Mat, måltider og hverdagsliv

1. Mat, måltider og hverdagsliv Annechen Bahr Bugge www.sifo.no annechen.bugge@sifo.no

2. Hvor spiste du i går? • Frokost • 90 % hjemme • 0,1% kafé/restaurant • Lunsj • 60% jobb/skole • 33% hjemme • 2,1% kafé/restaurant • Middag • 91% hjemme • 2,7% jobb/skole • 2,7% familie/venner • 2,5% kafé/restaurant

3. Kafé- og restaurantspising

4. Det norske måltidshierarkiet • Hjemmemåltidene har en svært høy kulturell og moralsk verdi i det norske måltidssystemet. • Viktig del av en families identitet. • Mange sosiale og emosjonelle potensialer (”være sammen som en familie” og ”skape en familie”). ”Måltidene er viktige for det er da familien er sammen” (Anne 36 år).

5. Måltidenes kulturelle og moralske verdi

6. Lokale kaféer, kjøpesenter-kaféer og veikroer • Verken høy eller lav kulturell og moralsk verdi. • De ujålete menyene og omgivelsene virker tiltalende på ”folk flest”. • Demokratiserende effekt. • Et praktisk måltid; ”få seg noe i magen”. ”På lørdag spiste vi middag på senteret i forbindelse med lørdagshandelen. Så hadde vi pizza på kvelden” (Ingrid 38 år)

7. Fra kafé til café • Kontinentale måltidsvaner for alvor mote i Norge på 80-tallet. • Byttet ut den tradisjonelle K med C. ”Rundstykke og kaffe” erstattet av • ”ciabatta og caffe latte”. • Café- og restaurantspising ble sentral del av den urbane middelklassens identitetsarbeid . • En form for iøynefallende matforbruk eller matsnobberi. • Viktig å demonstrere at man har matkulturell kompetanse.

8. Mat som gourmet og mote • Ramme: Ny og moteriktig mat • Målgruppe: Urbane middelklassekvinner. • Opinionsdannere: TV-kokker, gourmetkokker, massemediene. Eks. Tina og Nigella • Orientering: Iøynefallende matforbruk, distinksjon, ”matsnobberi”. • Sosialt felt: Fritidens/helgens/feriens kjøkken

9. Mat som helse og terapi • Ramme: En medikalisert diett • Målgruppe: Unge kvinner, mødre • Opinionsdannere: Medisinske eksperter, ernæringseksperter, mote-/skjønnhet og slankeindustri. Eks. Fedon, Jeanette, SEF • Orientering: Kroppen som et handlingssystem; ”være på diett” • Sosialt felt: Hverdagens kjøkken

10. Mat som tradisjon og nasjonal forståelse • Ramme: Overføring av matkultur og mattradisjoner • Målgruppen: Yrkesaktive kvinner • Opinionsdannere: ”Norges matmor” Ingrid, forfallsfortellerne; ”ingenting er som før” • Orientering: Skape en familie, ivareta mattradisjoner • Sosialt felt: Hverdagens, søndagens og høytidens kjøkken

11. Stabilitet og endring • Kontinuerlige endringer (råvarer, tilberedningsmetoder og kulturelle matforståelser). • Matvaner mer preg av konservatisme enn radikalisme. • Motsetningsforholdet ”norsk” og ”utenlandsk” mat forfeilet. • Middelhavslandenes matvaner trendsettende • Endringer skjer først i høyere sosiale lag.

12. Den norske mathverdagen • Frokost • 91 % brødmat • 13 % kornblanding/grøt • 24 % frukt/grønnsaker (salat) • 0 % varm mat • Lunsj • 81 % brødmat • 28 % frukt og grønnsaker (salat) • 13 % varm mat • 9 % fast food • Middag • 96 % varm mat • 41 % frukt og grønnsaker (salat) • 7 % fast food

13. ”De norske kjøtthuene” • Kjøtt den mest sentrale bestanddelen i en norsk middag. • 41 %oppgir å ha spist ”kjøttretter” og 29 % ”fiskeretter” ved gårsdagens middag. • Det norske kjøttforbruket har økt med over 10 kg pr.person siden 1990. • I 2002 var forbruket på 62 kg pr. person pr. år. ”Det er ikke blod som renner rundt i de norske kjøtthuene, men brun saus” (Jacobsen 1991)

14. Den tradisjonelle tallerkenmodellen • Tradisjonelle norske matretter mest utbredt • Kjøttdeig-/fiskefarseretter typisk hverdagsmat. • Kokte poteter det vanligste tilbehøret. • Spaghetti bolognese den mest populære ”utenlandske middagsretten” • Wok er en ny og populær middagsrett.

15. Bolognesesaus • ”Kjøttrøre med tomat” kom på norske middagstallerkener på 60-tallet. • For ikke ”å sjokkere” norske ganer ble den fornorsket. • Fremmedartet å steke kjøtt i olje, bruke tomat, hvitløk, oregano. • Tomatpuré ”en liten revolusjon”. Man serverte gjerne retten med kokte poteter. • Etter 40 år har den fått et mer autentisk preg og blitt et naturlig innslag på norske middagsbord. ”Mamma lager så mye rar mat. Hun sier det er sånn fransk, indisk eller italiensk. Jeg liker best skikkelig norsk mat. Det beste jeg vet er spaghetti og pizza” (8 år gammel gutt)

16. Konklusjon • Mat og måltider er en tankefull og komplisert praksis – både hode, hånd og hjerte er involvert. • Matforbrukeren tar i bruk et komplekst sett av kulturelle, sosiale og moralske begreper og forståelser i utformingen av sitt matvanemønster. • Utviklingen av ”spisekonsepter” krever omfattende kunnskaper om disse begrepene og forståelsene.