280 likes | 342 Views
Er lovgrunnlaget tilpassa eller til hinder for lokal verdiskaping?. Hardingtinget, Ulvik – 13. januar 2011 Stein Erik Stinessen Mari Kjellevold Brygfjeld ses@lundogco.no mkb@lundogco.no.
E N D
Er lovgrunnlaget tilpassa eller til hinder for lokal verdiskaping? Hardingtinget, Ulvik – 13. januar 2011 Stein Erik Stinessen Mari Kjellevold Brygfjeld ses@lundogco.no mkb@lundogco.no
”Vasskraft og vindkraft er høgaktuelt, og norske kommunar leverer råvara. Ei utrygg forretning, meiner advokatane. Mens verda går vidare står lovar og reglar stille” - Nationen, 17. desember 2010
Ny (vann)kraftepoke – satsing på fornybar energi 2001 – slutt på vannkraft-utbygging 2003 – småkraft redder Norge Våren 2001 – supplering av verneplan for vassdrag 2010 –fornybardirektivet og grønne sertifikater
Tema for foredraget • Ingen utbygging uten lokal aksept • Hvor går inntektene fra fornybar kraftproduksjon? • Nye utbyggingsplaner i Hardangerregionen • Ny politikk og ny teknologi – gammel juss?
Vannressursloven § 25 ”Konsesjon kan bare gis hvis fordelene ved tiltaket overstiger skader og ulemper for allmenne og private interesser som blir berørt i vassdraget eller nedbørfeltet. Når et tiltak er av varig karakter eller av andre grunner kan få mer langsiktige virkninger, skal kravet i første ledd være oppfylt på lengre sikt.”
Vassdrags- og energirett (2002) ”Mener vedkommende distrikt at utbygging ikke er ønskelig, vil dette i praksis være avgjørende; de sentrale myndigheter og Stortinget er varsomme med å beslutte utbygging dersom distriktet er i mot”
Statkraft (2010) ”Utbygging av pumpekraft vil ha miljøkonsekvenser for de områdene som blir berørt. For Statkraft er det ikke aktuelt å bygge ut slike prosjekter uten lokal støtte og et grundig bilde av konsekvensene for lokale miljøforhold”
Hvor går inntektene fra fornybar produksjon? ”Hver enkelt har rett til fruktene av sitt arbeid, men ikke til verdien av naturressursene. De tilhører samfunnet.” – Henry George (1839-1897)
Utvalgte utbyggingsplaner • Fem større utbygginger: • Tokagjelet kraftverk, 81 GWh, Fjellkraft AS (Kvam) • Øystese kraftverk, 63 GWh, Øystese kraft SUS (Kvam) • Ringedalen kraftverk, 56 GWh, AS Tyssefaldene (Odda) • Vossadalsvatn (overføring), 43 GWh, BKK (Kvam) • Viemyr – Austdøla, 36 GWh, Statkraft (Ulvik)
Utvalgte utbyggingsplaner • Ca. 30 søknader om småkraftutbygging i Hardangerregionen • Småkraft AS • 10 planer om utbygging • Totalt ca. 151 GWh • Granvin, Kvam, Odda (5), Ullensvang (3)
Naturmangfoldloven § 10 ”En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for” • Kommunen må vurdere den samlede belastningen av alle planlagte inngrep
Ny politikk og ny teknologi – gammel juss? ”Lovverket som vart etablert for 100 år sidan, i vasskrafta sin barndom, er eit vesentleg meir politisk gjennomarbeidd lovverk for si tid enn det vi har i dag. Viss ikkje dagens politikarar gjer noko med energilovverket, gjer dei seg skuldige i overgrep mot norske distriktskommunar”
Utbygginger 1909 -1990 Dagens utbygginger Elvekraftverk og småkraftverk Effekt- og pumpekraftverk Markedsstyrt produksjon Klimahensyn bestemmende for energipolitikken Bedriftsøkonomiske hensyn avgjør utbyggingsplan Hele Norden (og Europa) – ett kraftmarked Ingen lokale fortrinn • Store reguleringsanlegg • Lagring sommer – produksjon vinter • Kraft til lokal industri • Konsesjonær bygger landet • Samfunnskontrakt mellom storsamfunnet og distrikt • Lokal oppdekningsplikt
Konsesjonsavgifter og konsesjonskraft • Konsesjonsregelverket er tilpasset gårsdagens kraftanlegg og drift • Beregningsgrunnlaget innvunnet kraftøkning har gått ut på dato • Kraftverkenes verdi knyttes mer til effekt enn energi • Fleste utbygginger skjer etter vannressursloven
Naturressursskatt • ”Naturressursskatten er uavhengig av kraftanleggets lønnsomhet og gir et stabilt skatteproveny til kommuner” • Stabil synkende inntekt • Avhengig av kraftverkets produksjon • Ullensvang • I dag 4 631 000 kr • Hvis indeksjustert 6 104 500 kr
Ny energilovgivning – grønne sertifikater • Norsk-Svensk sertifikatordning som incentiv for ny fornybar kraft • Ambisjonsnivå: 26,4 TWh innen 2035 • Følger av EUs fornybardirektiv og 20-20-20 • Sertifikatordningen gir en merverdi for ny vannkraft • Ressurskommunene ikke hensyntatt
Refleksjon • Vertskommunenes stilling er svekket i et nytt energi-Norge, verken gjeldende ordninger eller ny lovgivning gir vertskommuner et rimelig vederlag • Liten politisk bevissthet om ubalansen i dagen samfunnskontrakt
Men… • Hardanger-saken har økt forståelsen om naturverdienes lokale tilhørighet og energipolitikkens bakside Lokalpolitisk aktivitet nytter!
www.lvk.no Takk for oppmerksomheten