Sigurd E. Gjertsen , Åstvedt AS / Åstvedt Gruppen adm. dir.

1. Sigurd E. Gjertsen,Åstvedt AS / Åstvedt Gruppen adm. dir. Inkluderingspolitikken sett fra en attføringsbedrift 8. , februar 2007

2. Hva er Åstvedt AS ? • For at mine vurderinger skal kunne oppfattes • riktigst mulig starter jeg med å fremlegge fakta • om Åstvedt AS og Åstvedt Gruppen både i dag • og historisk. • Hva vi ikke er: • Åstvedt Industrier AS ( het dette frem til 2003) • En vernet industri ( VTA bedrift ) • Lever av offentlig støtte / tilskudd ( Myte som lever )

3. Åstvedt Gruppen (ÅG) i 2007 • Ca 650 medarbeidere til enhver tid • Ca 1300 medarbeidere gjennom hele året. • Består av 5 selskaper • Tomtearealer på ca. 100 mål • Bygningsmasse på ca. 20 000 m2 • Omsetter for ca 200 MNOK • Ca 60 MNOK i attføring • Ca 140 MNOK i andre ordinære varer og tjenester • Driftsresultat på ca 2-3 % av omsetningen • Fokus på konsolidering og forbedret drift innen de ulike forretningsområdene. • Det legges ikke opp til annet enn organisk vekst de neste årene.

4. Åstvedt Gruppen • Fra 1.1.2007 består den av følgende selskaper: • Morselskapet: Åstvedt AS etablert i 1966 • Datterselskap: • Designtrykkeriet AS etablert i 1951 • Blima AS etablert i 1957 • Gravør Pettersen AS etablert i 1912 • Sentrallageret AS etablert i 1986

5. Åstvedt Gruppens (ÅG) i regional og nasjonal sammenheng • Vi er en Attføringsbedrift (Vocational rehabilitation) • Vi er en av hundre slike bedrifter i Norge (ca nr 2-3) • Vi er 4 av 7 attføringsbedrifter i Bergen hvorav ” nr 5 ” samme hovedeier som oss • Til sammen jobber ca 12000 medarbeidere her til enhver tid og i 2007 vil ca 30000 personer ”være innom” en av bedriftene • Det finnes også ca 350 ( VTA ) Vekstbedrifter (”vernede bedrifter”) med til sammen ca 7-8000 medarbeidere. • Der finnes 4 VTA bedrifter i Bergen som alle er eiet av Brg. Kom. • Bedriftene i ÅG er og drives som er vanlig AS • I motsetning til tilsvarende bedrifter i mange andre land driver vi etter ”reell bedrift” prinsippet • Ca 30 % av inntektene kommer fra salg av attføringstjenester og ca 70 % fra salg av ordinære produkter og tjenester

6. Eiere i Åstvedt AS • Hordaland fylkeskommune ca 39% • Bergen kommune ca 15 % • Resten ideelle organisasjoner og klubb ca 15 i alt • Denne eiersits er stort sette den gjeldende i dag men det finnes en del varianter: • Fretex AS eiet 100 % av Frelsesarmeen • Krokeide senteret 100 % av LHL • Ansatte, banker, forsikringsselskaper og departement • I Europa er banker og forsikringsselskaper sterkere inne på eiersiden

7. Lange historiske linjer / røtter • Åstvedt gård var opprinnelig på ca. 2500 dekar • Har siden middelalderen tilhørt kirke, konge, adel og proprietærer • Ble ”industrialisert” rundt 1850 for ca kr 100.000 i datidens kroner • Opprettelsen av Rasmus Meyers Legat (RML) i november 1916 • Opprettelsen av Rasmus Meyers Legat Milde stiftelse på 1960 tallet • Blådalen, med Åstvedt hybelbygg og Åstvedt Industrier, åpnet i 1967 av Kong Olav • Blådalen, reåpnet av Statsminister Jens Stoltenberg den 12.1.07

8. Attføringsmessige røtter • Elevator og Kofodtskolen i 1905 • RML i 1916 opprettet for nervøse og overarbeidende personer • PV-er og Industrier fra 1954 (Varige arbeidsplasser) • Blima og Døves Trykkeri 1957 og 1959 • Åstvedt Industrier i 1996 • Fra varige arbeidsplasser til attføring i 1991/1992. Gradvis overgang til reelle bedriftsmiljøer • Fra Åstvedt Industrier AS til Åstvedt AS i 2004 • Åstvedt Gruppen i 2006 • Reåpnet Blådalen i 2007 • AVI (Arbeid Velferd og Integrering) stortingsmeldingen i 2007 • 700.000 personer utenfor arbeid og 2.500.000 i arbeid

9. ÅstvedtGruppens forretningsidé Attføring ireelle bedriftsmiljøer (Stor bredde og moderne fordi det styrker attføring)

10. NY KOMPETANSE ( Kvalifisering ) NY JOBB ( Formidling ) Attføring NYE VEIVALG ( Avklaring )

11. Pluss tilrettelagt (Tia) • Men tilrettelagt med lønn (i motsetning til trygd og oppmuntringspenger i VTA bedriftene) basert på tariffavtaler med Fellesforbundet. • Dette er etter vår mening en bedre løsning ennå uføretrygde de av våre medarbeidere som omfattes av denne ordninger selv om • Bedriften mottar tilskudd til attføring og lønn her • Vi tror at både BNP og BNL økes gjennom denne modellen

12. Attføringstjenestermed samme hovedmodell men ulik metodikkNye veivalg  Ny kompetanse  Ny jobb • Avklaring – veivalgskurs med praksis • Avklaringskurs med opplæring i studieteknikk (AKOS) • Arbeidsmarkedsbedrift (AMB): Kvalifisering, Tilrettelagt Arbeid • Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) • Arbeid med Bistand - Utenfor Åstvedt AS (AB) • Individuell Oppfølging (IO) • Varig Tilrettelagt Arbeid (VTA) • Funksjonsvurdering for IA bedrifter • Læringsakademiet – lese- og skrivevansker mm • Arbeidsmarkedsopplæring (AMO-kurs) • Yrkesrettet opplæring - godkjent lærebedrift i 11 fag

14. Strategiendring i år 2000 • Fra industri kvalifiseringsarenaer til et mangfold av kvalifiseringsarenaer internt og noen eksternt • Fokus på terminologi internt • Tung satsing på IT / IKT • Våre kvalifiseringsarenaer skulle ligge langt fremme i utnyttelse av teknologi , gjerne noen % foran ordinære bedrifter da dette fremmer attføring • Vi la opp til å være moderne , innovativ men fortsatt solid

15. fysiskaktivitet ernæring trivsel sikkerhet Yrkesmessig Rehabilitering NY JOBB NYTT VEIVALG OG NY KOMPETANSE gjennom AMB, APS, AB

17. Mål med EQRM ved Åstvedt • Et overordnet mål om å være mer helhetlig. • Kortsiktig: Få til forbedret attføring i egen bedrift. • Langsiktig: Å ha en felles tilnærming til kvalitet i Norge og Europa. Strategisk mål om standardisering i bedrift, land og Europa. • For å jobbe mot disse målene innen attføring, var EQRM – i øyeblikket - det verktøyet vi fant passet best. • Prosessen: • Bidrar til bevegelse fra før  nå • Øker bruken av data i beslutningsprosesser, mer resultatorientert. • Gir knagger vi kan henge våre utviklingsprosjekter på. • Setter milepæler  momentum.

18. Forbedringsprosess Åstvedt Desember 2003 Februar 2004Selvevaluering Oktober 2004 Desember 2004 Mai 2005Sertifisering 1 H 2008 Mål 2008Sertifisering

19. Hva måler vi? • Vi måler ikke bare økonomiske resultater, men også ikke-økonomiske resultater som • Tilfredshet blant alle våre medarbeidere. • Hvor mange av våre medarbeidere på attføring som får jobb og hvor lenge de gjennomsnittlig er på Åstvedt. • Hvordan det går med tidligere medarbeidere etter at de var ferdig på kvalifisering hos oss. • Hvorfor? • Vi spør fordi det er viktig og vi vil ikke bare synse… • Vi opplever resultatene fra 2006 som positive, også i relasjon til endringer og tempo i bedriften. • Informasjon ble et fokusområde etter undersøkelse i 2005, og ble derfor vektlagt i 2006 undersøkelsen.

20. Å se muligheter og tenke helhet vekker interesse • Siden vi lanserte helhetstenkningen ” Blådalen ” • Har vi utelukkende fått positive reaksjoner både internt og eksternt fra. Vi har hatt besøk fra: • Ledere fra alle våre randorganisasjoner • Kollegabedrifter fra hele landet • Ledelsen i viktige ideelle organisasjoner • Hordaland idrettskrets • Hordaland fylke fra utdanning og idrettsside • NHO • Hordalands stortingspolitikere • Representanter fra OECD som var på norgesbesøk for å studere ” Sickness leave and disability related policies i Norway” • Bergen Kommune og Hordaland Fylkeskommune • Statsministerens kontor / Jens Stoltenberg

22. AVI / St.meld. Nr. 9 av3.11.06 • Utgangspunkt: • Lav arbeidsledighet og høy yrkesdeltaking • Et av OECD landene hvor størst andel er utenfor arbeidslivet pga sykdom og uførhet • Ønsker å skape flere arbeidsplasser • Sikre verdiskapingen • Forebygge skader og hindre at mange støtes ut av arbeidsliv og samfunn • Et reelt mer inkluderende arbeidsliv • Omstillinger / nedbemanning fører til økt sykefravær og utstøting • 400.000 har svake leseferdigheter i forhold til krev i arbeids- og samfunnsliv

23. 1 av 4 eller 1 av 5 • 1 av 4 nordmenn jobber ikke • Det er rett og slett for gunstig å ikke arbeide, sier professor • Kjell Gunnar Salvanes ved Norges Handelshøyskole. ( Foto: NHH ) • Professor Kjell Gunnar Salvanes ved Norges Handelshøyskole sier til Dagens Næringsliv • at så mye som 25 prosent av den arbeidsføre befolkningen mellom 18 og 67 år ikke er i jobb. • De har trukket seg tilbake fra arbeidslivet, for eksempel gjennom avtalefestet pensjon, • uføretrygd og rehabilitering. • Den store utfordringen i Norsk økonomi er den store delen arbeidsføre mennesker som heller • enn å jobbe velger å trekke seg ut av arbeidslivetDe kunne ha jobbet videre, men finner det ikke lønnsomt nok.Det er, som OECD har påpekt, altfor bra sosiale ordninger i Norge. Det er rett og slett for gunstig å ikke arbeide. • Dette er et strukturelt problem Norge bare må løse, sier Salvanes til DN.Det er svært mange ledige stillinger i norsk arbeidsmarked for tiden, og altfor få ledige til å fylle stllingene • . Problemet vokser ved høykonjukturer som i dag. Stadig færre nordmenn må jobbe for å finansiere livene til • den stadig økende gruppen med ikke-arbeidende.Salvanes mener politikerene kvier seg for å ta opp saken, da det er upopulært å endre gode økonomiske ordninger. Men det er ingen vei utenom, sier han.

24. Attføringsbedriften Åstvedt AS sitt syn på meldingen (I) • Intensjonene er gode selv om det er vanskelig å få fatt på om det er Arbeid, Velferd eller Integrasjon som skal prioriteres høyest. • Det er vanskelig å få øye på rollen til dagens Attføringsbedrifter i meldingen. • NAVs brev av 26.1.07 til Arbeids- og inkl. dep. Om arbeidsmarkedsbedriftenes rolle i Attføringsarbeidet forsterker dette inntrykket.

25. Attføringsbedriften Åstvedt AS sitt syn på meldingen (II) • En kraftig nedbygging av tiltakene Kvalifisering (Kia) og Tilrettelagt arbeid (Tia) de siste årene pga av økte krav til formidling er en realitet. • En ny Mastergradsavhandling om yrkesrettet attføring ” Attføring eller sirkulasjon” beskriver på en etter vår vurdering god måte de siste års utvikling • Oppsummert kan vi si at man har gått fra fokus på kvalitet til kvantitet i attføringsarbeidet uten at man måler ” hvor mange som beholder arbeid” av OECD kalt ” Quick fix ” og ”Svingdørs syndromet”

26. NAVs brev til AoI.Dep. Av 26.1.07 (I) • Ønsker større innretning av tiltakene mot ordinært arbeidsliv • Dreiing mot lavterskel tilbud i overgang rehabilitering / behandling og arbeid for personer som står langt fra arbeidsmarekdet • Liten ventetid for Kvalifisering ( Kia) og Tilrettelagt ( TiA)og til dels ledig kapasitet • Brukerne etterspør ikke Kia • Vanskelig å forene attføringsbedr. Behov for forutsigbare rammebetingelser og brurenes dynamiske behov

27. NAVs brev til AoI.Dep. Av 26.1.07 (II) • NAVs beskrivelse/ vurdering av kvalitet på innholdet i de ulike arbeidsmarkedsbedriftene: • 7 kriterier for de som driver god attføring • Det nye kvalitetssikringssystemet innen attføring > EQUASS ( lillebror til EQRM )vil være positivt for NAV men vil ikke bli et krav • Redd for kvalitet hvis der er kun en eller få attføringsbedrifter i et distrikt (monopolsituasjon) • Trenger ytterligere analyse gjennom ekstern evaluering

28. Attføring eller sirkulasjon ( I) ? • Mastergradsavh. Om yrkesrettet attføring. • (Helgesen og Skeid 2006) • To hovedspørsmål: • A > Kvaliteten på kvalifisering ( KiA )! • B > Er den sterke fokus på resultatkrav og formidling en fornuftig strategi for å fremme attføring av yrkeshemmende? • Konklusjon > Nei • Utstøting av ulønnsomme attføringssøkende • Usikre måleindikatorer (faller raskt ut igjen) • Fokus på kvantitet og ikke kvalitet

29. Attføring eller sirkulasjon ( II) ? • Oppsummering i Mastergradsavhandling: • Attføring er et enormt komplekst fagfelt som kommer i berøring med mange profesjonsområder. Derfor bør samarbeidet mellom NAV og Attføringsbedriftene styrkes

30. Attføring fremover • I begynnelsen av 1900 tallet hadde noen fokus på psyke og utbrenthet (RML nervøse og overarbeidet, men fokus var kjøpmenn i Bergen) • Fra 1950 ble fokus på funksjonshemming (blinde, døve, ”evneveike” etc.) med varige skjermede arbeidsplasser i PV-er, AMB-er, kommuner og bedrifter • Fra 1990 kom begrepet ”Attføring” kombinert med fokus på lønnsomhet i både bedrifter, kommuner, fylkeskommuner og stat • Fra 2000 fokus på ”Comeback” i arbeidslivet men basert på mer helhetlig tenking

31. Resultatkrav til våre bedrifter • Frem til 1990 var ca 80 % av tiltaksplassene varige • Fra 1992 ble kravet at minst 50 % av de som ble tatt inn i kvalifisering skulle etter denne fase over i “aktive løsninger” • I løpet av 2005 ble kravet endret til at minst 50 % av de som ble tatt inn i kvalifisering skulle etter denne fase over i “ordinær jobb uten tilskudd” • I løpet av 2006 øker presset på formidling (Comeback til arbeidslivet) i hele landet selv om personer i gjennomsnitt må vente i 922 dager før de kommer på attføring. • Svingdørsproblemer bl.a. pga av redusert fokus på kvalitet og kompetanse i attføringen • Vi besluttet oss i 2004 for bli i stand til å måle kvalitet i Attføring over 3-5 år • Hva blir kravene fremover fra 2008 ???

32. Hovedkonklusjoner fra Åstvedt AS • Vi tror at de fleste av dagens Attføringsbedrifter basert på den norske modellen og 50-100 års drift vil kunne være viktige aktører hvis AVI målsettingen skal oppnåes • Vi mener at tiltakene Kvalifisering og Tilrettelagt ( KiA og Tia) bør bygges kraftig opp og ikke marginaliseres eller legges ned. • Vi opplever at betydelige økte kostnader som Attføringsbedriftene er pålagt samtidig som betalingen har stått stille / relativt sett er redusert kommer til å gjøre det meget vanskelig for Attføringsbedrifter til å klare seg fremover.