1 / 29

Meteorologi/Oseanografi

Meteorologi/Oseanografi. Meteorologi og oseanografi handler om atmosfærens og havets oppbygning og egenskaper. Dette omfatter luft- og havstrømmer, deres årsaker og betydning for vær, klima og spredning av forurensning.

talmai
Download Presentation

Meteorologi/Oseanografi

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Meteorologi/Oseanografi • Meteorologi og oseanografi handler om atmosfærens og havets oppbygning og egenskaper. Dette omfatter luft- og havstrømmer, deres årsaker og betydning for vær, klima og spredning av forurensning. • Videre studeres fysiske prosesser slik som stråling i atmosfæren og havet, skydannelse og nedbør, i tillegg til kjemiske prosesser som bl.a. påvirkes av forurensning. • Fenomener som lavtrykk, høytrykk, tidevann, bølger på havet, lyn og torden, stormer og stormflo, blir forklart. • Atmosfæren og havet utgjør sentrale deler av klimasystemet. Naturlige og menneskeskapte klimaendringer blir gjennomgått, med vekt på forståelse av de fysiske mekanismene som påvirker klimaet. • Som mastergrads- eller ph.d.-student kan du bl.a. delta i forskning på jordas klima og fremtidige klimaendringer

  2. Teori/observasjoner/feltarbeid

  3. SWT(I,J,L,N) = SWT(I,J,L,N) + FWT(J) SWW(I,J,L,N) = SWW(I,J,L,N) + FWW(J) SUW(I,J,L,N) = SUW(I,J,L,N) + FUW(J)GOTO 34C---BETA < 0 ==> FLUX(J) --> (JM1) 32 IF(JM1.GT.JM) GOTO 33 FM(JM1) = FM(JM1) - FMX(J) EPS = -FMX(J)/FM(JM1) EPS1 = 1.0 - EPS FTEMP = -EPS*TCT(I,JM1,L,N) + EPS1*FTT(J)TCT(I,JM1,L,N) = TCT(I,JM1,L,N) + FTT(J) SVV(I,JM1,L,N) = EPS*EPS*FVV(J) + EPS1*EPS1*SVV(I,JM1,L,N) 2 + 5.*(EPS*EPS1*(-SVT(I,JM1,L,N)+FVT(J)) + (EPS1-EPS)*FTEMP) SVT(I,JM1,L,N) = EPS*FVT(J) + EPS1*SVT(I,JM1,L,N) + 3.0*FTEMP SUV(I,JM1,L,N) = EPS*FUV(J) + EPS1*SUV(I,JM1,L,N) + V 3.*(EPS1*FUT(J) - EPS*SUT(I,JM1,L,N)) SVW(I,JM1,L,N) = EPS*FVW(J) + EPS1*SVW(I,JM1,L,N) +W 3.*(EPS1*FWT(J) - EPS*SWT(I,JM1,L,N))SUT(I,JM1,L,N) = SUT(I,JM1,L,N) + FUT(J) SUU(I,JM1,L,N) = SUU(I,JM1,L,N) + FUU(J) SWT(I,JM1,L,N) = SWT(I,JM1,L,N) + FWT(J) SWW(I,JM1,L,N) = SWW(I,JM1,L,N) + FWW(J) SUW(I,JM1,L,N) = SUW(I,JM1,L,N) + FUW(J)33 FTT(J) = -FTT(J) 34 CONTINUE 35 JM1 = JC-----JD51 = 1/JD52 = JM+1/JD53 = JM+2/JD54 = JM+1C---FLUX ACROSS A LATITUDE CIRCLE (SOUTHERN/NORTHERN BOUNDARIES) IF(ND51.GT.0) AIL(I,L,N+ND51) = AIL(I,L,N+ND51) + FTT(JD51) IF(ND52.GT.0) AIL(I,L,N+ND52) = AIL(I,L,N+ND52) + FTT(JD52) 40 CONTINUE DO 42 J=1,JMC---TOTAL NORTHWARD TRANSPORT(ND10), & N.TRANS. BY EDDIES(ND11) IN KG. IF(ND10.GT.0) D AJL(J,L,N+ND10) = AJL(J,L,N+ND10) + SUMFTT(J) IF(ND11.GT.0) D AJL(J,L,N+ND11) = AJL(J,L,N+ND11)+SUMFTT(J)-SUMF(J)*BETAM(J,L) 42 CONTINUE 48 CONTINUE 50 CONTINUEC-----------------------------------------------------------------------C----RESET AIR MASS IN GRID BOX---APPROPRIATE TO END OF TIME STEP DO 58 L=1,LM DO 58 J=1,JMC--- BETA(I,1,L) = MASS FLUX INTO LOWER BOUNDARY OF BOX(J=1)C--- = 0 UNLESS WINDOW CALCULATION WITH J0 > 0 (SET IN COMP0)C--- BETA(I,JM+1,L) = MASS FLUX OUT OF UPPER BOUNDARY OF BOX(J=JM)C--- = 0 UNLESS WINDOW CALCULATION WITH J0+JM < JMX(=N.POLE) IF(J+J0.EQ.JMX) GOTO 54DO 52 I=1,IM 52 FD(I,J,L) = FD(I,J,L) + (BETA(I,J,L)-BETA(I,J+1,L))GOTO 58

  4. Burden BC in snow N65 Day 120 (% of total) BC burden N65 1930 2000

  5. GEF1000Klimasystemet • Den globale energibalansen, energitransport i atmosfæren og havet, drivhuseffekten. Solstråling, varmestråling, betydning av gasser og skyer. Bakkens energibalanse, vannets kretsløp. Luftstrømmer og havstrømmer, El Niño-fenomenet • Emnet skal gi en grunnleggende forståelse av de fysiske prosesser som styrer klimaet på jorda.

  6. Undervisning/Eksamen Undervisning (Terje Berntsen/Jan Erik Weber/Ivan Føre) • Forelesninger, 3t. pr. uke. Kollokvier/grupper, 2t. pr. uke. De kreves innlevering av 2 obligatoriske oppgaver. For å få lov til å gå opp til avsluttende eksamen må disse være godkjent. • Frivillig ekskursjon på Oslofjorden med forskningsfartøyet Trygve Braarud (18.9) Vurdering og eksamen • Skriftlig midtveiseksamen som teller ca 1/3 av sluttkarakteren. Avsluttende skriftlig eksamen (3 timer) som teller ca 2/3 av sluttkarakteren. Endelig karakter settes etter en helhetsvurdering av de to eksamensdelene.

  7. Kursets hjemmesider • http://www.uio.no/studier/emner/matnat/geofag/GEF1000/h09/

  8. Endringer i ”temperatur” og noen drivhusgasser de siste 700 000 år

  9. Klimaet for 21 000 år siden

  10. Temperaturendringer de siste 1300 år

  11. Observert oppvarmingsrate 1979-2005

  12. Økning av innholdet av varme (0-700 meter ) og karbon i havet Stillehavet Atlanter-havet

  13. Flom i England, Juni 2007

  14. Tørke Sahel, 1980 -1990

  15. Endringer i hyppighet av tørke i perioden 1900-2002

  16. Endringer i kalde dager/netter

  17. Endringer i varme dager/netter

  18. Endringer i snø og is

  19. Gjennomsnitt 1900 - 1985 Gjennomsnitt 1985 - 2005 Figur 1. Antall dager med skiføre på Bjørnholt i Nordmarka ved Oslo i perioden 1900 til 2005, målt som antall dager pr år med snødybde over 25 cm (Meteorologisk institutt).

  20. Endring i globalt midlet havnivå

  21. Kan modeller simulere historisk temperaturutvikling?

  22. Endringer i middeltemperatur, men hva med ekstremsituasjoner?

  23. Hvordan endrer mengden av drivhusgasser seg i atmosfæren?

  24. Regionale klimaendringer

  25. Svante Arrhenius Beregnet at en dobling av CO2 konsentrasjonen vil øke den globale temperaturen med 5 – 6 °C. Nyere estimater gjerne litt lavere.

  26. Syndere i sommersol (1927) Sigurd Hoel “Det måtte jo være tydelig for enhver at jorden gikk en ny kuldeperiode i møte, hva det nå kunne komme av, for lite vulkanske utbrudd i det siste formodentlig, for lite kullsyre i luften, varmen lekket ut i verdensrommet, torsken forsvant fra kystene og åndslivet døde ut i byene.”

More Related