Ernst Kristiansen styremedlem i FFA konserndirektør i SINTEF Kunnskapsdepartementet 2014-09-19

1. Hvordan mobilisere flere miljøer til å delta internasjonalt? (les: primært deltakelse i EU-forskningen) Ernst Kristiansen styremedlem i FFA konserndirektør i SINTEF Kunnskapsdepartementet 2014-09-19

2. Innhold • Bakgrunn • Hovederfaringer/resultater fra FP7 • De gode hjelperne • Hva må fortelles • Hva kan gjøres

3. SINTEFs 6 dimensjoner for internasjonalisering • EU-forskning • Akademisk samarbeid • Utenlandsk tilstedeværelse • Prosjekter for utenlandske oppdragsgivere • Rekruttering av utenlandske medarbeidere • U-hjelp gjennom norske kanaler

4. SINTEFs ambisjoner i Horisont 2020 • Bidra til at H2020 adresserer norske muligheter og utfordringer • Økt deltakelse for: • Norsk næringsliv • Norsk forvaltning • SINTEF

5. Horisont 2020 – finansiering • Basert på synergier med nasjonale virkemidler • Spleiselag mellom EU og norske virkemidler • Forskningsrådet er sentral • SINTEF er et norsk lokomotiv

6. De store tall per juni 2014 • Norge får 1,68% i retur • Prosjektsverdien er 12 ganger tildelt beløp • Prosjektene Norge er med i mottar 13% av tildelingene i FP7 • 2166 norske deltakelser fordelt på 1470 prosjekter • 1022 prosjekter har bare en norsk deltaker • 48% av pengene er på 448 prosjekter (30%) med mer enn en norsk deltaker

7. Forskningsinstituttene får andre sektorer med i EU-forskningen • Forskningsinstituttene får 40% av støtten til Norge, mens hele 56% av støtten til Norge er på prosjekter der Forskningsinstitutter er med.

8. Hvilke sektorer deltar i prosjekter der næringslivet deltar (fordeling av støtte)

9. Lav deltakelse blant kommuner/fylkeskommuner • Kommuner (Ålesund, Klepp, Oslo, Sandnes, Stavanger, Time) • Fylkeskommuner (Rogaland, Sør-Trøndelag) Den norske deltakelsen er vesentlig lavere enn for tilsvarende miljøer i Danmark og Sverige. (tankevekker : Vi har en del prosjekter der danske og svenske kommuner med sammen med norske miljøer uten at norske kommuner er med)

10. Delprogrammet Cooperation • Cooperation er den delen av FP7 som utløste Stim-EU-midler • Det er 1408 norske deltakelser innenfor Cooperation (68% av pengene, 65% av deltakelsene) • I Cooperation er 55% av pengene fordelt på prosjekter med flere norske deltakere, mens det utgjør bare 32% av antall prosjekter • I Cooperation utgjør prosjekter med forskningsinstitutter 68% av pengene • Hver deltaker fikk i snitt like mye enten det var en eller flere norske på prosjektet

11. De gode hjelperne gjør et viktig arbeid • Forskningsrådet • Innovasjon Norge Økte offentlige mobiliseringsmidler bør kanaliseres gjennom disse aktørene

12. Hvorfor blir det forskjellig for sektorene å delta?

13. Næringslivets støtte i H2020 i forhold til NFR-prosjekter og FP7

14. Forskningsinstituttenes årlige potensiale i H2020 med samme egeninnsats s0m i FP7

15. Incentivordninger som virker, bør styrkes • POS (POsisjoneringsStøtte) • Bedrer påvirkning før utlysning • PES (ProsjektEtableringsStøtte) • Helt nødvendig for å lykkes • Stim-EU • Spissing av STIM-EU • Mer for koordinering • Mer for å få med norske deltakere (utvide til offentlig sektor) • La det også gjelde randsoneaktiviteter som gir viktig kunnskap for næringsliv og forvaltning • Ikke søknadsbasert

16. Incentivordninger kan utvides • Ekstra pott PES/POS som utløses hvis norske deltakere fra FP7 får med nye norske deltakere i søknader mot H2020

17. Motivere • Gode historier om hva en vinner ved å delta • For næringslivet er det bedre støtteordninger enn de nasjonale (reelt bedre enn statsstøtteregelverket tillater) • For kommuner og fylkeskommuner er det en nesten gratis mulighet til kompetanseutvikling • Unge (og eldre) medarbeidere får impulser og inspirasjon i tillegg til økt kunnskap