1 / 16

Marine naturtyper og fremmede arter. Spennede funn i Oslofjorden

Marine naturtyper og fremmede arter. Spennede funn i Oslofjorden. Torjan Bodvin, Frithjof Moy, Tone Falkenhaug og Anders Jelmert. Kartlegging av marine naturtyper.

will
Download Presentation

Marine naturtyper og fremmede arter. Spennede funn i Oslofjorden

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Marine naturtyper og fremmede arter. Spennede funn i Oslofjorden Torjan Bodvin, Frithjof Moy, Tone Falkenhaug og Anders Jelmert

  2. Kartlegging av marine naturtyper • Ledes av DN, Fiskeridirektoratet , Klif og Forsvarsbygg. Stor regional og lokal aktivitet i gjennomføring av naturtypekartleggingen. Et tett samarbeid mellom faginstituttene og forvaltning • Regionale grupper: Fylkesmannen, Fiskeridirektoratet, Fylkeskommunen, kommunene • Havforskningsinstituttet, NIVA og NGU har det faglige ansvaret

  3. Kartlegging av marine naturtyper • Arbeidet er er organisert etter naturtyper og utvalgte arter beskrevet i DN-håndbok nr 19 rev. 2007 • Spesielle naturtyper • Større tareskogforekomster I01 • Sterke tidevannsstrømmer I02 • Fjorder med naturlig lavt oksygeninnhold i bunnvannet I03 • Spesielt dype fjordområder I04 • Poller I05 • Littoralbassenger I06 • Israndsavsetninger I07 • Bløtbunnsområder i strandsonen I08 • Løstliggende kalkalger I10 • Korallforekomster I09 • Ålegrasenger og andre undervannsenger I11 • Skjellsandforekomster I12 • Nøkkelområder for spesielle arter og bestander • Østersforekomster I13 • Større kamskjellforekomster I14 • Gyteområder for fisk

  4. Ålegressenger • Marine blomsterplante, undervannsenger i grunne områder. Viktig funksjon somoppvekst- og beiteområde for fisk m.fl. • Trusler er fysiske inngrep i strandsonen, mudring, eutrofiering, bl.a. • Kartlegges i felt med utgangspunkt i modellkartog intervju med fiskere/andre kjentfolk • Kartleggingen utført av HI i Ytre Oslofjord • Nasjonal handlingsplan under utarbeidelse av NIVA og Havforskningsinstituttet • Nedre voksedyp for ålegresser felles nordisk vanndirektiv-parameter

  5. Marine karplanter i Ytre Oslofjord Akstusenblad

  6. Flatøsters (Ostrea edulis L.) • Rødlistet både i Norge og i resten av Europa, både som art og biotop • Funn både i Østfold, Vestfold og Telemark, men generelt lave tettheter. • Høy dødelighet etter vinteren 2009/2010 i 0-1 m dyp • Trusler: Forurensning og fysiske inngrep samt konkuranse fra Stillehavsøsters • Utkast til nasjonal handlingsplan utarbeidet av Havforskningsinstituttet • Foreslått som utvalgt art/naturtype

  7. Kinesisk ullhårskrabbe (Eriocheir sinensis)

  8. Juvenile krabber på vandring ved Geesthacht, Hamburg i 1998 Foto: Stephan Gollasch

  9. Ullhårskrabbens biologi og adferd • Introdusert fra Nord-Kina til Europa (Tyskland) ca 1910. Noen individer (hunnkrabber med rogn) funnet i utløpet av Glomma siden 1977. Funn i Drammensfjorden i 2010. • Kan oppnå store tettheter, i tyske elver er det vist at den da kan ha store effekter på fiskebestander, fisket og habitatet i elva. Kan vandre mellom saltvann og ferskvann men lever for det meste i ferskvann. • De økologiske konsekvensene er betydelige: krabben graver hull i bredden av elver og estuarier, og har flere steder forårsaket erosjon. • Ullhåndkrabben påvirker opprinnelige arter svært negativt, den er svært konkurransedyktig. Lokalt har massevandrende individer blokkert vannveier, drikkevannsinntak og vannkraftturbiner.

  10. Stillehavsøsters (Crassostrea gigas)

  11. Flatøsters og stillehavsøsters på samme lokalitet – hva så?

  12. Østersbanker – ikke alltid av det gode?

  13. Ny ribbemanet i norske farvann - Mnemiopsis leidyi • Observert i Oslofjordallerede i 2005 (basertpåfoto: Oliveira, 2007) • Observert (tilfeldig) i feltprøver fra Kattegat i sept/okt 2006 • Funnet igjen i prøver langs Sveriges vestkyst okt. og nov. 2006 • Observert i norske farvann nov/des 2006 (Hvaler-Bergen) • Store tettheter langs sørlands-vestlands kysten hver sensommer/høst fra 2007 - Foto: Erling Svendsen

  14. Potensielle predatorer i nordiske farvann Agurkmaneter Kompassmanet Chrysaorahyoscella Beroecucumis Brennmanet Cyaneacapillata Beroegracilis

  15. Japansk drivtang - Sargassum muticum Funnet fastsittende i Norge i 1988. Rask vekst og danner ofte tette ”skoger” i grunne viker og sund. Kan spre seg ved drift av fragmenter. Algen finnes ofte på lokaliteter der sukkertaren tidligere dominerte, men synes kun å utnytte ledig plass, ikke å fortrenge sukkertaren. Foto: Jan Ruenes Foto: Mette Eilertsen

  16. Tøffelsnegl - Crepidula fornicata (østerspest) Næringskonkurrent for skjell. Tøffelsnegler fester seg på skallet til skjellet og sitter der og filtrerer vannet. Etter hvert setter flere tøffelsnegler seg oppå hverandre. Sneglen er protandrisk hermafroditt, de som sitter øverst, er hanner, de eldre, som sitter underst, har blitt hunner. Tøffelsnegl er en amerikansk art som er innført til Europa med amerikansk østers, og er nå ikke sjelden langs kysten av Sør-Norge.

More Related