Kjønn på kysten. Innflytterkvinners fortellinger om det gode liv i nord. Presentasjon på ”De viktige kvinnfolkan” i Ki

1. Kjønn på kysten. Innflytterkvinners fortellinger om det gode liv i nord. Presentasjon på ”De viktige kvinnfolkan” i Kirkenes, 26-27 august, 2009 Mai Camilla Munkejord Høgskolen i Finnmark mai@hifm.no

2. Hva skaper bolyst for kvinner i Finnmark? • Fører høy bolyst til ønsker om bofasthet? • Hvorfor er det uansett viktig å jobbe for høy bolyst?

3. Hvorfor fokus på innflyttere/innvandrere? • Viktig del av Finnmarks befolkning, men er en glemt gruppe i forskning og i medier • De har gjerne et bevisst forhold til valg av bosted. • Deres erfaringer representerer en mulighet til å skape alternative fortellinger om naturlige flyttemønstre, og om hvor og hvordan man kan leve det gode liv. • Det bidrar til nye perspektiver på bolyst og stedsutvikling i et sosiokulturelt perspektiv ved å få frem stedlige fortrinn i nord som man hittil ikke har vært seg bevisst.

4. Hvem er det som flytter nordover? • Innflytterne: variert bakgrunn og varierte flyttemotivasjoner. • Viktige faktorer: livsfase, familiesituasjon, nettverk/kontakter, forestillinger om det nordlige landskapet, om Finnmark og tiltakssonen, og om hverdagsliv i fiskevær og småby

5. Bolyst

6. Hva skaper bolyst for innflytterkvinner i Finnmark? 1) Åpne og inkluderende stedsidentiter 2) Mobile praksiser og flerstedstilknytning 3) Kompakthet: det enkle og greie hverdagslivet. • Limet: vide kjønnede mulighetsrom

7. Stedsidentiteter

8. Mobile praksiser, flerstedstilknytning

9. Kompakthet

10. Limet: stedets kjønnskulturer Kjønn kan forstås på mange måter – blant annet som statistikk, • som kjønnede praksiser, • kjønnede betydningssammenhenger • og som kjønnede mulighetsrom. Sentrale tema er: • Hvem som har makt i ulike sektorer på et bosted, • Kjønnede forventninger til arbeid, fritid og familierelasjoner, • Utdanningsnivå og lønnsforskjeller.

11. Limet: stedets kjønnskulturer • Kjønnet åpner og lukker forskjellige handlingsrom for ulike personer

12. Bolyst – bofasthet? • Hva tenker mine informanter om bostedsvalg i et fremtidsperspektiv?

13. Eksempel 1, Mariann i Vadsø: • Hva tenker du fremover? Er du her om 5-10 år? • Nja - jeg møter jo stadig sånn ’ja, når skal du flytte?’, når jeg er i Sør-Norge. Jeg møtte det senest i vår fra folk som jeg kanskje ikke har snakket med på lenge, og da må jeg si: ’Og du som er fra Sandefjord, men bor i Oslo: Hvor ofte får du det spørsmålet om når du skal flytte tilbake til Sandefjord?’ Da skjønner de litt hva jeg mener. Ingen grunn til å mase om det der! Mens familien min, de spør ikke om sånne ting. De vet at jeg gjør det riktige, det jeg ønsker. Så, jeg har ingen planer fremover. Nei, faktisk. For meg er det mer sånn: Den som lever, får se!

14. Eksempel 2, Liisa i Vadsø: • Vadsø begynner allerede å bli i underkant av hva som går an. Det e jo veldig mange tilbud som mangler her. Som nevnt, så e det naturen som mange opplever som spesielt flott her, og når man ikke kan utnytte den, så e det på mange måter feil sted å bo. Men æ liker at det e så oversiktlig og rolig. (…) Æ e veldig glad i klassisk musikk og sånn, og det får man ikke så ofte tilgang til her. Klassiske konserter. Litt større utvalg av kino, den slags. Æ synes nesten at det blir for kjedelig her. Når man e ferdig med sine timer på jobben, så vet æ nesten ikke hva man skal drive med her. Man blir vel en gang ferdig med å ordne sine fotoalbum og sånn ting som ligger…

15. 4 stedsmetaforer : • Honningkrukke • Sommersted • Springbrett • Klister

16. Viktig med bolyst likevel og uansett! • For mange steders utvikling har det betydning om vi klarer å formidle positive fortellinger om hvordan det er å bo her nord med vekt på • Åpne stedsidentiteter • Flerstedstilknytning • Kompakthet • Og vide kjønnede mulighetsrom

17. Takk for oppmerksomheten! • mai@hifm.no • BILDER FRA WWW.VARANGER.COM OG WWW.MASOY.KOMMUNE.NOTakk!