460 likes | 748 Views
Vekst og attføringskonferansen 2011 Clarion Hotel Oslo Airport - 11. november 2011. NAV og tiltaksbedriftene i skjermet virksomhet. Krav og forventninger Magne Søvik Seniorrådgiver, Arbeids- og velferdsdirektoratet. Målene for NAV-reformen. Flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad
E N D
Vekst og attføringskonferansen 2011 Clarion Hotel Oslo Airport - 11. november 2011 NAV og tiltaksbedriftene i skjermet virksomhet.Krav og forventningerMagne SøvikSeniorrådgiver, Arbeids- og velferdsdirektoratet
Målene for NAV-reformen • Flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad • Et velfungerende arbeidsmarked • Rett tjeneste og stønad til rett tid • God service tilpasset brukernes forutsetninger og behov • En helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning
Agenda • Utviklingen på arbeidsmarkedet • Personer med nedsatt arbeidsevne • Arbeidsrettede tiltak i NAV • Planlegging • Avtaler/anbud • Skjermet virksomhet – antall /andel • NAV og tiltaksbedrifter • Krav og forventninger
Stabilt på arbeidsmarkedet det siste året Sesongjusterte tall. Januar 2001 – september 2010.
Økt sysselsettingSSBs arbeidskraftsundersøkelse.Sesongjusterte tall. 1 000 personer. Januar 2000 – juli 2010.
Sysselsettingsendringer etter næring 2. kv 09 - 2. kv 10. Kilde: Nasjonalregnskapet, SSB.
Arbeidskraft – etterspørsel • Den langsiktige trenden er mangel på arbeidskraft i fremtiden som følge av utviklingstrekk i befolkning/samfunn • Det kortsiktige behovet for arbeidskraft følger konjunkturene. • Større variasjon i etterspørsel etter arbeidskraft • Økt andel sysselsatte innen tjenesteytende næring, særlig helse/omsorg • Færre sysselsatte innen produksjon • Økt etterspørsel i byene, redusert etterspørsel i distriktene • Flaskehalsproblematikk • Økende behov for høyt utdannet/spesialisert arbeidskraft • Færre ufaglærte jobber • Større krav til fleksibilitet i arbeidslivet • Større konkurranse om arbeidskraft internasjonalt
Arbeidskraft - tilbud Eldrebølgen – færre sysselsatte bak hver pensjonist Hyppigere jobbskifter/karriereskifter Økt mobilitet innenfor og mellom land Økende marginalisering: • Flere yngre menn med lav utdanning som i liten grad vil være etterspurt på arbeidsmarkedet • Økende andel uføretrygdede grunnet den demografiske utviklingen Arbeidsinnvandring • På grunn av den forventede demografiske utviklingen i de til nå viktigste avsenderlandene, vil tilbudet av arbeidskraft fra dette området kunne få mindre betydning i fremtiden
Arbeidskraft – mismatch mellom tilbud og etterspørsel Mangel på arbeidskraft kan løses på flere måter: • Økt mobilisering av marginaliserte grupper (jfr uførereform) • Økt grad av kvalifisering av personer som pr dato er utenfor arbeidsstyrken • Økt mobilisering av eldre og pensjonerte (eksempelvis gjennom deltidsløsninger, senere pensjonsalder mv – jfr pensjonsreform) • Økt mobilisering av deltidsarbeidende • Arbeidsinnvandring
Agenda • Utviklingen på arbeidsmarkedet • Personer med nedsatt arbeidsevne • Arbeidsrettede tiltak i NAV • Planlegging • Avtaler/anbud • Skjermet virksomhet – antall /andel • NAV og tiltaksbedrifter • Krav og forventninger
Nedsatt arbeidsevne etter innføringen av arbeidsavklaringspenger Antall brukere registrert hos NAV med nedsatt arbeidsevne: Februar 2010 (Måneden før innføring av AAP): 102 000 Mars 2010 (Første måned med AAP): 199 000 Fra og med mars 2010 inneholdt gruppen av personer med nedsatt arbeidsevne mange som måneden før mottok rehabiliteringspenger eller tidsbegrenset uførestønad og som ikke nødvendigvis har et umiddelbart behov for et arbeidsrettet tiltak
NAV-lovens § 14a Vurdering av behov for bistand for å beholde eller skaffe seg arbeid og rett til aktivitetsplan Alle som henvender seg til kontoret, og som ønsker eller trenger bistand for å komme i arbeid, har rett til å få vurdert sitt bistandsbehov. Brukere som har behov for en mer omfattende vurdering av sitt bistandsbehov har rett til å få en arbeidsevnevurdering. Brukeren skal få en skriftlig vurdering av a) sine muligheter for å komme i arbeid b) hva slags arbeid som skal være målet c) behovet for bistand for å komme i arbeid d) om, og eventuelt hvor mye, arbeidsevnen er nedsatt e) hvilken type bistand som kan være aktuell for brukeren Vedtak etter første ledd kan påklages til nærmeste overordnede organ eller til det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer. Brukere som har fått fastslått at de har et bistandsbehov har rett til å delta i utarbeidelsen av en konkret plan for hvordan de skal komme i arbeid (aktivitetsplan). Det skal likevel ikke utarbeides aktivitetsplaner for personer som har rett til kvalifiseringsprogram etter sosialtjenesteloven kapittel 5A. Arbeids- og velferdsetaten har ansvaret for at vurderingene blir gjennomført og at aktivitetsplanene blir utarbeidet. For brukere som samtidig har krav på en individuell plan etter § 15 skal arbeids- og velferdsforvaltningen legge til rette for at aktivitetsplanen og den individuelle planen så langt som mulig blir samordnet. Departementet kan i forskrift fastsette at visse grupper skal unntas fra retten til arbeidsevnevurderinger og nærmere regler om innholdet i arbeidsevnevurderingen.
Arbeidsevnevurderinger danner grunnlag for en rekke inngangsvilkår NAV-loven § 14a Dagpenger Sosialhjelp Sykepenger Tiltak kortvarige Behovs- vurdering Tiltak langvarige Arbeidsevne- vurdering Arbeids- avklarings- penger Uføre- pensjon Kvalifiserings- stønad Aktivitetsplan Kvalifiserings- program Individuell plan
Behovsvurdering Arbeids- evne- vurdering Standard innsats Situasjons- bestemt innsats Spesielt tilpasset innsats Varig tilpasset innsats Aktivitetsplan
Arbeids- evne- vurdering Standard innsats Situasjons- bestemt innsats Spesielt tilpasset innsats Varig tilpasset innsats Aktivitetsplan
Fire innsatsnivåer forts 3. Spesielt tilpasset innsats Tilbys brukere som etter en arbeidsevnevurdering har fått fastslått at arbeidsevnen er nedsatt. Brukeren vil kunne skaffe seg eller beholde arbeid. Har rett til å delta i utarbeidelsen av en aktivitetsplan 4. Varig tilpasset innsats Tilbys brukere som etter en arbeidsevnevurdering har fått fastslått at arbeidsevnen er varig nedsatt. Brukeren vil ikke kunne skaffe seg eller beholde ordinært arbeid Rett til plan avhenger av behovet for virkemidler
Oppfølgingsvedtak • Brukers behov skal sammenfattes i et Oppfølgingsvedtak som i tillegg skal beskrive: - Brukers mål - Veien motmålet • Oppfølgingsvedtak skal alltid ligge til grunn for bruk av virkemidler • - aktivitetsplan For sykmeldte – noen virkemidler kan iverksettes uten oppfølgingsvedtak
Agenda • Utviklingen på arbeidsmarkedet • Personer med nedsatt arbeidsevne • Arbeidsrettede tiltak i NAV • Planlegging • Avtaler/anbud • Skjermet virksomhet – antall /andel • NAV og tiltaksbedrifter • Krav og forventninger
Arbeidsrettede virkemidler i 2011 og framover • Rammestyrte virkemidler er et knapphetsgode • Tiltaksnivå vurdert som ønskelig og nødvendig av Stortinget • Krever prioriteringer og grundige behovsvurderinger
Planlegging av tiltaksprofil i fylkene • NAV fylkene har ansvar for egen tiltakssammensetning • Sammensetning ut fra brukerbehov • Hva er behovet ? • Hvilken kvalitet har vi behov for ? • Hvilke tiltaksvarianter har vi behov for? • Skjermet sektor contra anbudsmarkedet ? • Hvilke leverandører gir best kvalitet ? • Tiltaksbedrifter er en viktig samarbeidspartner for å nå arbeidsmarkedspolitiske mål • Vi opplever tiltaksbedrifter som utviklingsaktører ift tilbud og innhold i tilbudene;samt kvalitetsforbedring (jfr.eQuass)
Fordeling av tiltaksplasser • Integrerende tiltaksplasser • Arbeidsmarkedsopplæring • Tiltaksplasser i skjermet virksomhet • Utdanning
Faglige vurderinger Målgrupper Prioriteringer Regionvise forskjeller mht behov for tiltaksplasser Tiltakssammensetning Må gjenspeile fylkets vurdering av hvilke behov brukerne har for arbeidspraksis, kvalifisering, avklaring, oppfølging, utdanning m.m. Avveining skjermede tiltak og integrerende tiltak Økonomiske vurderinger Månedsverkspriser Totalramme Periodisering Totalkostnad <->totalramme Faglig og økonomisk bevissthet
OECD-diagnose • “One of the most extensive rehabilitation and integration systems in OECD” Men… • An “unsuccessful vocational rehabilitation system” Hvis tiltakene våre er problemet – er det: • Innretningen/innholdet? • Komposisjonen? • Seleksjonen inn – treffsikkerheten? • Eller hva?
Agenda • Utviklingen på arbeidsmarkedet • Personer med nedsatt arbeidsevne • Arbeidsrettede tiltak i NAV • Planlegging • Avtaler/anbud • Skjermet virksomhet – antall /andel • NAV og tiltaksbedrifter • Krav og forventninger
Hvilke tiltak finnes på ”anbudsmarkedet” (Doffin) • Arbeidsmarkedsopplæring • Tiltaket avklaring • Tiltaket oppfølging • Arbeidsretta rehabilitering
Budsjettprosessen: • Foreløpig ramme kjent pr okt år 01 • Budsjettprosess i fylkene (sept/okt) • Behov for tiltak, vurdering av tiltaksvarianter, hva har vi avtaler på, hvilke nye avtaler må vi anskaffe – utlysing Doffin i sept/oktober- for oppstart på nyåret—(år 02) • Tilsvarende gjennomgang i mars/april • Utlysing i mars /april for oppstart 2. halvår – år 02 • Enkeltkjøp for en tiltaksgjennomføring • Rammeavtaler - 1 år – 2 år (med evnt opsjon på videreføring )
Hva er skjermet sektor i dag? • Tiltaksarrangører med en forhåndsgodkjenning • Underlagt krav i forskriften • Arrangører for arbeidsrettede tiltak med faste økonomiske satser og forutsigbare rammevilkår • Lokale monopolister på noen tiltak • Interesseorganisasjoner som er ”synlige” (Attføringsbedriftene, ASVL, HSH og LAFY)
Agenda • Utviklingen på arbeidsmarkedet • Personer med nedsatt arbeidsevne • Arbeidsrettede tiltak i NAV • Planlegging • Avtaler/anbud • Skjermet virksomhet – antall /andel • NAV og tiltaksbedrifter • Krav og forventninger
NAVs tilskudd til skjermede tiltak 2009 3 180 mill kr Omfatter tiltakene: Arbeid med bistand Arbeidspraksis i skjermet virksomhet Kvalifisering i AMB Tilrettelagt arbeid i AMB Varig tilrettelagt arbeid Avklaring i skjermet virksomhet
Utvikling i antall deltakere i tiltak i skjermet virksomhet – 2006 til mai 2010 Økning i antall deltakere i skjermet virksomhet
Personer med nedsatt arbeidsevne i tiltak - andel i skjermede virksomheter - fylke
Agenda • Utviklingen på arbeidsmarkedet • Personer med nedsatt arbeidsevne • Arbeidsrettede tiltak i NAV • Planlegging • Avtaler/anbud • Skjermet virksomhet – antall /andel • NAV og tiltaksbedrifter • Krav og forventninger
Samarbeidsplattform mellom NAV og tiltaksbedriftene Til brukers beste med fokus på ansvarliggjøring og eierskap Innovativt innenfor gitte rammer og signaler NAV fylke/ region er styrende Avtale om tiltaksgjennomføring Dialog og samspill gjennom eksisterende arenaer Kvalitet innenfor avtaler og kravspesifikasjoner Kompetanse og god faglighet
Tiltaksbedrifter og NAV • Tiltaksbedriftene har en særstilling • Fast leverandør av tiltak i skjermet sektor • Konkurrerer på tiltak utenfor skjermet sektor • Rammevilkårene er • Forskriften gir begrensninger ift. organisasjonsform, primærvirksomhet, disponering av overskudd og uttak av utbytte • Faste tilskuddssatser og skjerming mot konkurranse som gir stabile rammevilkår • Skattefritak på hele virksomheten • Viktig gjensidig å støtte og utfordre hverandre • Kravspesifikasjoner for gjennomføring av arbeidsrettede tiltak • Avtaler for gjennomføring av arbeidsrettede tiltak
NAVs forventinger til tiltaksbedriftene • De har god kontakt med næringslivet og fokus på formidling • De forstår NAVs bestilling • De viser gode resultater i forhold til bestillingen • De har gode rutiner i forhold til NAV • De har ryddige forhold rundt; • Økonomi • Faglig innhold • Bedriftsinterne forhold (HMS) • Kvalitet • Inntak/gjennomføring • Oppfølging • Avslutning- og overgang mellom tiltak • Rapporter • Dialog og kommunikasjon • Etterrettelighet • Respekt og individfokus
Hva gjør de gode bedriftene? • Gode bedrifter har forstått rolledelingen mellom NAV og tiltaksarrangørene (hvem eier arbeidsmarkedspolitikken og hvem utfører en tjeneste) • Gode bedrifter har fokus og faglig innretning på primæroppgaven (attføring), er fleksible ift. typer tiltak, er endringsdyktige ift egen produksjon og leverer etter NAVs bestillinger • NAV vil prioritere gode bedrifter og justere antall plasser etter endringer i rammevilkår og situasjonen på arbeidsmarkedet • Årlig ved ny avtaleinngåelse • Underveis i året ved endringer i markedssituasjonen • Ved manglende utnyttelse av plasser • Ved åpenbar skjevfordeling mellom bedrifter/distrikter • Ved mislighold • Endring av antall plasser skal varsles minimum 6 mnd. på forhånd.
Hvordan møte NAVs forventninger? • Ha fokus på brukernes individuelle behov • Tilby individuelt tilpasset avklaring og arbeidstrening • Ha produksjonsarenaer som er i tråd med brukernes behov for arbeidstrening og kvalifisering • Forstå viktige utviklingstrekk i dagens og fremtidens arbeidsmarked og innrett tilbudet deretter • Forstå rolledelingen mellom NAV og tiltaksarrangørene • Fortsett å utvikle og levere god kvalitet innenfor skjermet sektor • Ha god kontakt med næringslivet og fokus på formidling
Hvordan møte NAVs forventninger forts • Etabler og vedlikehold god dialog med NAV fylke og NAV-kontor • Sørg alltid for god dokumentasjon • Svar på bestillinger som leveres fra veileder i NAV i forhold til den enkelte søker • Sett bruker- og markedsundersøkelser i system • Få avtalefestet en kontaktperson hos NAV og sørg for god kommunikasjon på lokalplanet • Hold NAV oppdatert gjennom møter, kontaktperson, felles kompetansetiltak mv.
Viktige utfordringer for NAV framover • Bli bedre på avklaring /oppfølging av brukere • Se brukers muligheter – arbeidslivets begrensninger • Definere bistandsbehov som er nødvendig • Bli bedre bestillere • Måle effekt – • unngå ”innelåsingsmekanismen” • Mer effektive rapporteringsrutiner • systematisk oppfølging av tiltak i skjermet sektor • Bedre kompetanse om arbeidsmarkedet og arbeidsgivere • Kunnskap om arbeidsmarkedstiltak og leverandører
Framtid: Sterkere fokus på bedrift framfor bruker? Eller økt fokus på både bedrifter og bruker? • Sterkere fokus på bedrifter hvor personer skal ”integreres inn” • Dørene til arbeidslivet må åpnes innenfra • Inkluderingsarbeid og nytten av dette må selges inn hos bedrifter/næringsliv • Tettere samarbeid mellom veileder NAV, veileder bedrift og bruker • Er framtiden ”train and place”, eller ”place and train”? • Tiltaksbedrifter må ”ta grep”: selvstendige, innovative, modige aktører i integrering/inkluderingsarbeid
Utfordring framover – hvordan møte den? Lavere yrkesdeltakelse fører til mangel på arbeidskraft i årene som kommer. Økende etterspørsel innen helse/omsorg/tjenester, synkende innen produksjon Mobilisering av marginaliserte grupper, eldre og pensjonerte, samt ufrivillig deltidsarbeidende. Arbeidsinnvandring Økende marginalisering, særlig blant yngre menn og personer med diffuse/ psykiske lidelser m.fl. Sterkere polarisering mellom de som er bevisst sine rettigheter, har utdanning og er selvbetjente vs brukere med store bistandsbehov