1 / 14

SYKEHUS I KRISE – HVORDAN GJENEROBRE KONTROLLEN?

SYKEHUS I KRISE – HVORDAN GJENEROBRE KONTROLLEN?. VELFERDSKONFERANSEN 14. SEPT 2010 PROFESSOR BJARNE JENSEN HØGSKOLEN I HEDMARK. HAR VI EN HELSEKRISE? - OG - HVA SLAGS HELSEKRISE HAR VI?.

tale
Download Presentation

SYKEHUS I KRISE – HVORDAN GJENEROBRE KONTROLLEN?

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. SYKEHUS I KRISE – HVORDAN GJENEROBRE KONTROLLEN? VELFERDSKONFERANSEN 14. SEPT 2010 PROFESSOR BJARNE JENSEN HØGSKOLEN I HEDMARK

  2. HAR VI EN HELSEKRISE? - OG - HVA SLAGS HELSEKRISE HAR VI? • TJENESTETILBUDET ER RELATIV GODT BÅDE KVALITATIVT OG KVANTITATIVT OG TJENESTENE HAR VÆRT DESENTRALISERTE OG NØKTERNT DREVET MEN • HELSEFORETAKSREFORMEN BRYTER NED OPPFATNINGEN AT VI HAR EN NØKTERM HELSESEKTOR. EKSEMPLER: LEDELSENS LØNNINGER OG FALLSKJERMER, STADIGE LEDER- OG STYRESKIFTER, BORTKASTEDE INVESTERINGER, EKSTREM KONSULENTBRUK, DIAGNOSESKANDALER, JUKS MED VENTELISTER • TOPPLEDELSEN HAR EKSTREM TRO PÅ AT STRUKTURENDRINGER ØKER KVALITET OG REDUSERER KOSTNADENE • KONFLIKTER MELLOM LEDELSE OG BEFOLKNING OG ANSATTE LOKALT OM NEDLEGGING/TRUSLER OM NEDLEGGING AV VIRKSOMHET HAR VI EN KRISE FORDIHELSEFORETAKENE ER UTSATT FOR ”REFORMEKSTREMISTER” I UTAKT MED BEFOLKNINGENS INTERESSER OG I KOLLISJON MED OPPFATNINGENE TIL VANLIGE ANSATTEGRUPPER?

  3. HELSEMYNDIGHETENES OG EN DEL PROFESSORERS MANTRA SIDEN 2000: VÅRE HELSEUTGIFTER OG VEKSTEN I DEM FOR STOR I FORHOLD TIL HVA VI FÅR IGJEN ”Norge bruker mest i verden på helse, men får ikke mest helse igjen for hver krone. Det er systemet det er noe galt med.” Sitat fra Helse- og omsorgsdepartementets nettsider 13.09.2010 ”Vi har en stor ressursinnsats i pleie og omsorg i forhold til de andre landene, mens innsatsen til helsetjenesten (spesialisthelsetjenesten) er nærmere gjennomsnittet i OECD.” Sitat nettsiden til Helse – og omsorgsdepartementet 13. sept 2010 (lagt ut 16.03.2010 i et forsøk på å diskreditere vår rapport) BEGGE DISSE UTSAGN KAN IKKE VÆRE RIKTIGE

  4. HVA ER REALITETEN OM DET NORSKE UTGIFTSNIVÅ TIL HELSETJENESTER • NORGES UTGIFTER TIL HELSETJENESTER ER MODERATE I FORHOLD TIL SAMMENLIGNBARE LAND I SAMMENLIGNINGER MED ANDRE LAND MÅ HELSEUTGIFTER: -DEFINERES LIKT – NORGE REGISTRERER LANGTIDSPLEIE SOM HELSEUTGIFTER. ANDRE LAND DEFINERER DEM I STØRRE GRAD SOM SOSIALE UTGIFTER - DET MÅ KORRIGERES FOR FORSKJELLER I REALLØNNS- OG REALINNTEKTSNIVÅ • NORGE ER BLANT DE LAND I OECD MED LAVETS REALVEKST I HELSEUTGIFTENE DE SISTE 10 ÅR OG LAVERE ENN ALLE ANDRE NORDISKE LAND • ANDEL AV BNP TIL HELSEUTGFTER ER LAV SAMMENLLGNET MED MED LAND PÅ VÅRT INNTEKTSNIVÅ

  5. Årlig gjennomsnittlig realvekst i helseutgifter 1997-2007. Kilde: OECD Health Data 2009

  6. Samlede helseutgifter pr innb målt i PPP$ 2007

  7. HELSEUTGIFTER NORDISKE LAND KORRIGERT FOR LANGTIDSPLEIE Helseutg. pr innb PPP$ 2007 H.utg. pr Andel Utg lang- H.utg pr innb innb PPP$ Langtidspleie tidspleie pr innb eks. langtidspleie Norge 4763 26pst 1238 3225 Sverige 3323 8 pst 266 3057 Danmark 3512 21 pst 737 2775 Finland 2840 12 pst 341 2449 Island 3424 19 pst 651 2773 DERSOM VI OGSÅ KORRIGERER FOR ULIKHETER I REALLØNNSNIVÅ ER HELSEUTGIFTENE PER INNB. LAVERE I NORGE ENN I SVERIGE.

  8. DEN ”NORSKE HELSEMODELLEN UTVIKLET FRA 1970 TIL 2001 - HOVEDELEMENTENE • Finansieringen av helsetjenestene i hovedsak i fellesskap med et visst innslag av egenbetaling fra brukerne. Tannhelsetjenesten et hovedunntak. • Det offentlige fikk gjennom helselovgivningen forsyningsansvar for grunnleggende helsetjenester ivaretatt av kommunene og fylkeskommunene. • Befolkningen fikk rettigheter til helsetjenester - fordelt etter medisinske behov og ikke betalingsevne. • Politiske organer lokalt og nasjonalt har overordnet ansvar for prioritering og utvikling av grunnleggende helsetjenester.

  9. HVA ER ALTERNATIVENE TIL DENNE MODELLEN? • HOVEDALTERNATIV ER ET MARKEDSSTYRT HELSEVESEN HELSETJENESTER ORGANISERES SOM FORRETNING/PRIVAT NÆRINGSVIRKSOMHET OG TJENESTENE FORDELES ETTER BETALINGSEVNE - PRIVATE FORSIKRINGSLØSNINGER (AMERIKANSK HELSEMODELL FØR OBAMA) • MELLOMALTERNATIV ER EN BESTILLER – UTFØRERMODELL HVOR ”NOEN” BESTILLER HELSETJENESTER PÅ VEGNE AV PASIENTEN MENS FORSYNINGEN AV HELSETJENESTER ORGANISERES SOM FORRETNING OG LEVERANDØRENE KONKURRERER OM PASIENTENE /OPPDRAGENE

  10. SYKEHUSREFORMEN I 2002 - FØRSTE STEG I INNFØRING AV FORRETNINGSMODELLEN? • Fylkeskommunen fratatt ansvaret for sykehus og andre spesialisthelsetjenester • Ansvaret for tjenestene overført til 5 (4) helseforetak organisert etter mal fra forretningskonserner. Styrene skal representere eieren av virksomhetene og ikke være representanter for befolkningen som mottar tjenestene • Økonomistyring endret fra budsjettering og regnskap for offentlige velferdstjenester til lønnsomhetsregnskap etter regnskapslovens bestemmelser alene.

  11. HVA SKJER I SPESIALISTHELSETJENESTEN NÅ? - HVA ER KONSEKVENSENE FOR TJENESTETILBUDENE? • BEFOLKNINGENE BEHOV FOR SPESIALISTHELSETJENESTER VIL ØKE KRAFTIG SOM FØLGE AV BEFOLKNINGSØKNINGEN • HELSEFORETAKENE PLANLEGGER Å REDUSERE KAPASITETEN I SPESIALISTHELSETJENESTEN EKSEMPLER: -HELSE FØRDE PLAN OM KAPASITETSREDUJSJON 7,5 PST FRAM TIL 2020 SAMTIDIG ØKER BEFOLKNINGEN OVER 60 ÅR MED 20 PST MEN TO LOKALSYKEHUS SKAL NEDLEGGES -HELSE MIDT-NORGE LIGNENDE FORHOLD - SAMTIDIG FORESLÅS 4 AV LOKALSYKEHUSENE NEDLAGT/OMSTRUKTURERT -HOVEDSSTADSPROSESSEN NEDLEGGER KAPASITET SAMTIDIG MED EN VOLDSOM ØKNING BÅDE I SAMLET BEFOLKNING OG DE ELDRE ALDERSGRUPPER ER DETTE KLOKT – VIL OG VÅGER VÅRE POLITIKERE Å GJENNOMFØRE DETTE?

  12. KAN SAMHANDLINGSREFORMENS TILTAK DEKKE DE ØKTE BEHOV? • BEDRE SAMARBEID OG SAMHANDLING • SATSING PÅ KOMMUNEHELSETJENESTENE • ØKE INNSATS FOREBYGGING • TIDLIGERE DIAGNOSTISERING OG BEHANDLING AV SYKDOMMER • KOMMUNAL MEDFINANSIERING/BETALERANSVAR SPES.HELSETJENESTE VIL DISSE TILTAK GI LAVERE HELSEUTGIFTER OG LAVERE VEKST I DEM? VIL IKKE DISSE TILTAK KREVE ØKTE RESSURSER?

  13. EKSEMPELET UTSKRIVINGSKLARE PASIENTER • IFØLGE DEPARTEMENTET 145000 LIGGEDØGN ”UTSKRIVINGSKLARE” PASIENTER I SYKEHUS ( UTGJØR KNAPT 4 PST AV SAMLEDE LIGGEDØGN) • HEVDES Å KOSTE KR. 5000 PR DØGN DVS. 725 MILL KR PR ÅR • TJENESTER I KOMMUNEHELSETJENESTEN (SYKEHJEM) KOSTER KR 1517 PR DØGN DVS KR 220 MILL PR ÅR • ANSLÅTT GEVINST PÅ Å IVARETA PASIENTENE I KOMMUNEHELSETJENESTEN 500 MILL KR ER REGNESTYKKET FANTASI? DET KOSTER MINDRE Å HA EN UTSKRIVINGSKLAR PASIENT I ET SEKSMANNSROM PÅ ET SYKEHUS ENN I ET BEDRE TILBUD I ENMANNSROM PÅ SYKEHJEM

  14. ER HOVEDPROBLEMET: • VRANGFORESTILLINGER OM RESURSBRUK I VÅR HELSESEKTOR • LEDELSENS TRO PÅ AT FORRETNINGSORGANISERING, LØNNSOMHETSREGNSKAP OG STORE STRUKTURENDRINGER VIL LØSE SEKTORENS ØKONOMIUTFORDRINGER EKSEMPLER: DE TROR FORRETNINGSREGNSKAP GJØR DET ENKLERE Å SIKRE VEDLIKEHOLD OG INVESTERINGER • MANGLER VI PLANER FOR OG OVERSIKT OVER HVA SOM SKJER OG UTVIKLINGEN I BEHOV FOR OG TILBUD AV SPESIALISTHELSETJENESTER? VIL NY NASJONAL HELSEPLAN GI OSS DEN STYRING SOM TRENGS DET TROR JEG IKKE - VI HAR SKAFFET OSS ET GEDIGENT LEDELSES- OG STYRINGSPROBLEM AV ET GODT OFFENTLIG HELSETJENESTETILBUD. DET ER DETTE PROBLEMET SOM MÅ LØSES.

More Related