270 likes | 531 Views
forekomst. Vi vet n
E N D
1. ”Hva er selvskading? Hvorfor selvskading? Hvordan ivareta pårørende til personer som selvskader”
Sola Strandhotell
18. – 19. september 2009
2. forekomst Vi vet nå at over 10% av elevene i ungdomsskolen har skadet seg selv en eller flere ganger, og at mange av disse ikke har noen alvorlig psykisk lidelse
ystgaard 2003
3. forekomst I 1997 og 2004 ble det gjennomført to spørreundersøkelser om selvskading blant elever i første klasse ved videregående skoler i Bergen
1997: 13,9% (Andreassen et.al)
2004: 19,4% (Anderssen og Steinan)
4. kjønnsmessige forskjeller studie fra England (1995)
totalt 1840 inkludert
1345 kvinner
495 menn
5. søk på startsiden.no
49300 treff på søkeordet ”selvskading”
6. definisjon ”Selvskading vil si at man skader seg selv med vilje”
- lommelegen.no
7. definisjon ” selvskade er handlinger som innebærer at individet påfører seg skade og smerte uten at man har til hensikt å ta sitt eget liv. Selvskade er en handling mennesket bruker for å håndtere smertefulle overveldende tanker, følelser eller situasjoner. Ved å skade seg selv kan man føle seg bedre for en stund og være i stand til å mestre livet sitt”
(Thorsen i Øverland 2006)
8. Selvskading kan benevnes med mange navn Selvmutilering,
nesten-selvmord,
selvdestruktiv handling,
villet selvskading
selvpåført vold
Voksne for barn
9. Selvskading kan omfatte: Kutting
Brenning
Slåing
Plukking
Biting
Kloring
Riving
Gjennomhulling av huden
Bruk av skadelige stoffer for utskylling eller klyster,
Dunking av hodet mot harde flater,
Napping av hår,
Riving av neglebånd eller negler til de blør,
Kveling eller slåing av seg selv,
Svelging av etsende stoffer,
Graving i munnhulen,
Kutting med store eller skarpe gjenstander i kjønnsåpninger eller endetarm
lommelegen.no
10. hvorfor selvskading?
11. tidligere var selvskading forstått som en del av sykdomsbildet hos svært syke eller desperate mennesker
12. flere undersøkelser viser at selvskading forekommer ved
dissosiative lidelser
depresjon
PTSD
spiseforstyrrelser
personlighetsforstyrrelser preget av impulsiv aggressivitet
Øverland (2006)
13. dysfungering i regulering av emosjoner Dette kan eksempelvis tilskrives traumatiske barndomserfaringer. Disse erfaringer kan føre til en så sterk emosjonell aktivering at barnet ikke klarer å regulere dem på egenhånd. Selvskadingen kan da utvikle seg til å bli en emosjonell reguleringsstrategi.
14. ”begrepsapparat” Vansker med å finne ord som beskriver følelser / vansker med å identifisere vanskelige følelser kan innebære økt risiko for selvskade
15. identitetsforstyrrelse emosjonell labilitet
opplever uvirkelighetsfølelse
impulsivitet
Slike fenomen bidrar til at selvskade kan oppfattes som resultat av (grense)psykose eller personlighetsforstyrrelse. I slike fall kan selvskade bidra til at hjelpebehov synliggjøres
16. forenklet inndeling ”ritual”
impulsiv
17. Selvskade har en funksjon
18. selvskading gir kontroll
straff
renselse
19. gjør virkeligheten virkelig dissosiasjon
skamfølelse
ubehagelige minner
oppleves som tegn på begynnende tap av kontroll. Selvskading oppleves som et redskap til å gjenvinne denne kontrollen
kennerly 2004
20. selvskading gjør virkeligheten uvirkelig følelse av ubetydelighet – selvskading gjør en spesiell
”subkulturer”
21. selvskading som en ond sirkel
22. ivaretakelse av foreldre
23. utfordringer ungdommen ønsker ikke at foreldrene skal informeres
ønsker ikke å uroe foreldre
redd for sanksjoner
24. informasjon til foreldre den som selvskader bør tas på alvor
tilstrekkelig informasjon til at foreldre håndterer barnets selvskading på en ivaretakende måte
25. informasjon til foreldre viktig å presisere at selvskadingen er et symptom som tjener det formål å håndtere en vanskelig situasjon
viktig å gi foreldre aksept i forhold til at det vil være en prosess å ta dette innover seg
foreldre vil oftest være en viktig ressurs for sitt barn, men dette fordrer at de får innsikt i hva selvskading er samt (så langt det lar seg gjøre) årsaken til at barnet skader seg
26. råd til foreldre som ”ambulant terapeut” betrakter jeg det å gjøre foreldre og omsorgspersoner bedre rustet til å hjelpe sin barn, som min viktigste oppgave
27. ”Den verste fiende” i så måte er foreldres opplevelse av
- maktesløshet
- hjelpeløshet
28. Hovedbudskapfra Tidsskrift for Norsk Legeforening nr 8/2009 Selvskading blant ungdom forekommer hyppig, men mange kommer ikke i kontakt med helsetjenesten
Tidlig identifisering av selvskadende ungdom krever en aktiv holdning og presise spørsmål
Det er viktig å ta all form for selvskade alvorlig, uavhengig av selvskadingsmetode og skadens medisinske alvorlighetsgrad
Selvskading som bunner i alvorlige psykiske problemer og/eller emosjonell reguleringssvikt bør føre til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten