (mye) penger F� utdannelse Forandre seg Bli kvitt sine plager, problemer og skavanker Bli lykkelig Trene/utvikle sosiale ferdigheter Arbeid, nettverk, relasjoner Symptomlindring Atferds-/funksjonsendring Bedre livskvalite/lykkeligere liv Sosial funksjonsevne

24. Medisinsk spisskompetanse er ikke avgj�rende, if�lge pasientene Medisinering spiller en beskjeden rolle i positive vendepunkthistorier. Positive vendinger forbindes med tillit, oppmuntring, trygghet, �penhet, ikke v�re alene, trygg relasjon, tid, mulighet til � bearbeide traumer, �kt selvinnsikt, hjelp med praktiske problemer, jobb, bolig, penger. Hva som skaper positive vendepunkt virker hverdagslige, kanskje selvf�lgelige og ser ut til � ha lite � gj�re med profesjonell spisskompetanse.

25. Ekspertkulturens bidrag Ekspertkulturenes bidrag til bedring er overvurdert, skal vi tro disse pasientene. Blir noen s� opptatt av sin spesialiserte ekspertkunnskap at de glemmer � v�re medmennesker overfor pasienter med lidelser som kanskje ikke trenger medisinsk spisskompetansen? Som ogs� Habermas sier: �det ikke-profesjonsorienterte spr�ket m� oppvurderes i m�tet og i samtalene med pasientene. Bare slik kan en n� fram og f� i gang en relasjon og en dialog om det pasientene har p� hjertet�.

26. Relasjoner og gode allianser If�lge pasientene er det ikke teknikken eller teknologien, men samtalen og relasjonen som er avgj�rende. Dette bekreftes ogs� av forskningen: Kvaliteten p� relasjonen har st�rre betydning enn den terapeutiske teknikken (Hubble, Duncan & Miller, 1999) Medisinsk og kontekstuell modell (Wampold, 2001).

27. Den terapeutiske relasjonen For � n� fram til brukeren m� utgangspunktet for relasjonen tas i brukerens virkelighetsoppfatning og spr�klige fremstilling av den. Hverdagsspr�ket m� prioriteres ved m�tet med pasientene dersom en skal n� fram til deres psykologiske funksjoner og dermed ogs� psykiske funksjonshinder (dysfunksjoner).

28. Den terapeutiske alliansen viktigst Den gode relasjonen og terapeutens evne til � skape den, er avgj�rende for utbytte av terapi. Fire hovedfaktorer for godt terapiresultat: Klienten selv og ekstraterapeutiske faktorer 40% H�p og forventninger 15% Relasjonen 30% Teknikk/terapeutisk modell 15%

29. Konklusjoner: 1. Inngangsporten til psykiske lidelser er de subjektive erfaringer De subjektive erfaringene, tankene, f�lelsene og de spr�klige ytringene er inngangsporten til de psykiske lidelsene og forutsetningen for � forst� den individuelle uttrykksformen.

30. 2. Ny tjeneste, ny tenkning Med omlegging fra institusjon til lokalsamfunn er det behov for ny �ideologi�, nye modeller for det psykiske helsearbeidet. (f.eks; Treningskontaktmodellen) Den medisinske spesialiteten psykiatri, med vekt p� kroppsinterne, nevrobiologiske �maskinfeil� er uegnet som utgangspunkt i de fleste tilfelle.

31. 3. �Psykisk helsearbeid� Nye Fagmilj�er skal etableres, utvikles, vedlikeholdes. Psykisk helsearbeid : Ikke s�romsorg, men fagfelt