Hvorfor storsatsing på CCS? Teknologipolitikk som svar på klimapolitiske dilemma

1. Hvorfor storsatsing på CCS? Teknologipolitikk som svar på klimapolitiske dilemma Sjur Kasa, TIK-Senter for Teknologi, Innovasjon og Kultur/CICERO

2. Norsk klimapolitikk på 90-tallet – fra store ambisjoner.... 1989: Stabiliseringsmålsettingen – stabilisering av utslippene av CO2 før 2000 1990-91: Virkemiddeloffensiv – CO2-avgifter på mineralolje, bensin og utslipp fra sokkelen

3. ….til realitet • Generell økt oppmerksomhet rundt norske rensekostnader fra økonomene og FIN • Unngå prosentvise kutt, få til «fleksible mekanismer» for kutt der det er rimeligst • 1989-1992: Miljøavgiftsutvalget: Kostbart for norsk industri med kutt hjemme • Vellykket lobbyvirksomhet mot CO2-avgift fra industrien • Avgiftene truet planer om gasskraft • Forsøk på å ta større kutt hjemme gjennom avgiftsutvidelserstrandet igjen i 1996 og 1998 på motstand fra industrien

4. Godt organiserte næringsinteresser som hovedutslippskilder

5. Tre motiv blevarige karakteristikavednorsk klimapolitikk • Norge som pådriver internasjonalt • Kostnadseffektivitet (internasjonalt) • Hensyn til industrien (nasjonalt)

6. Men – en grense for hensynet til industrien: Gasskraftkampen

7. En konfliktfylt periode: 1996-2001 • CCS ble promotert som mulighet av SINTEF og Bellona • Jagland introduserte CCS på LO-Kongressen i 1996 • Bondevik I laetter nøling opp til storsatsing på CCS • Gasskraftsaken vokste imidlertid og begynte å splitte industrinettverkene: Særlig LO og AP

8. Henriksen-utvalget, et gasspolitisk kompromiss med CCS som kjerne • Nedsatt av Samarbeidskomiteen LO/AP i 2000 for å utrede innenlands bruk av gass i Norge • Besto avbådegasskraftmotstandereog industriinteresser • «Ta gassen i bruk» 2001– utvid innenlands bruk fra 1 til 10%, bygg rørledninger, elektrifiser sokkelen, støtt CCS

9. Forskning på CCS ble Norges strategi for hjemlige utslippskutt • GASSNOVA (2004) • Store forskningssatsinger: Norge som CCS-leder (2005) • Mongstad • Videre satsing på gassbasert industri (Gassmaks)

10. CCS som normativt kompromiss… 1) Har bilagt konflikter mellom miljøinteresser og interesser knyttet til industri, gass og olje 2) CCS-teknologi kan bli en del av en internasjonal løsning på klimaproblemet Problem 1: Teknologiutviklingen går tregt, utslippskutt har en tidsdimensjon Problem 2: CCS kan bli en sovepute og dempe pådrivet for andre tiltak i Norge

11. Eller – som Tjernshaugen (2011) sier det: • ” – norske politikere har stadig grepet til CCS for å løse politiske vanskeligheter knyttet til gasskraft spesielt og klimapolitikk mer generelt (…). Konsekvensen er at norsk politikk har konvergert rundt CCS som en viktig kompromissløsning på landets klimapolitiske dilemma.”