Velkommen til 1. klasse-foreldrene

1. Velkommen til 1. klasse-foreldrene

2. Foreldrekurs for 1. klasse-foreldrene • Skolens ledelse: • Hvordan blir ditt barn en god leser? • Aktivitetsskolen ved Rustad skole • Foreldrene arbeidsutvalg / FAU • Velkommen som forelder ved Rustad skole • Klassens lærere • klasseforeldremøte

3. Lesetips for foreldre på 1. trinn

4. Å lese betyr ikke bare det å kunne leseleksen hver dag, men å forstå teksten i matematikkstykket, rutetabellen til ferge og buss, bruksanvisningen til den nye PC-en, teksten i den nye historieboken osv. Leseopplæring er derfor ikke noe man bare har i norskopplæringen på 1.-2. trinn, men gjennom hele skoleløpet tilpasset de ulike trinn og i alle fag.

5. Du som forelder er den viktigste ressursen for ditt barns leseutvikling og en viktig samarbeidspartner for skolen Forskning viser en stor grad av sammenheng mellom foreldre som har en positiv holdning til lesing og som har leseaktiviteter i hjemmet og til eleven sine holdninger til lesing og leseferdighet.

6. Gruppedialog Film Gruppedialog

7. Summeoppgave:Hvordan formidle positive holdninger til lesing til barnet ditt? • Lese høyt med barnet, barnet danner bilder i hodet om historien • Besøke biblioteket • Låne bøker om tema som interesserer barnet • Les bøker selv, vær rollemodeller

8. Hva vil dere ta med dere fra filmen: ”Foreldrestøtten i hjemmet?” • Gode rutiner for leksearbeid • Rydd unna forstyrrelser i leksesituasjon • Gi ros og oppmuntring • Tilpass lesesituasjon til barnet. Noen kan trenge en pause inni mellom • Gjør lekser til en positiv opplevelse • Vær engasjerte foreldre som følger med på barnets skolehverdag, uten å presse og mase • Vis barnet at skole er viktig

9. TALE Snakk om bokstavene, lyden og formen på dem. BRUK ALLTID LYDNAVNET PÅ BOKSTAVENE! ( Si T - ikke ”TE"! ) Snakk om ordene sin betydning. La barnet ditt gjenfortelle fra skolen, en film dere har sett, søndagstur, barne-tv, eller en bok dere nettopp har lest Repeter ting dere har opplevd. Husker du når vi var i byen…? Hva var det som skjedde da…?

10. LYTTE Lytt til det barnet forteller. Fortell historier til barnet. Dikt historier sammen. Lytt til lydbøker sammen. Lytt til lyder. Finn enkeltlyder. Eks: Mmmm i melk, ssss i sol. Lytt til ordene i rim og regler. Lag rare ord og tullevers sammen. Lytt til sanger og snakk om innholdet.

11. LESE Les med barnet ditt hver dag. La lesestunden bli en kosestund.Høytlesing hjelper barnet med å forstå innholdet og utvider ordforrådet.La barnet ditt lese høyt for deg, ”uten” å rette. Bruk bokstavlydene.Bytt på å lese. Ved lesing får barnet bedre grunnlag for å skrive fordi bøkene er skrivemodeller, og de lærer setningsoppbygging, tegnsetting osv. Les selv. Da er du god rollemodell.

12. LEK OG SPILL Bokstavlek - "Mitt skip er lastet med” - forme bokstaver i plastelina - finne bokstaver i naturen Memory spill Kryssord Internett/ pc

13. BØKER Ha alltid bøker tilgjengelig. La barnet få lånekort til biblioteket. Skolens bibliotek Snakk om bokens forside og bildene før dere leser. Samtalen leder barnet inn i historien og letter forståelsen. Lydbøker Tegneserier

14. Leseopplæringsplan Rustad skole Elevene leser i alle fag Alle lærerne er leselærere Progresjon i læringsstrategier 1. trinn: brainstorming tankekart

15. Tankekart SKOLESTART

16. Hva forbinder du med skolestart? Lekser Foreldremøter Lærere Matpakker osv….

17. Lesetrapp (Jørgen Frost) • Å lære å lese er som å gå opp ei trapp. I trappa vil hvert trinn inneholde aktiviteter det er viktig å trene på før man går videre til neste trinn. Hvert barn må få gå i sitt eget tempo. Noen trinn er vanskeligere å komme opp på og krever mye trening.

19. 1. klassingen skal knekke lesekoden= å være leseklar • Barnet ser at bokstavene danner et ord. Det klarer å lese ordet og deretter hele setningen samtidig som de får med seg betydningen av det de har lest. ”Den første leseopplæringen”. • De skal videre lære å reflektere over tekst. De skal bli i stand til å lese mange ulike typer tekster, og de skal lære at tekst kan leses på ulike måter.

20. Lekser • Mesteparten av skolearbeidet foregår i skoletiden og skolen gir leksehjelp. • Lekser er foresattes ansvar. • Mange foreldre føler de ikke strekker til faglig og kvier seg dermed for å hjelpe barna med skolearbeidet. Forskning viser at det er interessen og engasjementet som er viktigst for barnas utvikling. Viser man som foreldre interesse for barnas skole, vil det ha positiv innvirkning både på den sosiale og den faglige utviklingen.

21. Gruppedialog

22. Hvilke utfordringer ser du ved leksesituasjon? • Små søsken • Holde fokus, konsentrasjon • Holde fast tid og rutiner • Mindre tid til andre leker

23. Gode lesetips for 1. trinn Skolen vil at hjemmet bidrar med å motivere barnet i leseopplæringen. 1. Velg riktig tidspunkt. La ikke aktiviteten drøye for lenge. Ta pauser. Gi belønninger. Barnet kan være trøtt, så det er lurt å velge en tid der barnet og du kan slappe av og kose dere med boken. 2. Medlesing. La barnet peke på hvor dere skal begynne. Det er ikke selvsagt for et barn hvor vi begynner å lese. For å lære riktig leseretning og skille ut enkeltord, skal barnet skal bruke fingeren og peke på ordene etter hvert som du leser. Pekingen vil også hjelpe barnet å lære forskjellen på ord og setninger. Dersom barnet kjenner igjen bokstaver eller enkeltord, er det fint om barnet får lese dem. Ord som rimer er det også fint å ha fokus på.

24. 3. Førlesing. Se på forsiden av boka, hva tror barnet denne boken handler om? Vet barnet noe om dette fra før? Har det noen egne erfaringer knyttet til temaet? 4. Underveis. Ha gjerne ulikt fokus fra dag til dag. Bildene er viktige, snakk sammen om bildene. Hva forteller de oss? Kan bildene fortelle oss noe mer enn det som står skrevet? Har barnet forståelse for alle ordene som er i teksten? Stopp opp ved ord og uttrykk og be barnet forklare betydningen av ordene. Hjelp barnet til å tenke og undre seg under lesingen. Det er fint å le eller fantasere videre omkring det boka forteller.

25. Når en møter ord i bøkene som leses annerledes enn de skrives, er det bra å gjøre barnet oppmerksomme på det. Det kan være ord som det, de, meg, seg og jeg og lignende. Dette gjelder også for konsonantforbindelser, som for eksempel –ng, kj- og skj- og for stumme lyder, eksempelvis d i hund, h i hjelp. 6. Etter lesing. Kan barnet gjenfortelle handlingen? Er dette noe som kunne skjedd i virkeligheten? Hva synes barnet om boka? Hvorfor det? Det er viktig å trene på og sette ord på egne opplevelse i møte med tekst. 7. Det kan være morsomt og lærerikt å lese bøker om igjen. Snakk gjerne sammen om hva dere husker fra sist gang. Kanskje oppdager dere noe nytt i boka?

26. Barn utvikler seg ulikt • Husk at du er den største eksperten på ditt barn og hvordan ditt barnet lærer! • Noen lærer å lese tidlig, mens andre trenger litt lenger tid. • Ingen blir gode lesere uten å trene. Lese ”muskelen” må trenes opp. • Ikke nøl med å kontakte skolen dersom barnet ikke vil gjøre lekser, eller • kvir seg for å gå på skolen. • Snakk med lærer om hjemmeleksene er for vanskelig (Virker barnet usikker, leser • sent og stopper opp ved mange ord?) • Gjør lesing lystbetont. Lån bøker om tema barnet er interessert i. • Skolen kan bestille lydbok-eksemplar av aktuelle lærebøker • Tiltak på skolen kan være: Lesekurs, mestringsgrupper, bruk av pc, samarbeid med PPT og logoped