1 / 11

Fosforprosjektet Vestre Vansjø

Fosforprosjektet Vestre Vansjø. Hvorfor Fosforprosjekt?. Vannkvaliteten i vestre Vansjø er svært dårlig på grunn av vekst av giftige blågrønnalger Innsjøen er drikkevannskilde for 60.000 mennesker og er et viktig rekerasjonsområde i regionen.

vianca
Download Presentation

Fosforprosjektet Vestre Vansjø

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Fosforprosjektet Vestre Vansjø Forsøksringen SørØst

  2. Forsøksringen SørØst Hvorfor Fosforprosjekt? Vannkvaliteten i vestre Vansjø er svært dårlig på grunn av vekst av giftige blågrønnalger Innsjøen er drikkevannskilde for 60.000 mennesker og er et viktig rekerasjonsområde i regionen. I 2005 ble det klart at i nedre del av vassdraget (Vestre Vansjø), er tilførslene fra jordbruket mye større enn hva man tidligere hadde beregnet, og det ble bestemt at det måtte gjøres en målrettet ekstra innsats i denne delen av vassdraget. Området har en betydelig grønnsaks- og potetproduksjon som gir ekstra utfordringer, fordi dette er kulturer som krever mye fosfor, og som over tid har gitt en fosforrik jord.

  3. Forsøksringen SørØst Handlingsplan for Vestre Vansjø • Tiltak for å minske fosfortap: • Dyrkere inngår kontrakt • Red. gjødsling med P og bruk av husdyrgjødsel • Jordarbeiding • Miljøplan, jordprøver og driftsjournal • Buffersoner mot åpent vann • Fangdammer dersom anbefalt • Poteter og grønnsaker: Inntil 5% av arealet kan brukes til storskalaforsøk med reduert P-gjødsling. • http://www.bioforsk.no/ikbViewer/Content/51280/Tiltaksprosjekt_beskrivelse.pdf

  4. Forsøksringen SørØst Forsøk med Fosforgjødsling til grønnsaker. • Hodekål Industri (0, 1.5, 3, 4.5, 6 kg P og 3 kg fullgj) • Gulrot (0,1.5, 3, 4.5, 6 kg P og 4,5 kg fullgj) • Løk • Tilføringsmåter, setteavstand og dypping • Frilandsagurk; startgjødsling (dypping)

  5. Forsøksringen SørØst Industrikål (hvit) 2005 - 2008 • I forsøk: 0; 1.5; 3; 4.5 og 6 kg P + 3 kg P som fullgjødsel. • Normtallene for fosforgjødsling til hodekål bør fortsatt vært 3,0 kg ved normale P-AL tall i jorda, men kan i mange tilfeller være aktuelt med en nedjustering til 2,0-2,5 kg pr. dekar på jord som inneholder mye fosfor. Minimums-gjødslinga bør være 1,0-1,5 kg pr. dekar. • Dyrking av kålvekster med et minimum av fosforgjødsling vil være den mest effektive måten å ’tappe’ jorda for fosforreserver. • Kan anta at tilsvarende er aktuelt også for andre kålvekster. (Forsøk i Parel sommerkål i 09)

  6. Forsøksringen SørØst Gulrot 2008 • Resultatet fra SørØst avviker i forhold til to andre felt der det ikke var avlingsutslag for å gi mer enn 1,5 kg P/daa (P-AL?) • Uten fosfortilføring har P-Al tallene gått ned ca. 0,5 enheter • Der en ga de minste mengdene fosfor har en registert en svak nedgang. • Flere forsøk i 2009.

  7. Forsøksringen SørØst LØK tilføringsmåter 2006-2008 • Stripegjødsling har bidratt til større andel stor løk (økonomisk mer gunstig) • Fosforgjødsling påskynder vekst og modning • Stripegjødsling gir tidligere modning av løken enn breigjødsling • I enkeltfelt er det oppnådd opp til 20 % meravling ved stripegjødsling kontra breigjødsling. • Reduserte normer i løk; En kan konkludere med at en kan redusere fosforgjødslingen i forhold til norm med et par kg uten at det går utover avling ved høye P-AL tall.

  8. Forsøksringen SørØst LØK Dypping 2008 • Kan dypping av setteløk i en gjødselblanding før setting gi en ”nistepakke” som fører til bedre etablering og vekst den første delen av veksttida? • LØK, dypping: 1,5 og 4,5 kg P i grunngjødsel + 2% Superba rød eller 2% Seniphos. • Ikke sikre forskjeller (P-AL på rundt 30) • Felt i 2009.

  9. Forsøksringen SørØst LØK setteavstand 2008 • I ”fosforgjødsling og tilføringsmåter til kepaløk” har det vist at det kan være store utslag for fosforgjødsling i sortering stor løk. • Kan vi kompensere økende antall middels løk ved redusert p-gjødsling ved å redusere plantetallet? • LØK, avstand: 1,5 og 4,5 kg P i grunngjødsling på 35’, 40’ og 45’ løk/daa. • Redusert plantetall gir 10-15 prosent mer stor løk • Utslag for 4,5 kg P pr daa i forhold til 1,5 kg. • Sikker økning i antall løk 50-70 med økt plantetall – sikker red i gramvekt på løken med økt plantetall • Felt i 2009.

  10. Forsøksringen SørØst Frilandsagurk 2008 • Kan en redusere P-gjødslinga til frilandsagurk uten at det går ut over avlinga? • Kan en gi plantene en ”niste” i jordklumpen før utplanting og dermed redusere fosforgjødslinga gjennom jorda? 1,2 og 3,7 kg P + ikkestart, Seniphos ( 10,3%) og Opti-start (23%) • Ut fra dette ene forsøket kan det ikke konkluderes med at startgjødsling kan erstatte fosforgjødsling gjennom jorda, men trolig vil startgjødsling kunne bidra positivt til en god start og dermed også muligheter for et bedre opptak av fosforet som finnes i jorda.

  11. Forsøksringen SørØst Bondebladet 29. oktober 2009

More Related