Tinnitusundersøkelsen 2008

1. Tinnitusundersøkelsen 2008 • Presentasjon av funn • Steinar Birkeland, HLF • September 2008

2. Bakgrunn for studien • 2005: Rapporten Behandlingstilbud for tinnitusrammede; • Bredt sammensatt arbeidsgruppe • Veldokumentert situasjonsbeskrivelse • Godt begrunnede forbedringsforslag • 2006: Saksbehandling i Helsedepartementet og SHdir • 2007: Helseforetakene får bra føringer i sine oppdragsdokument; • Tilgjengelighet etter behov - Fullverdig informasjon • Treffsikker diagnostisering - Individuell plan ved behov • Målrettet behandling - Pasientopplæring ved LMS • Helhetlig rehabiltering - Løpende kompetanseheving • ”...skal sikre behandlings- og rehabiliteringstilbud til tinnitusrammede” • 2008: De gode føringene opprettholdes, generelt og på tinnitus; • ”...skal videreføre arbeidet med behandlings- og rehabiliteringstilbud til tinnitusrammede”

3. Fakta om studien • Formål: • Kartlegge tinnitustilbudet ved hørselssentralene i 2008 • Skal være mulig å gjenta studien for å måle tilbudsutviklingen • Få frem fakta til helsepolitisk påvirkning og faglig utvikling • Ansvarlig forsker: Cand. Sociol. Steinar Birkeland, HLF • Hørselsfaglig alliansepartner: Norsk audiografforbund • Kvalitetssikring: Involvering av alle sektorprofesjoner samt TU • Gjennomføring: • Metode: Elektronisk spørreskjema - Adressat: Ledende audiograf • Utvalg: 31 hørselssentraler - Tidsrom: Juni-august 2008 • Svarprosent: 64,5

4. 1. Hvor mange årsverk har sentralen? Undersøkelse av tinnitustilbudet ved hørselssentralene

5. 2. Hvor mange NYE tinnituspasienter tar dere i mot årlig? Undersøkelse av tinnitustilbudet ved hørselssentralene

6. 3. Hvor lang tid går det i gjennomsnitt fra dere mottar tinnitushenvisning til første konsultasjon? Undersøkelse av tinnitustilbudet ved hørselssentralene

7. 4. Hva slags informasjonsmateriell gir dere tinnituspasientene? Undersøkelse av tinnitustilbudet ved hørselssentralene

8. 5. Hva slags annet informasjonsmateriell er det tale om? • Ulike artikler av Jastreboff og Hazell om nevrofysiologisk forklaringsmodell og om hyperacusis. Kapittel om nevrofysiologisk forklaringsmodell fra SHdirs tinnitusrapport. • Tinitus Frågor og svar Gruppeopplærings materiell. • Landåsen, tinnitus utredning ved rehabiliteringsenter • Kopi av foredraget på power point, v/overlege Dag Sunde= Tinnitus/nevrofysiologisk modell/ nevrofysiologisk basert mestring. • Info. om TRT. • Enkelte artikler fra internett. Materiale fra Ole Petter Tungland. Det avhenger av hva det blir spurt etter. • Tilbud om kurs • Dette avhenger av den enkelte pasient og hvor "plaget" vedkommende er. • BOK OM KOGNITIV TERAPI AVSPENNINGSØVELSER/CD • Tinnituskurs i Molde og andre sentrale tilbud

9. 6. Hva slags diagnostiseringsmetoder bruker dere ift. tinnituspasienter? Undersøkelse av tinnitustilbudet ved hørselssentralene

10. 7. Hvilke andre diagnostiseringsmetoder benytter dere? • Helt avhengig av anamnese. Vi forsøker å finne en årsakssammenheng. • Taleaudiometri, ev. MR ved asymmetri. Ubehag noen ganger, men ikke regelmessig. • MR hvis indikasjon BRA og TOAE av og til • Det er jeg som audiopedagog som har samtale med pasientene etter de har vært hos lege. De får også tilbud om hjelpemidler som pute eller lydgenerator. Hvis de kommer fra privatpraktiserende ØNH-lege er ventetiden under en måned. • Ev ABR/ASSR

11. 8. Har sentralen rutiner for å gradere tinnituspasientenes plagegrad? Undersøkelse av tinnitustilbudet ved hørselssentralene

12. 9. Hva slags gradering er det tale om? • Vi er 2 hørselsentraler som er sammenslått. Her hos oss har vi kun de med Tinnitus grad 1. De med tyngre plager delegeres til den andre hørselsentralen der det er Tinnitusklinikk. • Vi bruker grad 1-3 • Vi bruker et tinnitusskjema som ikke graderer tinnitus. Vår gradering blir derfor i hht Klockhoffs gradering. • Grad 1 – 3 • Dersom pasienten ikke plages av tinnitussen,men hører den når han/hun lytter. Da tilbyr vi ikke tinnitussamtale,men info. kort om tinnitus (ufarlig), at der finnes hjelpmidler dersom det blir verre og at de kan ta kontakt.

13. 10. Kryss av hva sentralen tilbyr tinnituspasientene Undersøkelse av tinnitustilbudet ved hørselssentralene

14. 11. Informerer dere tinnituspasientene om følgende? Undersøkelse av tinnitustilbudet ved hørselssentralene

15. 11.1 HLFs tinnitus-fylkeskontakter Undersøkelse av tinnitustilbudet ved hørselssentralene

16. 11.2 HLFs tinnitustelefon (T/M-linjen) Undersøkelse av tinnitustilbudet ved hørselssentralene

17. 11.3 HLFs hørselshjelpere Undersøkelse av tinnitustilbudet ved hørselssentralene

18. 11.4 HLFs lokallag Undersøkelse av tinnitustilbudet ved hørselssentralene

19. 11.5 HLFs hjemmeside (www.hlf.no) Undersøkelse av tinnitustilbudet ved hørselssentralene

20. 11.6 Kommunale hørselskontakter Undersøkelse av tinnitustilbudet ved hørselssentralene

21. 11.7 NAV Arbeidsrådgivningskontor Undersøkelse av tinnitustilbudet ved hørselssentralene

22. 12. Tilbyr dere tinnituspasienter oppfølging, f.eks. gjentatte konsultasjoner? Undersøkelse av tinnitustilbudet ved hørselssentralene

23. 13. Hva slags oppfølging er det tale om? • Høreapparat/lydgenerator evt. videre til Tinnitusklinikken. • Fornyet konsultasjon eller to-dagers kurs (gruppe) • Høreapparat, viderehenvisning til annen institusjon med mer kompetanse på tinnitus, LMS kurs om tinnitus. • Utleveres lydgenerator(-er), gis det oppfølgende kontroller i forhold til disse. Utleveres høreapparater, følges disse opp på vanlig måte. Går pasientene inn i en individuell behandling, gis det oppfølgende samtaler hver 2-3 måned (eller etter behov) så lenge det er behov. • Polikliniskkonsultasjon. Gruppeopplæring. • Oppfølging med utprøving av forskjellige høreapparater, tonegenerator, tinnituspute og samtale med audiograf. • Pas. får ktr. etter behov/ønske, både med tanke på gruppeundervisning og kurs. Teknisk oppfølging av audiograf. • Kontroll v/utprøving av hjelpemidler. Pas.kan ta kontakt dersom ting blir verre, eller har spørsmål. Legen vurderer om de skal ha kontroll etter 1 år.

24. 14. Hva slags oppfølging er det tale om? • Tilpasning av høreapparat/tinnitusmasker og andre hørselstekniske hj.midler og nærmere samtale. • Kurs, samtaler, tilpasning av hj.midler. • Oppfølgende samtale, justering av app. Vurdeing av effekt av tiltak og vurdere evt. andre tiltak. • Nye konsultasjoner, tilbud om hjelpemidler, kurs. • Gjentatte samtaler hvis pasienten ønsker det. • Ev kontroller til lege eller audiograf. • samtale, kartlegging mht videre tiltak: kurs • Oppfølgingskonsultasjoner hos audiograf/ØNH lege etter behov. Enkelte får tilbud om mestringsgruppe. Henv. til fysioterapeut/psykomotorisk fysioterapeut, psykolog/psykiater. • Henv. til kurs. oppf. av hjelpemiddel

25. 15. Hvilke takstrefusjoner får dere utløst av tinnituspasientene som dere tar i mot? • G01, G03k ved test, G04h. Ved analyse: G04g • Vanlige polikliniske ut fra hvilke prøver som tas • G03K ved utredning, eventuelt g04g ved BRA OAE etc. G04H ved høreapparattilpasning. • Ved legeundersøkelsen utløses G02 og Go3k i ØNH pol. Går pasienten videre til Hørselssentralen, utløses enten G04g eller G04h. Ofte følger tinnitusbehandlingen/-samtalene etter en større utredning med ERA, eller etter/i forb.m. høreapparattilpasning. Da gis det ingen refusjon for tinnitusbehandlingen, fordi takst for ERA, tinnitusanalyse og høreapparattilpasning er i samme takstgruppe, og bare kan utløses en gang hvert halvår. Vi setter vanligvis av 2 klokketimer til en tinnitussamtale, og får som oftest 40 kr i refusjon for dette. Ved gruppeundervisning i LMS brukes takst A99. • Poliklinisk (vanlig poliklinikktakst) Gruppeopplæring (A99)

26. 16. Hvilke takstrefusjoner får dere utløst av tinnituspasientene som dere tar i mot? • Til nå har vi ikke brukt noen takster, men har nå funnet ut at det finnes en takst som vi kommer til å bruke (DFGX15). • 1.konsult: lege/audiograf= G02 (legehonorar), Go3k (audiometriundersøkelse). 2.konsultasjon= gruppeundervisning= Go4g 3.kurs= A99 • Vanlig legekonsultasjonstakst nå de er hos legen. Ikke noe for audiografkonsultasjon. • VET IKKE • ingen • Vanlig pol. refusjon, som for andre ØNH-pasienter. • Når vi holder mestringskurs over to dager utløser det A99. Ellers ingen. • Alle som blir henvist for tinnitus må inn til ØNHlege blir det tatt legetakst og takst for høreprøve når pas tar audiometri. • 201b,G02,G04g • Go4h • G03k, + audiometritakster DFGX15, samtaleterapi 201b+G02 Z50.9 Gruppebehandling X antall ganger • vanlig kons.takster

27. 17. Har sentralen etablert nye rehabiliteringstilbud for tinnituspasienter i 2007 eller senere? Undersøkelse av tinnitustilbudet ved hørselssentralene

28. 18. Hva slags rehabiliteringstilbud er det tale om? • Tinnitusklinikk • Gruppeundervisning av lege. Laget i samarbeid med Dr. Ole Petter Tungland ved hospitering ved Royal Hallamshire Hospital i Sheffield, mars -07. Godkjendt av Pawel Jastreboff himself. • Eksterne kurs som vi henviser pas. til. • Tinnitus mestringskurs

29. 19. Samarbeider sentralen med et Lærings- og mestringssenter (LMS) om kurs for tinnituspasienter? Undersøkelse av tinnitustilbudet ved hørselssentralene

30. 20. Hva slags type kurs er det tale om? • To dagers gruppe-kurs (10-12 deltakere med pårørende). Tverrfaglig undervisning (lege, psykolog, audiograf, Audiopedagog, audiofysiker, NAV Arbeid, HLF)Mestringskurs i tinnitus • Mestringskurs over 2 dager, med lege, audiopedagog, fysioterapeut, psykiatrisk sykepleier el. psykolog, sosionom v. behov, likemenn fra HLFs fylkeslag. For mer informasjon, se www.nlsh.no/horsel. Samarbeider også med opptreningssenter om tinnitusopphold over 14 dager, hvor lege, audiopedagog og audiofysiker fra Hørselssentralen bidrar sammen med likemann fra HLF. • Gruppeopplæring. 28 timer m/6 sammlinger.Tinnituskurs hvor lege, audiograf,fysioterapaut, sosionom og HLF representant holder foredrag. • Tinnituskurs over 3-4 ganger med lege, audiograf, audiopedagog, psykomotorisk fysioterapeut.

31. 21. Hva slags type kurs er det tale om? • Info. kurs. Også egne kurs for yrkesaktive. • Et todagers kurs med gruppeundervisning og samtale mellom 8-12 deltakere. Kurset holdes av LMS sykepleier, lege, audioingeniør (og av og til audiograf), fysioterapeut og HLF's hørselskontakt. • 2 dagers kurs i mestring av tinnitus. • Mestringskurs • Med LMS er det snakk om samarbeid for å opprette kurs

32. 22. Hvilke kontaktrutiner praktiserer dere ift. tinnituspasientenes fastlege? Undersøkelse av tinnitustilbudet ved hørselssentralene

33. 23. Henviser dere tinnituspasienter til opptreningssenter? Undersøkelse av tinnitustilbudet ved hørselssentralene

34. 24. Hva er årsaken til at dere ikke henviser til opptreningssenter? • Det har ikke vært rutine for dette. Har et bra tilbud via Tinnitusklinikk. • Vi har ikke kjenneskap til opptreningssenter.

35. 25. Samarbeider sentralen med HLFs likemenn ift. tinnituspasientene? Undersøkelse av tinnitustilbudet ved hørselssentralene

36. 26. Hva slags samarbeid er det tale om? • Vanligvis gjennom våre to-dagers kurs • Det formaliserte samarbeidet omfatter likemennenes deltakelse på Hørselssentralens mestringskurs (i LMS). I tillegg samarbeid om opptreningsoppholdene ved Nordtun HelseRehab. Også møter/samtaler ved behov, spes. med tinnitus- og Mb. Meniere-kontaktene. • Brukermedvirkning/ HLF`s tinnituskontakt i fylket bidrar ved tinnituskurset.

37. 27. Hvordan er sentralens tilgang på følgende ift. tinnitus? Undersøkelse av tinnitustilbudet ved hørselssentralene

38. 27.1 Teknisk-medisinsk utstyr Undersøkelse av tinnitustilbudet ved hørselssentralene

39. 27.2 Bemanning Undersøkelse av tinnitustilbudet ved hørselssentralene

40. 27.3 Kompetanse Undersøkelse av tinnitustilbudet ved hørselssentralene

41. 27.4 Videre- og etterutdanning Undersøkelse av tinnitustilbudet ved hørselssentralene

42. 28. Mener du at sentralen dekker tinnituspasientenes behov? Undersøkelse av tinnitustilbudet ved hørselssentralene

43. 29. Hvor er etter din vurdering sentralens største forbedringspotensial ift. tinnituspasientene? • Burde ha flere årsverk til å jobbe med denne type pasienter. Er noe kø-tendenser pr. i dag. • Sette av mer ressurser (personell, tid) • Forbedringspotensialet ligger nok i at noen burde ha mer for tinnituspasienter for på den måten å ha muligheten til å bli god på dette tilbudet.Mer utdanning og opplæring vil også være nødvendig • Bedret kompetanse hos fastlegene (forhindre at mange blir kronikere, og sikre at pasienter med behov henvises videre). Øke kvaliteten på tinnitussamtalene for de som går inn i individuelle behandlingsopplegg. • Mestringsaspektet. Råd og veiledning på HA bruken. • Mer kompetanse-etterutdanning. • Redusere ventetiden. Dette jobber vi med, og målet er å komme ned i ca 1 mnd. • Mer teknisk utstyr. Enda mer tid/resurser til rådighet.

44. 30. Hvor er etter din vurdering sentralens største forbedringspotensial ift. tinnituspasientene? • Ansettelse av audiopedagog og arrangere kurs i samarbeid med andre fagpersonell. • Sette av mer tid til samtale med lege. Få mer kunnskap ifh til samtale/veiledning og fagkunnskap. • Kursing og nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling. • Mere bemanning. Videre og etterutdanning. • Mer tid (til samtale) Behov for bedre refusjonsordninger. • Det hadde vært ønskelig å ha kontakt med psykolog eller psykiater for enkelte pasienter som opplever å være sterkt plaget. • Flere stillinger + audiopedagog og audioingeniør slik at vi kunne hatt mulighet til flere mestringskurs. • Kortere ventetid. • Ha oppfølgingskurs, eksterne samarbeidspartnere • Et bedre tilbud i akuttfasen. Flere legetimer vil gi kortere ventetid. • Tid