130 likes | 260 Views
Alkohol og arbeid hører sammen A-senteret i Oslo Jubileumsseminar 18.okt 2007. Sverre Nesvåg Forskningsleder. Omfang. Alkohol: Andelen storkonsumenter: 5-6% Andel av totalforbruket i arbeidsrelaterte situasjoner: 23-57% Illegale rusmidler:
E N D
Alkohol og arbeid hører sammenA-senteret i Oslo Jubileumsseminar 18.okt 2007 Sverre Nesvåg Forskningsleder
Omfang Alkohol: • Andelen storkonsumenter: 5-6% • Andel av totalforbruket i arbeidsrelaterte situasjoner: 23-57% Illegale rusmidler: • Arbeidslivet: 2-3% brukt siste år – mesteparten cannabis • Signaler om flere amfetamin/kokain-brukere i arbeidslivet Vanedannende medikamenter: • 2-3% brukt utilsiktet/ulovlig siste år • Vanlige terapeutiske doser sammenlignes med ca 0,5 promille alkohol – problematisk i forhold til sikkerhet
Skaderisiko for arbeidslivet Ulykkesrisiko: • 4-11% av arbeidsulykkene er alkoholrelatert (langt lavere andel enn for andre typer ulykker) • Ansatte med problem – 2,7 ganger høyere risiko Produktivitet: • En betydelig andel av korttidsfraværet og langtidsfraværet er alkoholrelatert – beregnet til et årlig tap på 1,5 milliarder kroner • Redusert kvalitet/effektivitet beregnet til 8,7 milliarder kroner i årlig tap
Alkoholbruk og korttids-fravær (1) • Grimsmo & Rossow 1997: store metodeprolem, men sikrest: signifikant sammenheng mellom alkoholbruk og korttidsfravær – kunne forklare 14 – 50% av korttidsfraværet (ut fra ulike metodeforutsetninger) • Hammer 1999 (unge arbeidstakere): ingen sammenheng alkoholbruk og totalt fravær, 34 % av korttidsfraværet • McFarlin 2002: Doblet sannsynlighet for en dags fravær etter en dag med bruk av alkohol, men ingen økt sannsynlighet for to og tre-dagers fravær (ikke kontrollert for forbruksnivå)
Alkoholbruk og korttids-fravær (2) Nesvåg & Lie 2003 (landsrepresentativt – privat arbeidsliv): • Ingen sign. sammenheng totalt fravær og variasjon i drikking • Ingen sign. sammenheng mellom arbeidsrelatert drikking og totalt antall fraværsdager • Signifikant sammenheng (r=0,30) mellom høyt arbeidsrelatert alkoholforbruk og antall ganger fravær, dvs. korttidsfravær • Det er først når forbruket vurderes som et problem at et høyt forbruk fører til signifikant økt sannsynlighet for fravær – samsvarer med andre undersøkelser • Men husk forebyggingsparadokset: Individuell risiko versus samlet skade
Australia – et ekstremcase? Pidd m.fl. 2006: • Egenrapportert alkoholrelatert fravær • 36 % av fraværet rapporteres å være alkoholrelatert • 14 – 34 ganger høyere enn ulike tidligere anslag basert på offentlig statistikk • ”Low risk” og ”occasional high-risk” drikkere sto for 49 – 66% av fraværet (avhengig av definisjoner)
Langtidsfravær/uføretrygding • Flere publikasjoner fra Upmark m.fl. (1995 – 2004): • Doktorgradsavhandling 1999: Signifikante sammenhenger mellom alkoholproblemer og langtidssykefravær / uføretrygding • 1995, Stockholms län, ”sterk mistanke om alkoholmisbruk”: • 26 % av sykemeldingene • 30 % av nybevilgede førtidspensjoner • 2004, populasjonsstudie, hospitaliserte for ”alkoholisme”, intoks, alkoholpsykose – rate ratio for ut av arbeid i en fem års periode • Menn: 6,6 – 9,8 • Kvinner: 1,6 – 6,7
Skjult problem? • WHO: alkohol 3. viktigste årsak til sykelighet i den vestlige verden (etter røyking og høyt blodtrykk) • God dokumentasjon – statistiske sammenhenger • Dårlig dokumentasjon – andel årsaker til langtidsfravær og uføretrygding - her kreves det mer forskning ! • Nesten usynlig i den offentlige statistikken (1-2%) Mulige mekanismer for skjuling: • Alkoholbruk direkte eller medvirkende årsak til andre lidelser/skader som så oppgis som årsaken til fravær/uføretrygding • Andre skader/lidelser oppgis som årsak mens alkoholproblemer er den egentlige årsaken
Rusmiddelbruk og risiko • Ansattes rusmiddelbruk i privat fritid – ulike rusmidler, totalforbruk og bruksmønster:skaderisiko som allerede gjennomgått = Individuell risiko • Ansattes alkoholbruk i arbeidsrelaterte situasjoner –risiko i forhold til: • Fravær, ulykker, produktivitet (som ovenfor) • Sosialt miljø • Virksomhetens reglement for rusmiddelbruk og arbeid • Sensitiv informasjon • Omdømme = Fellesskapsrisiko
Hvordan arbeidslivet påvirker ansattes rusmiddelbruk Tilgjengelighet – fysisk, sosialt og kulturelt Strukturelle faktorer: • Arbeid utenfor fast arbeidssted • Arbeidsreiser • Arbeidstidsordning Stress og fremmedgjøring – ingen direkte sammenheng Normer og forventninger • Avslapning - stressmestring • Identitet, relasjoner og fellesskap • Kravene til “performance” – ytelse og stil
Det sosiokulturelle perspektivet • Det sosiokulturelle ”landskapet” preget av tradisjonelle og moderne drikkeritualer (overgangs og inkluderingsritualer), presentasjon av identitet og fellesskap gjennom drikkesymboler, og drikking som meningsfylt handling: • Arbeidsplassen som en disiplineringsarena, der alkohol og drikking inngår som metonym for det dannede: den gode smak og den korrekte stil Og som: • En arena for ”anti-strukturelle” drikkemønster – i opposisjon til det dannede (rus som metafor)
Konklusjon Alkohol og arbeid hører sammen: • Svært mange anledninger for bruk av alkohol i jobbsammenheng • En stor andel av totalforbruket av alkohol foregår i jobbsammenheng • Arbeidsplassen virker sterkt inn på de ansattes alkoholvaner ut fra tilgjengelighet, forventninger og mening • Viktige særtrekk ved den moderne arbeidskulturen er nært koblet til alkoholbrukens mening • Disse trekkene ved arbeidsplasskulturen har sterk innvirkning på kulturutviklingen i samfunnet forøvrig