Deal… or no deal?

2. Deal… or no deal? Kontraktsrett med hovedvekt på kjøpsrett Advokat Møyfrid Hveding

3. Framdriftsplan • Dagens forelesning vil være en gjenomgang av kontraktsretten. • Grunnprinsippene • Problemstillingene • Strukturen

4. Videre • I de følgende forelesningene : • Hovedvekt på kjøpsretten • Innslag av andre tilgrensende kontraktsrettslige emner • Følger langt på vei kjøpslovens disposisjon

5. Hva er kontraktsrett? • Regler om: • Hvordan en avtale kommer i stand • Hvilke virkninger en avtale skal få • Hvem som er bundet av avtaler • Hvilke virkninger brudd på avtalen skal få • Hvordan avtalen skal tolkes • Hvordan avtalen opphører • Hvilken betydning avtalen får

6. Deal – kontrakter i samfunnet Hvor praktisk er egentlig dette? Avtaler bygger samfunnet • Forutsetning for arbeidsdeling – hvem skal gjøre hva? • Sikrer fordelingen – hvem skal ha hva? • Gir forutberegnelighet – hva skal skje?

7. I de dager… litt historikk • Byttehandel • Gamle dagers kjøp og salg • Bytteavtaler = kontraktsrett • Romerretten • Utviklet og formaliserte kontraktsretten • En forutsetning for Romerrikets ekspansjon og velstand • Nær tilknytning til utviklingen av sivilprosess og privatrettslige domstoler

8. Kontraktsrett – avtalerett hva er hva? Begrepene ”avtale” og ”kontrakt” brukes om hverandre • Avtale brukes oftest i muntlige sammenhenger • Kontrakt oppfattes som noe mer formelt • Rettslig er begrepene likestilte Kontraktsrett = Avtalerett + Obligasjonsrett

9. Avtalerett Reglene om hvordan avtaler kommer i stand • Når er det inngått en avtale? • Når er man bundet? • Forskjell på tilbud og avtale • Krav om skriftlighet? • Andre formkrav • Virkning av tvang, svindel, umyndighet etc. • Ugyldighet SOLGT!

10. Obligasjonsrett • Obligasjonsrett omfatter de rettigheter/plikter som oppstår i avtalen/kontrakten • Innhold • Oppfyllelse • Virkning av avtalebrudd

11. Deal? • Avtaler stifter rett • Rettigheter og plikter oppstår for partene i avtalen • En rettighet for A tilsvarer en plikt for B

12. Deal! …når er man bundet? • Er alle avtaler bindende? • I utgangspunktet JA • ”Pacta sunt servanda”

13. Christian V Norske lov av 1687 1Art. En hver er pligtig at efterkomme hvis hand med Mund, Haand og Segl lovet og indgaaet haver. 2Art. Alle Contracter som frivilligen giøris af dennem, der ere Myndige, og komne til deris Lavalder, være sig Kiøb, Sal, Gave, Mageskifte, Pant, Laan, Leje, Forpligter, Forløfter og andet ved hvad Navn det nævnis kand, som ikke er imod Loven, eller Ærbarhed, skulle holdis i alle deris Ord og Puncter, saasom de indgangne ere.

14. De fleste avtaler kan likevel omgjøres • Erstattes med ny avtale • Avtaler kan være ugyldige • Avtaler kan være foreldet • Situasjonen kan ha forandret seg slik at avtalen ikke kan holdes Impossibilium nulla obligatio est

15. Rett eller moral? • Er noen avtaler mer bindende enn andre? • Rettslig bindende • Avtalen kan om nødvendig håndheves ved rettsapparatets hjelp – dom, tvangsfullbyrdelse, namsmann etc. • Moralsk bindende • Løftebrudd kan få konsekvenser for forholdet mellom partene, men kan ikke tvangsgjennomføres med rettsapparatets hjelp

16. Hvordan vet man? • Avtalens art • Noen typer avtaler er aldri ment som noe annet en et uttrykk for partenes intensjoner, og oppfattes uforpliktende fra begge sider. • Vi møtes på cafeen neste søndag… • Vi skal spise lunch sammen hver dag når jeg begynner å studere • Noen typer avtaler lar seg ikke gjennomføre ved tvang • Vi skal alltid elske hverandre… • Vi skal få fire barn…

17. Noen avtaler vil det stride mot ”ærbarhet”, og kan derfor ikke tvangsgjennomføres. Jf. Christian V Norske Lov av 1687 • Prostitusjon • Forbrytelser • Tvangsgifte • Noen avtaler er lovdefinert til ikke å ha rettsvirkning • ”Av Spil og Væddemål opstaar ingen Forpliktelse” Straffelovens ikrafttredelseslov § 12

18. Fortsatt ikke sikker…? • Tilblivelse • Muntlig eller skriftlig? • Etter norsk rett er en muntlig avtale like bindende som en skriftlig. Så pass deg for hva du sier… • Forskjellen er at det er mye lettere å bevise hva som er avtalt dersom detgjøres skriftlig

19. Vitner • Noen avtaleformer krever vitner for å være gyldig; f. eks testamente og ektepakt • De fleste avtaler er gyldige også uten vitner, men vitner kan naturligvis være nyttige for å belyse hva partene kan ha ment

20. Usikker fortsatt… • Partenes intensjoner • Var avtalen ment å være bindende? • Hadde partene samme oppfatning av avtaleinngåelsen? • Avtalen rekker i utgangspunktet ikke lenger enn partene hadde ment at den skulle rekke • Hvem har bevisbyrden for hva partene mente? • Hva avgjør dersom partene er uenige?

21. Regler for avtaleinngåelse • Utgangspunktet er full avtalefrihet: • Enhver kan avtale hva han vil med hvem han vil når han vil • Avvik fra dette prinsippet krever lovhjemmel • Utgangspunktet gjelder følgelig på alle områder hvor ikke lovgiver har bestemt noe annet … i svært mange tilfeller har lovgiver bestemt noe annet…

22. Lovregulering – hvorfor? • Lovbeskyttelse for svake kontraktsparter – hovedsakelig forbrukere • Forutsigbarhet – man skal vite hva som kreves og hva man kan forvente når man inngår en avtale • Ressursbesparende – den enkelte trenger ikke trippelsjekke alt i avtalen av redsel for å bli lurt, fordi det finnes lover som regulerer forholdet.

23. Lovregulering • Avtaleloven av 1918 • Dette er hovedloven for avtaler. Den gir regler for inngåelse av avtaler, fullmakter og ugyldighet av avtaler • Generelle regler som gjelder for alle typer avtaler innenfor formueretten

24. Må vike for den spesielle avtaleretten i andre lover • Supplerer annen lov eller avtale hvor disse er uklare • Avtalelovens første kapittel er deklaratorisk, jf. § 1 – det vil si at bestemmelsene kan fravikes ved avtale.

25. Andre sentrale lover • Kjøpsloven • Sammen med avtaleloven regnes dette som den viktigste kontraktsrettslige loven. Gjelder mellom næringsdrivende og mellom privatpersoner, men ikke hvor kjøper er privatperson og selger næringsdrivende

26. Forbrukerkjøpsloven • Brukes når kjøperen er privatperson. Gir bedre rettigheter for kjøper enn etter kjøpsloven

27. Håndverkertjenesteloven • Dette er også en forbrukerlov. • Gjelder ved kjøp av håndverkertjenester. • Finnes ingen tilsvarende lov for næringsdrivende

28. Avhendingslova • Gjelder ved kjøp og salg av bolig • Enda en forbrukerlov, men i motsetning til de andre gjelder denne også hvor begge parter er forbrukere

29. Bustadoppføringslova • Gjelder avtaler om oppføring av bolig, hvor byggherre er forbruker

30. Hva med de næringsdrivende? • De fleste avtalerettslige lovene gjelder forbrukere/privatpersoner • Svakeste part i de fleste avtaleforhold • Ikke profesjonell kunnskap om fagfeltene • Mindre mulighet til å påvirke avtaler • Mindre mulighet til å tåle et tap hvis avtalen ikke faller ut i deres favør

31. Lovgiver har ment at forbrukerne hadde større behov for beskyttelse, og har uttrykt dette gjennom en rekke forbrukervennlige kontraktsrettslige lover. • Næringsdrivende er i langt større grad overlatt til seg selv, og forventes å kunne ta vare på egne interesser i en kontraktsforhandling.

32. … ikke helt overlatt til seg selv… • Sikkerhetsventil i avtalelovens ugyldighetskapittel • Skal sikre mot urimelige avtaler, tvang , svik, utnyttelse etc.

33. Tolkning • En avtale kan være rettslig bindende selv om den gjelder så små verdier eller så ubetydelige ting at ingen av avtalepartene anser det hensiktsmessig å be om rettsapparatets hjelp for å få den fullbyrdet • For å være sikker på om en avtale er rettslig bindende må avtalen tolkes

34. Ulovfestet rett tas med i tolkningen • Sedvane • Kutymer • Preseptorisk lovgivning kan være avgjørende for avtalen, selv om selve avtaleinngåelsen ikke blir regulert

36. Nødvendig å • …vite hva som ligger i avtalen • For å kunne vite om partene har oppfylt sine forpliktelser i henhold til avtalen

37. Tolkning • Hva sier avtalen? • Hvilke konsekvenser får dette? • Stemmer dette med det som var avtalt; avtalens formål? • Hvordan harmonerer dette med preseptorisk lovgivning?

38. Avtalen kan se forskjellig ut alt etter hvilket ståsted man har. • Uenighet skyldes ikke nødvendigvis ond vilje fra den ene parten

39. Mer om avtaleinngåelse- Tilbud • Svar på etterspørsel • Konkret etterspørsel • Generelt behov • Kommer ofte uoppfordret • Dekker antatt behov • Skaper behov • Reguleres av markedsføringsloven

40. Bindende tilbud? • Tilbud fra næringsdrivende må følge markedsføringslovens og konkurranselovens regler • Forutsetning at tilbud er bindende for tilbyderen • Dersom man tilbyr en bestemt vare eller tjeneste må man kunne levere i henhold til det som er tilbudt • Straffeansvar for villedende markedsføring

42. Tilbud regnes for å være bindende når det er kommet til mottakerens kunnskap • Før dette kan tilbudet fritt trekkes tilbakeAvtaleloven § 7

44. Aksept • Ensidige løfter trenger ikke aksept • For flersidige avtaler er ikke bindende avtale inngått før tilbudet er akseptert Tilbud + aksept = bindende avtale

45. Hva er aksept? • Et uttrykk for at man ønsker å være bundet i henhold til det tilbudet som er fremsatt • I de fleste tilfeller er det lett å vite om et tilbud er akseptert • Takker ja til tilbudet, skriftlig eller muntlig • Tar med varen til kassen for å betale • Trykker ja på spørsmålet om man aksepterer betingelsene for kjøp på internett • Legger penger på parkeringsautomaten • Tar tingen i bruk • Handler i henhold til det tilbudet som er gitt

46. Avtale! Dersom tilbud og aksept stemmer overens så har man en bindende avtale, og da er begge parter bundet