3.4. Nye næringer

1. 3.4. Nye næringer ….eller riktigere: nye eksportnæringer vokser fram, samtidig med sterk vekst gamle eksportrettede næringer

2. Fiske • Kommersielt fiske: • Torsk • - tørrfisk • - klippfisk • - tønnesaltet torsk • Sild (tønnesaltet)

3. Skogbruk - trelast • Tømmer • Bjelker • Planker (bord) • Tjære • Mastestokker • Eik, gran, furu • Kull og setteved

4. Bergverk - verksnæringen • Sølv (mynter og prydgjenstander) • Kobber (kobber – halvfabrikata til eksport til Amsterdam og Hamburg) • Jern (stangjern, støpejern: ovner, kanonkuler, halvparten eksportert til Danmark) • Saltverk • Glassverk

5. Sjøfart - verft • Handelsskip (transporttjenester) • Skipsbygging

6. De nye næringene forklarer hvordan folkeveksten var mulig • Folketallet i Norge (dagens grenser) • 1520: ca. 150 000 • 1660: ca. 440 000 • 1801: 883 000 • 3% av Norges areal er dyrkbart • 1/3 av matkornet måtte importeres

7. …mens staten krevde høyere ytelser • Av skatter • og soldater • Staten gikk fra å være en ”domenestat” der kongen levde av ”sitt eget”, dvs. inntekter av krongodset og øresundtollen • ..til en ”skattestat” basert på skatt og toll • .. og en ”maktstat” med stående hærer og embetsverk for å kreve inn ytelsene

8. Skatteveksten begynte under Christian IV

9. Forutsetninger for den økonomiske veksten • Markedet • Ressursene • Teknologi • Kapital • Arbeidskraft • Organisasjonsform/utbyttingsform

10. Markedet • Veksten i Nordsjøområdet: • Tyske, nederlandske og engelske byer i vekst • Amsterdam 1600: 100 000, 1700: 180 000 • London 1600: 250 000, 1700: 600 000 • Trenger trelast, metaller

11. for eksempel etter Londons bybrann i 1666

12. Markedet forts… • Danmark: • Kronen trenger trelast til flåten og byggeprosjekt • Sølv og kobber til krigføring

13. Sølvet fra Kongsberg – trådsølv kunne også finnes

14. Naturressursene • Skog – Endring i jordeiendomsforholdene m. reformasjonen 1537 og krongodssalget etter 1660, betydning for eiendomsretten til skog • 1500-tallet: Adelen – økonomisk aktiv – ikke tilbaketrukket fra økonomisk aktivitet, kjøpte skoger • Etter 1660: Borgere – betales med krongods og kjøper adelsgods, får privilegier • 1700-tallet. Bøndene – kjemper mot privilegiene, kjøper sine gårder for å utnytte skogen , bl. annet. • Fiske– flyktig: sild, torsk stabilt innsig – men varierende fiske • Gruver – regale – når en bare fant malmen! • Skipsbygging – materiale og arbeidskraft i nærområdene

15. Ny teknologi • Gruvedrift: bergmannskunst, masovner stangjernshammer • Fiske: Nye typer foredling: klippfisk, tønnesalting av torsk • Skogbruk; Oppgangssag, Fløtningsveier. • Skipsfart –Verft

16. Kjerraten i Åsa • På slutten av 1700-tallet var det lite skog igjen i Nordmarka og prisene var høye • Peder Anker hadde kjøpt skog i Valdres • Det måtte bare heises opp 400 meter fra Tyrifjorden og fløtes gjennom Nordmarka til Lysaker til Peder Ankers egne sager…

17. Kapital • Adelen aktiv på 1500 og tidlig 1600-tall i organisert fiske (sild), skogbruk • Krona aktiv i skogbruksnæring • Borgerne kom sterkere inn på 1600-tallet i alle næringer, mange innvandrere – nye handelsnettverk rundt Nordsjøen bygges opp etter hansaens fall • Embetsmenn aktive i handel og mange næringer • Bøndene var aktive f.eks. i skogsdrift, men da kystskogene var hogd ut ble det stadig mer behov for kapital til investeringer

18. Kapital forts. • Mangel på bank i Norge gjorde at det var nødvendig med økonomisk sterke entrepenører. De baserte sin virksomhet på langsiktig kreditt i banker i England og Hamburg • Bruk av offentlige kasser viser behovet for kreditt

19. Arbeidskraft • Kombinasjonsøkonomien: Kombinasjon av næringer på husholdsnivå, eks. Fiskebondeøkonomien: kommersielt fiske, heimefiske, husdyrhold, jordbruk • kjønnsarbeidsdeling • sesongbasert • opplæring til mangesysleri • risikohåndtering – ikke alt slo feil • Husmannsvesenet fra slutten på 1600-tallet– mer om det neste gang.

20. Organisering Hvordan skaffe seg mer-produktet • Strukturell tvang ? • - Skatt, avgifter • - pliktarbeid m sirkumferens • - befolknigspress, • - nordlandsgjelda og andre kredittrelasjoner til kjøpmenn og fogder • Lyst – mer enn plikt? • - nye varer, for eksempel tobakk. • - Inntekter for å investere , for eksempel kjøpe gård • - Bønder tok på seg arbeid som ikke var pålagt

21. Subsistensøkonomi? • Stein Tveite: ”naturalhusholdet var en fiksjon, et ideal som embetsmennene satte opp. Men målet for bøndene var å få størst mulig inntekt og dette oppnådde de ved hjelp av handelen”

22. Forårsaket av strukturell tvang • ”Påstanden her er at den allmene demografiske og økonomiske utviklinga tvinga hushalda til meir arbeid over eit utvida spekter av inntektsgivande aktivitetar. Samstundes minka sjølvbergingsgraden. I stadig større grad måtte hushalda ty til kjøp og sal for å skaffe seg dei ting dei trong” Dyrvik. S. 115 • Økonomien var ingen fri markedsøkonomi, men styrt av privilegier, monopoler, kredittrelasjoner

23. Urbanisering? • Befolkning i byer og ladesteder fortsatt bare 10% i 1801 (Danmark 20%) • Vekst i antall byer (23 i 1801), men de var små: Bergen størst med 18 000 innbyggere i 1801. • Den stor byen i Danmark-Norge var København med 100 000 innbyggere i 1801.

24. Gamle eliter forsvinner: • Hansaen forsvinner: • Mister monopol på tørrfiskhandel i løpet av 1500-tallet • Adelen: den norske adelen ruinerer seg i løpet av 1600-tallet

25. En ny elite oppstår • En ny elite: • - embetsmenn • - patrisiat (de rike handelsborgerne i byene) • En ny arbeiderklasse? • Gruvearbeidere ved noen bergverk, • men ellers integrert i bondesamfunnet, dvs. kombinasjonsøkonomi på husholdsnivå • (mer om sosial lagdeling neste gang og senere ganger)

26. Fiske • Prisutvikling: • fall i prisene på tørrfisk fra 8 kg rugmel pr. kilo tørrfisk på 1400-tallet til 2 kg mel pr. kilo på 1550-tallet. Bedre priser for klippfisk (fra 1600-tallet og saltet fisk (fra 1730-åra) • Eksportvolum: • 5000 tonn tørrfisk eksportert fra Bergen pr. år på slutten av 1500-tallet Vekst fram til ca. 1670 – så stagnasjon pga. dårlig fiske til ca. 1750

27. Fiske • Dyrvik: ca 1660: 50 000 deltok i fiske (Norges befolkning ca. 440 000, dvs. nesten alle voksne menn langs kysten deltok – dreide seg om noen uker på havet. • På 1700-tallet kunne det gi 20-30 daler – tre fire ganger mer enn vanlig dagarbeid.

28. Fiske: Nordlandsgjelda • Langvarige gjeldsforhold mellom kjøpmenn i Bergen og fiskere i Nord Norge • Kjøpmannen betalte skatten for fiskerbøndene, • Kreditten en risikohåndtering – (gode år – dårlige år) • Gjelda gikk i arv til enke eller sønn

29. Skogbruk - trelastnæringa • Fra bondenæring, mellomspill med krone og adel, til borgere og embetsmenn • Tidlig 1500: Moseng: ”Det glade anarki” • Så krever kongen inntekter: • 1545-tiende til kongen • 1563-skatt på sager • 1560-utførseltoll på trelast, fast sum per skip • Og begrenser bøndenes saging • 1550-tallet : bønder på krongods må rive sagene eller drive for kongens regning • 1570-åra: bønder på krongods pålagt pliktleveranser uten betaling • 1616 : bønder som ikke har skog og foss måtte rive sagene. , men i 1618 mulig mot avgift til staten • 1620-tallet kronene begynte å forpakte bort sager, staten fikk nå inntekter ved økt skatt på sager og toll

30. Borgerskapets tid: • 1662 Byprivilegiene: borgerne monopol på å omsette trelast • 1688 Sagbruksprivilegier: førte til en halvering av sagene østafjells

31. Gruvedrift - bergverk • 1540: Berganordningen:– mutingsbrev og rett til å skjerpe. Men alle malmfunn i berg regna som et regale overordna privat eiendomsrett til overflata. • 1623 Sølvverket på Kongsberg • Kobberverkene • - 1631 – Kvikne • - 1644 – Røros • Jernverk– mange: Bærum, Nes, Fossum Ulefoss, anlagt fra 1500-tallet av og framover

32. Gruvearbeid krevde fagkunnskap • Dype gruvesjakter og lange gruveganger krevde fagarbeider

33. Sølvgruvene på Kongsberg- takk til Tor Lindseth for bilder!

35. Arbeidskraft til gruver og verk • Drift basert på tyske fagarbeidere, norske gruvearbeidere og pliktarbeid fra bøndene. • Ca 700 gruvearbeidere v. Kongsberg i 1700, samla arbeidstokk i alle norske gruver ca. 2 500 i 1700, ca. 5 000 i 1750 • Sirkumferens: Plikt for bønder innen en viss omkrets fra gruva/verket til å levere trekull, setningsved, kjøre m.m. mot betaling

36. Skipsfart. Skipsverft • Vekst i antall skip og tonnasje på slutten av 1600-tallet og på slutten av 1700-tallet. • Britiske Navigasjonsakten 1651 rettet mot Nederland:varer fra andre land skulle fraktes på engelske skip eller på skip hjemmehørende i produksjonslandet • Ringvirkninger i lokalsamfunn • Partisipantrederi for å fordele risiko • Mange sjøfolk – ca. 11 000 i 1801

37. Økonomisk politikk • ”Merkantilisme”, ”helstatspolitikk” begrep satt på i ettertid • Utnytte landets ressurser (oppmuntre til glassverk, saltverk), hindre unødig import, handel mellom landene: f., kornmonopol 1735-88, opprette kolonier, jernmonopolet 1730- • Handelen som drivkraft, derfor privilegier til borgere • Favorisering av hovedstaden, også i forhold til danske kjøpsteder • Mer liberal politikk fra slutten av 1700-tallet. Kornmonopolet opphevet 1788

38. Industriøs revolusjon?(Jan de Vries) • ”The Industrial revolution and the Industrious Revolution” i The Journal of Economic history 1994 • Industriøs= flittig arbeidssom • Stadig flere ting i folks skifter, generasjon for generasjon, tyder på at de har ønsket å skaffe seg mer. • Organisering av husholdets ressurser innrettet på markedsrettet, heller enn subsistensrettet produksjon

39. Industriøs revolusjon forts. • Ledige stunder i jordbruksåret brukes til markedsrettet produksjon • Skiftene som kilde kan innebære et representativitetsproblem, hva med de fattigste? • Men importerte tekstiler fra Sverige, og Nordsjøområdet finnes også i vanlige folks skifter.

40. Industriøs forts. • Ønsket om fine ting, som silketørkler eller grove kvaliteter som en kunne spare tid på å kjøpe, og markedsinnretting av produksjon, forutsetninger for den industrielle revolusjonen som skulle komme? • Dreier det seg om strukturell tvang i første omgang, og så får utviklingen en egendynamikk drevet av folks egne ønsker, dvs et mentalitetsskifte?

41. Oppsummering • Nye næringer forutsetning for folkevekst i et bondesamfunn som Norge • Kombinasjonsøkonomi på husholdsnivå og handelsnettverk • Nye eliter vokser fram

42. Periodisering • 1600-tallet: krigstid: Norge fordel av britiske navigasjonsakten 1651 og å være nøytral under krigen mellom stormaktene fra 1688-1697 • 1720-1807: fredstid – siste halvdel av 1700-tallet gjerne kalt den florisante periode: Danmark-Norge hadde fordel av nøytralitet og høye frakter og varebehov mens Europas stater var i krig

43. Neste gang 10.4 • Bondesamfunnet: • Giftermålsmønster, husholdsstruktur • Jordeiendomsforhold • Selveier, leilending • ”Overgang til sjøleie” • Husmannsvesenet • Folkevekst – perioder og geografiske forskjeller