Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. – 21. april 2006

1. Den systemteoretiske analysemodellenLevanger 20. – 21. april 2006 Torunn Tinnesand lp-modellenlæringsmiljø og pedagogisk analyse

2. Analysedel Formulering av utfordringer, tema eller problem Målformulering Innhenting av informasjon Analyse og refleksjon • Strategi og tiltaksdel Utvikling av strategier og tiltak Gjennomføring av valgte strategier Evaluering Revidering

3. Formulering av utfordringer, • tema eller problemer • Hva kan kalles en utfordring, • et tema eller et problem? • Hvordan velger gruppa saker? • Hva vet vi om saken, og hvordan forstår vi det? • Fokus på lærer-, elev-, klasse- eller skolenivå? • Avgrensning av utfordring

4. Målformulering Åpne målformuleringer Lukkede målformuleringer Retningsgivende Sterkt styrende Humanistisk teori - Sosial-interaksjonistisk teori- Atferdsteori Holdningsmål Ferdigsmål Kunnskapsmål * Målformuleringer må tilpasses forståelse av saken

5. Eksempel på målformuleringer: • Målet for arbeidet er å forberede et samarbeidsmøte • med foreldrene til Lars, for å få en felles forståelse og strategi for å hjelpe Lars til bedre innsats med skolearbeidet. • Målet for arbeidet er at Lars ikke skal forstyrre undervisningen. • Målet for arbeidet er å stimulere Lars sin lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet (Læringsplakaten pkt. 2). • Målet for arbeidet er at Lars utvikler grunnleggende ferdigheter iht klassens læreplan.

6. Informasjonsinnhenting • Det er alltid noe vi ikke vet • Legg vekt på positive forhold og mestring • Informasjonsinnhenting ut fra ulike teoretiske perspektiver • Hva, hvem, når, hvor ofte, hvor og hvordan?

7. Metoder for informasjonsinnhenting • Samtale i lærerteam • Elevsamtale/Klassemøter • Foreldresamtale/Foreldremøter • Observasjon • Video i klasserommet • Spørreskjema

8. Eksempel på informasjonsinnhenting: • Det er behov for mer informasjon om situasjonene der Lars sin uro kommer til uttrykk. • Observasjon i klassen. • Fokus på handlingssekvenser – hva skjer i forkant og etterkant? • Fokus på lærerens undervisning og relasjon med elevene • Fokus på regler og regelhåndtering • Samtale med Lars. • Hvordan opplever han seg selv i forhold • til medelever, lærer og læringsaktiviteter?

9. Analyse og refleksjon • - Hva vet vi nå? • Ulike perspektiver • Hva bidrar til at problemet opprettholdes? • Sammenhengsirkel • - Trenger vi mer informasjon?

10. Eksempel:Hva vet vi om saken nå? • Fra observasjoner: Reglene i klassen håndheves litt tilfeldig Lars er ivrig og jobber fint i formingstimen, og han er viser stort engasjement i muntlige sammenhenger Han kan mye om ulike temaer, og bidrar aktivt i diskusjoner Han var spesielt urolig i en mattetime. Her kom han ikke i gang med arbeidet. Han fikk mye oppmerksomhet fra medelever når han drev med andre ting enn å jobbe. Lærer korrigerte han høyt, så alle hørte det, men uten at Lars reagerte. • Fra samtalen med Lars: Lars sier han trives godt på skolen og i klassen. Han sier at mange timer er kjedelige, da blir han urolig. Han sier at han ikke skjønner så mye av matte. Han blir sliten når de skal skrive mye. Han synes ikke det er så farlig at han går litt rundt i klasserommet når han blir urolig. Han tror ikke at han forstyrrer noen, og han tror de andre elevene synes det er ok å ha det litt kult, ikke bare jobbe. Han liker ikke å bli kjeftet på, og synes han får mer kjeft enn de andre i klassen. Lars sier at de maser så fælt om lekser hjemme at han gruer seg til å gå hjem fra skolen.

11. Eksempel:Hva bidrar til å opprettholde problemet? Oppgavene er for vanskelige (K) Han er lat og umotivert (I) Lars forstyrrer Undervisningen Undervisningen er ikke tilrettelagt (K) Lars tror ikke han får det til (A) Lars synes det er for mye Mas om lekser hjemme (A) Foreldrene setter for store krav til han (K) Han kan ha spesifikke motoriske vansker? (I) Han er flink til å lære muntlig, og trenger ikke gjøre så mye skriftlig (A)

12. Analyse og refleksjon • Individperspektiv: Må vi undersøke mer angående evt. spesifikke vansker med motorikk, konsentrasjon, fag? • Aktørperspektiv: Lars er ivrig og engasjert i muntlig sammenhenger. Hvordan kan vi utnytte denne sterke siden? Han opplever å få mer kjeft enn andre. Hvordan viser lærer reaksjon på atferd? Han tror ikke han forstyrrer de andre, og tror de synes det er gøy. Hvordan hjelpe Lars å endre virkelighetsoppfatning? • Kontekstuelt perspektiv: I flere fag er undervisning og oppgaver ikke tilpasset Lars sine forutsetninger og motivasjon. Relasjon mellom lærer og foreldre er preget av uenighet og mistillit?. Hjem og skole har ulik forståelse og tilnærming til problemet. • Sannsynlig sammenheng: Tilpasset undervisning, samarbeid hjem/skole, klare mål og forventninger til Lars sin innsats Reaksjon på forstyrring

13. Utvikling av strategier og tiltak • Positivt fokus: hva kan vi få til? • Hva kan vi endre i omgivelsene, og hvordan? • Veisøker velger tiltak og kan begrunne disse valgene • Å velge strategier og tiltak skal være en kunnskapsbasert prosess • Realisering av flere tiltak samtidig • Hvem må informeres og involveres i forbindelse med tiltakene? • Planlegge evaluering: hvem, når og hvordan?

14. Hva skal være i fokus for tiltak og strategier? • Relasjoner mellom voksne og barn/unge • Relasjoner mellom jevnaldrende barn/unge • Regler og håndhevelse av regler • Voksnes evne til å lede opplæring • Opplæringens innhold og arbeidsmåter, samt differensiering av undervisning • Samarbeid med foreldre • Virkelighetsoppfatninger og verdier hos voksne • Motivasjon, mestring, utfordringer og krav til barn og unge • Bruk av ulike former for oppmuntring av prososial atferd

15. Eksempel på tiltak • Bedre differensiering og tilpasning av undervisningen • Klassemøter • Regler og håndhevelse • Ros og anerkjennelse • Samarbeid med foreldre

16. Gjennomføring av tiltak og strategier • Fra ord til handling er krevende! • Sosiale systemer viser ofte motstand mot endring • Lojal oppfølging det som ble bestemt • Alle involverte må dra i samme retning • Systematisk gjennomføring • Dokumentere både gjennomføring og effekt

17. Evaluering • Har alle tiltakene blitt gjennomført? • Er de gjennomført kontinuerlig og systematisk? • Hvilke faktorer har evt. hindret gjennomføring? • Har utfordringer/problemer blitt redusert? • I hvilken grad er målene blitt oppfylt? • Er strategiene og tiltakene hensiktsmessige i forhold til påvirkningsfaktorene?

18. Revidering • Konklusjoner i evalueringen avgjør hvilke faser som må revideres • Er ny analyse nødvendig? • Er det noen kjente faktorer som har hindret gjennomføring av tiltak?