Energisituasjonen i Norge idag

1. Energisituasjonen i Norge idag Gruppe F1-10-06

2. F1-10-06 • Hvem er vi • Problemformulering • Målsetning • Datainnsamling

3. Vannkraft • Vannkraft er den desidert viktigste kilden til energiproduksjon i Norge i dag. • Total produksjonskapasitet for vannkraft er i dag om lag 27 600 MW • Det er beregnet i 1 januar 2006 at den norske vannkraftpotensialet var 205 TW/år. • I et vannkraftverk passerer vannet en turbin som produserer elektrisitet og utnytter dermed energien i vannfallet.

4. Vannkraft • Produksjon av elektrisitet fra vannkraft er en ren form for energiproduksjonlikevel har produksjonen store miljøkonsekvenser

5. Gasskraft • Gasskraftverk brukes ofte som en generell betegnelse på kraftverk der naturgass benyttes til produksjon av elektrisitet og eventuelt varme. • I Norge er det generelt begrensede muligheter for å utnytte varme fra kraft­produksjon til fjernvarme fordi for å få full utnyttelse av varmen, fjernvarmenettet må være i områder med høy konsentra­sjon av brukere slik at det kan være lønnsomt.

6. Gasskraft • Det er tre forskjellige selskaper i Norge som har funnet hver sin løsning for CO2-frie gasskraft.

7. Vindkraft • Vindkraft er en av de mest miljøvennlige energiformene som eksisterer for storskala energiproduksjon. • Produksjonen er avhengig av vind, derfor vindkraft kan bare dekke en viss del av kraftforsyningen. • I 2005 var det installert ca. 280 MW vindkraft i Norgesom utgjør en produksjonskapasitet på om lag 0,85 TWh, tilsvarende elektrisitetsforbruket til om lag 40 000 husstander.

8. Vindkraft • Produksjonskostnader antas i dag å ligge i overkant av 30 øre/kWh. • I St.meld. nr. 29 (1998–99) Om energipolitikken er det satt som mål å bygge vindkraftanlegg som årlig pro­duserer 3 TWh innen 2010.

9. Bioenergi • Bioenergi er en fornybar energikilde produsert fra planter og trær og annet organiske materialer (biomasse). • Bioenergi utgjør ca. 40 % av Norges totale energibruk. Potensialet for både varme- og kraftproduksjon fra biomasse og avfall er derimot betydelig større.

10. Bioenergi • Alternativt kan man videreforedle det organiske materialet og lage biodiesel og trepellets som kan brukes både til fyring og som energi til transportmidler.

11. Hydrogen • Rent hydrogen er en fargeløs gass og er det enkleste grunnstoffet i naturen. • Hydrogengass er meget brennbar og avgir store mengder varme (energi) når det brenner. • Hydrogen kan fremstilles fra elektrisitet produsert fra fornybare kilder som f.eks. vann- og vindkraft eller fra fossile kilder som f.eks. naturgass med CO2 håndtering.

12. Hydrogen • Hydrogen kan brukes som drivstoff i transportsektoren, noe som kun gir vann som utslipp, eller det kan benyttes til kombinert kraft varme til hus og industri eller til å forsyne bærbar elektronikk. • Dette er en bil av BMW som bruker BMW CleanEnergy system der flytende hydrogen blir fremstilt ved hjelp av solenergi.

13. Tidevannskraft • I tidevannskraft blir energien fra månens gravitasjonskraft utnyttet. Tidevannet produserer energi ved å drive en generator. • Vannets store tetthet, nesten 1 000 ganger større enn luft, gjør at det er mye energi å hente ut av tidevannsstrømmer selv om hastigheten er lav. • Tidevannsenergi er en ny fornybar energikilde som ikke gir bidrag til økt utslipp av drivhusgasser, og det er i dag ingenting som tyder på at denne energiformen vil ha noen negative globale miljøvirkninger.

14. Tidevannskraft • Tegningen viser den undersjøiske mølleparken ved tidevannskraftverket i Kvalsundet i Finnmark.

15. Geotermisk Energi • Geotermisk energi er termisk energi (varme) fra jordens indre og er en av de få energikildene på jorden som ikke opprinnelig kommer fra sola. • Geotermisk varme er fornybar fordi det tar uendelig lang tid å tømme denne kilden. • I dag er det installert 8227 MW som produserer elektrisitet fra geotermisk varme i tillegg til 15.577 MW som produserer varme.

16. Geotermisk Energi • Det er mulig å installere 35.000–72.000 MW med dagens teknologi, men med ny teknologi så kan 65.000–138.000 MW utnyttes til å produsere elektrisitet.

17. Energiforbruket i Norge • Strømforbruk • Andre energiforbruk

18. Strømforbruk • Steg med 2 prosent til 112 TWh

19. Andre energiforbruk • Andre energikilder hadde en svak reduksjon • Dette gjelder f. eks petroleumsprodukter til fyrings- og industriformål

20. Tabell

21. Pris • Strømprisen for husholdninger økte fra 35,2 til 39,7 øre/kWh fra 1. til 2. kvartal i år.

22. Pris på energi: • Hvordanbestemmesprisene? • Er det Monopol ? • Eller skatter og avgifter

23. .Avgifter Kraftpris Nettleie Prisen på strøm består av tre hovedelementer

24. Pris • Engrosmarkedet: • Sluttbrukermarkedet

25. Prisdannelse i elektrisitetsmarkedet • nordisk marked • i nedbør og temperatur påvirker systemet i betydelig grad • . I kraftmarkedet skilles det mellom to ulike typer omsetningsmarkeder

26. Miljø

27. Vannkraft • Byggingen og oppdemningen av vannet er ødeleggende for faunaen der vannmagasinet blir værende. • Myndighetene regulerer vannmagasin og elver gjennom ”manøvreringsreglementet”. • Restvannføringen i elvene er ofte avgjørende for miljøvirkningene av vannkraft. • SINTEF utvikler modellverktøy for å tallfeste miljøvirkningene av vannkraftregulering. • Miljøtilpasset drift kan gjøre vannkraft til en meget miljøvennlige energiform

28. Naturgass • Forbruk av gass til energiformål gir utslipp av CO2 proporsjonalt med forbruksomfang. • CO2 er en klimagass og de negative virkningene avhenger bare av utslippsmengde, ikke av utslippssted. • Omfanget av NOx-utslipp avhenger i hovedsak av forbrenningstemperaturen og av eventuell teknologi for å redusere disse utslippene. • Gasskraft kan for eksempel ha lave NOx-utslipp per nyttbar energienhet.

29. Energiloven av 1990 • Lovarbeidet startet i 1980 med Energilovutvalget. • Opphevelse av energiverkenes monopol til å levere strøm til sluttkunder i eget nett. • Selskapenes plikt til å dekke all energietterspørsel i eget nett ble opphevet. • Levering av strøm forutsetter 2 viktig ledd, selve strømmen og ikke minst linjenettet. • Selskapene må stille kapasitet til rådighet, men nye selskaper betaler leie for bruk av nettet.

30. Forbruksmønster og sparetiltak • Forbruksmønster i husholdningen

31. Forbruk i næringsbygg og industri • Totalt ca.43TWh • 23TWh gikk til oppvarming • Ca. 65% av yrkesbygg har luft eller vannbårne oppvarmingssystemer • Flere installerer bioenergibaserte kjeleanlegg og varmepumper

32. Sparetiltak i husholdningen • Er det mulig å redusere forbruket i eksisterende hus/bygg? • Ja,her er det mange fine tiltak Eksempler: Sparepærer ,sparedusj ,pellets-ovn , varmepumpe og senke rom temperaturen m.m • Luft kort og effektivt • Husk energiklasse A når du kjøper hvitevarer

33. Andre alternativer • Solseller -mest brukt i hytter og fyrlykter • Solfangeranlegg til en villa fra 15-25m2 gir ca.5000-7000kWh/år • Fjernvarme Bare i Oslo reduseres bruken av fyringsolje med 35000 tonn pr.år • Mest hensiktsmessig for næringsbygg,sykehus og lignende.

34. Hva mangler i denne presentasjonen?

35. Kjernekraft

36. ”Uaktuelt med kjernekraftverk”Statsminister Jens Stoltenberg sier det er uaktuelt med kjernekraftverk i Norge.Stortingetsspørretime 26.04.06

37. OppsummeringProduksjonForbrukPrisSparetiltakNy teknologi

38. Konklusjon • Vi har et sterkt økende forbruk • Vi må ha større fokus på sparetiltak • Vi må utvikle ny teknologi som er rimelig og lite forurensende • Vi er blant de nasjoner i verden som bruker mest strøm • Energipolitiske utfordringer kommer til å prege samfunnsdebatten i stor grad i fremtiden • Og ikke minst, politikk og vitenskap er ikke det samme. Hvem skal legge premissene?

39. Takk for oppmerksomheten!